Åpningsfest for Gaustadbekken

Foto av Gaustadbekken og glade elvevenner
Glade elvevenner ved Gaustadbekken. Fra v.: Kari Dogger (Frognerelven), Ida Fossum Tønnessen (Mærradalsbekken), Trine Johnsen (Ljanselva), Ellen B-I Jacobsen (Mærradalsbekken), Per Østvold (leder for Oslo Elveforum), Øyvind Fjeld (Frognerelven) og Leif Bertnes (Ljanselva)

Gjenåpning av Gaustadbekken ble markert fredag 10. november.  Mange elvevenner, representanter for kommunale etater og
prosjektledere hadde møtt opp i Forskningsparkens lokaler på Blindern for å feire gjenåpningen med taler, blomsteroverrekkelser og bespisning.

Unni Eriksen fikk blomster som takk for sin innsats.
Unni Eriksen fikk blomster som takk for sin innsats.

Unni Eriksen, rådgiver i Oslo Elveforum, var en av talerne. Sammen med Oslo Elveforums første leder, Sigurd Tønsberg, var hun en av pådriverne for gjenåpning av Gaustadbekken.

 

Fanesak

Tharan Fergus, prosjektutvikler for Vann i by i Vann- og avløpsetaten (VAV) ønsket velkommen til feiringen.
Tharan Fergus, prosjektutvikler for Vann i by i Vann- og avløpsetaten (VAV) ønsket velkommen til feiringen.

– Gjenåpning av Oslos elver og bekker er Oslo Elveforums fanesak. I Gaustadbekkdalen var målet å sikre de blågrønne kvalitetene og en god og miljøvennlig stedsutvikling, sa Eriksen.

Eriksen minnet om at det var grunnstensnedleggelse for Miljøforskningssenteret CIENS i 2004. I forbindelse med dette byggeprosjektet ble planene for uteområdet med gjenåpnet bekk og gang- og sykkelvei et hett tema. Både Oslo Elveforum og Blindern Vel var pådrivere for bekkeåpning. Og etter hvert løsnet det.

Eriksen berømmet det gode samarbeidet med Forskningsparkens daværende direktør, Svenning Torp.

Sigurd Tønsberg

To av Sigurd Tønsbergs barn, Tone og Tormod Tønsberg, deltok på åpningsfesten.
To av Sigurd Tønsbergs barn, Tone og Tormod Tønsberg, deltok på åpningsfesten.

– En vi savner i dag, er Sigurd Tønsberg, som døde i slutten av mai i år, 94 år gammel. Han var en av veteranene i Oslo Elveforum. Og han jobbet spesielt med Frognerelv-vassdraget, som Gaustadbekken er en del av. Sigurd var min gode støttespiller, og han var veldig aktiv i arbeidet i Gaustadbekkdalen. Sigurd var en ressurs vi dro veksel på like til det siste, sa Eriksen.

 

Ros til etatene

En stolt leder i Frognerelvens Venner, Øyvind Fjeld.
En stolt leder i Frognerelvens Venner, Øyvind Fjeld.

Eriksen ga ros til etatene for en flott jobb. – Her har dere levert! Dette kan dere være stolte av! Det er bare noe jeg lurer på. Hva med fiskene. Er det tenkt på dem slik anlegget nå er utformet. Gir vi fiskene en sjanse, spurte Eriksen.

Hun takket også alle sakebehandlerne i Vann- og avløpsetaten og Bymiljøetaten som Oslo Elveforum har samarbeidet med i løpet av alle disse årene.

– Det er hyggelig å kunne si at vi har møtt masse velvilje, positive holdninger og imøtekommenhet hos dere. Bydel Nordre Aker har også gitt oss verdifull støtte underveis, sa Eriksen.

Les hele talen til Unni Eriksen.

Mosegrodde hoder

Påfuglen – med kunstnere fra det store atelierfellesskapet i Oslo sentrum – fikk i oppdrag å lage en utsmykning som også kan bidra til å hindre tagging.
Påfuglen – med kunstnere fra det store atelierfellesskapet i Oslo sentrum – fikk i oppdrag å lage en utsmykning som også kan bidra til å hindre tagging.

Kunstnerkollektivet Påfuglen fikk i oppdrag å engasjere dyktige kunstneretil å pryde en betongvegg langs Gaustadbekken med store tenkere og kjente vitenskapsmenn og -kvinner. Og de fikk  hår og skjegg av levende mose. Ask Rosseland har vært prosjektleder for Påfuglen.

De mosegrodde er fra nord til sør: Albert Einstein, Nelson Mandela, Marie Curie, Nicolas Tesla, Leonardo da Vinci, Steve Jobs, Camilla Collett, Sitting Bull, Fridtjof Nansen, Frida Kahlo, Ole Johan Dahl, Isaac Newton, Gregory Bateson og Stephen Hawking.

Gaustadbekken

Gaustadbekken renner fra Langemyr nordøst for Kringsjå og møter Sognsvannsbekken ved Frøen, der den danner Frognerelva. I den øvre delen mottar bekken vann fra flere mindre tilløp. De fleste er gravd ned. I Gaustadbekkdalen ble bekken gravd ned på 1960-tallet. Det er deler av bekken ved Forskningsparken som nå er gjenåpnet.