Kategoriarkiv: Hovinbekken

Planprogram Schweigaardsgate 35-51

I et brev til Plan- og bygningsetaten (PBE) av 19. september 2017 har Oslo Elveforum uttalt seg om byggeplanene for Schweigaardsgate 35-51. I brevet heter det blant annet:

Det medfører ikke riktighet at et middelaldervannspeil ved Hovinbekkens os «i det alt vesentlige vil bli liggende utenfor planområdet». Verken Oslo Elveforum eller Bydel Gamle Oslo har foreslått å etablere vannspeil utenfor planområdet i forbindelse med utbyggingsplanene for Schweigaards gate 35–51 mfl. Som det fremgår av illustrasjonen på side 5 i Oslo Elveforums uttalelse (dok. 25), ønsker vi at vannspeilet i sin helhet legges innenfor planområdet for Schweigaards gate 35–51 mfl., dvs. der Hovinbekken rant ut i sjøen i middelalderen. Oslo Elveforum kommer ikke til å foreslå noen utvidelse av dette middelaldervannspeilet før jernbanesporene inn mot Oslo S eventuelt senkes eller flyttes en gang langt inn i fremtiden.

Les hele brevet..

KVU Hovinbekken – Årvolldammen

Oslo Elveforum ved Hovinbekkgruppa sendte den 10. november 2016 et merknadsbrev til Oslo kommune om KVU Hovinbekken. I brevet heter det bl.a. at «Hovinbekken er fremdeles den av de ti prioriterte bekkene i byen som er mest lukket og som derfor har størst potensial for åpning. Målet for Hovinbekken er at den blir en sammenhengende blågrønn korridor fra Marka til Fjorden, mest mulig tilgjengelig og integrert i turveinettet og at gjenåpnet bekk i størst mulig grad følger Hovinbekkens historiske løp. Området rundt og ovenfor Årvolldammen ligger spesielt godt til rette for åpning.»

Les hele brevet her: Merknadsbrev om KVU-Hovinbekken 10.11.2016

Hovinbekken

En før og nå-vandring langs det gamle bekkefaret fra fjorden til marka

Av Karsten Sølve Nilsen

Vannveiene har til alle tider vært viktige årer for kulturhistorisk utvikling i landskapene.

For Hovinbekken kan dette spores fra meget tidlig i Oslo-områdets historie. Langs bekken finner vi  gudehov (Hovin) og gårder med norrøne navn (Økern, Hasle), og i senere tid, storindustri med alle teglverkene i leira rundt bekkeleiet. Bekken ga også grunnlag for andre aktiviteter som vi skal komme tilbake til, men først litt om Hovinbekkens plass i Oslos vannveibilde.

På et gammelt elve- og bekkekart for Oslo kan vi finne ca. 70 navn som gjennom tidene har vært i bruk som navn på elver og bekker blant byens beboere. Dette viser at Oslo opprinnelig har vært et område hvor vannveiene i høy grad preget landskapet og hvor vannet var en del av det daglige livet i byen. I dag er det aller meste av vannet borte fra bybildet, delvis fordi det kom i veien for utbyggingen, og også fordi elvene og bekkene ble brukt til kloakkering og ble gravet ned og overlukket. Hvor har det for eksempel blitt av Tøyenbekken ?  Sammen med de fleste av bekkene i det gamle Oslo er den borte og glemt av Oslofolk i dag.

For Hovinbekken gikk det heldigvis ikke fullt så galt. Fra kildene i Årvoll/Grefsen-marka og helt ned til nedre Risløkka ligger den fremdeles åpen i store partier. Men nedenfor ligger den fremdeles i rør. Lukkingen følger stort sett det gamle elveleie, men munningen mot fjorden er avskåret ved Grønlandsleiret og bekken er ført i  rør ut i Akerselva. Heldigvis er det nå håp om at mye av dette kan rettes på, bl. a. i forbindelse med gjenåpning av bekken i skulpturparken på Klosterenga,  i den en nye boligbyen som bygges på Ensjø, og på Teglverkstomta på Hasle.

Les hele artikkelen her