Kategoriarkiv: Hovinbekken

– Hovinbekken må bli den nye Hovinbyens signatur!

Illustrasjon planprogram Ensjø
Redigert illustrasjon fra planprogram Ensjø – Valle Hovin

Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo la i desember 2017 fram Planprogrammet med veiledende plan for offentlige rom (VPOR) for Hasle og Valle Hovin.  Planprogrammet skal gi anbefalinger for bl.a. bystruktur, arealbruk og utnyttelse for etterfølgende detaljplaner.

I en uttalelse til planen datert 12. februar 2018 viser Hovinbekkgruppa til Oslo Elveforums merknader til Strategisk plan for Hovinbyen fra 18 mars 2016. Oslo Elveforum var svært positive til de hovedgrepene som ble lagt i denne planen, med Hovinbekken som et tydelig element gjennom hele området. Ikke minst la planen vekt på Hovinbekken som en sammenhengende blågrønn korridor fra marka til fjorden:

«Hovinbekken skal gjenåpnes og danne en ny byøkologisk korridor mellom Oslofjorden og Lillomarka.»

«Det skal skapes en fullstendig blågrønn forbindelse mellom Marka og Fjorden».

Sidsel Andersen

– Vi følger med spenning det videre arbeidet. Gjenåpning av Hovinbekken i en flott og  tilgjengelig trasé blir en nøkkel for å gjennomføre de gode intensjonene i den strategiske planen for Hovinbyen. Oslo Elveforum gleder seg, sammen med byens befolkning, over at Hovinbekken nå blir åpnet på mange strekninger. Dette blir også lagt merke til langt utover byens grenser.

– Hovinbekken må bli den nye Hovinbyens signatur, avslutter brevet fra Hovinbekkgruppa, som er undertegnet av Sidsel Andersen (bildet).

Les hele brevet fra Hovinbekkgruppa

Saksinnsyn hos PBE 

Hovinbekken bør gjenåpnes i sin historiske trasé fram til strandlinjen år 1300

Illustrasjon Schweigaards

I brev av 5. juni 2017 kom Oslo Elveforum med innspill til oppstart av detaljregulering og forslag til planprogram for Schweigaards gate 35–51 mfl. Sentrale punkter i brevet er bl.a. at:

  • Hovinbekken bør gjenåpnes i sin historiske trasé fram til strandlinjen år 1300 hvor det etableres et middelaldervannspeil
  • Det bør etableres gang- og sykkelforbindelse fra Klosterenga til Akerselva via planområdet
  • En bør prioritere et bredt landskapsrom og et stort vannspeil fremfor høy tomteutnyttelse
  • Planprogrammet bør konsekvensutrede løsninger med vannspeil og redusert bruksareal.

Punktene ble fulgt opp i brev til Plan- og bygnings-etaten (PBE) av 19. september 2017. I brevet konkluderte Oslo Elveforum slik:

  • Ved fastsettelsen av planprogrammet bør PBE legge inn «Etablering av middelaldervannspeil ved Hovinbekkens os» som et eget undertema under «Håndtering av vann», slik både bydelen og vi har bedt om. Føringer må sikre at temaet utredes grundig, og ikke kun i det omfang som forslagsstiller selv anser som relevant.
  • Ved fastsettelsen av planprogrammet bør PBE kreve at det utredes en løsning med ca. 7 000 m2 BRA, slik Oslo Elveforum har bedt om, eventuelt at det også utredes en løsning med ca.
    10 000 m2 BRA. Dette er helt nødvendig for at konsekvensutredningen skal ha noen reell verdi, dvs. for at den kommende plansaken skal bli tilstrekkelig opplyst.

I et brev til Byrådsavdeling for byutvikling datert 5. januar 2018 følges dette ytterligere opp:

  • Oslo Elveforum anmoder Byrådsavdeling for byutvikling om å legge inn undertemaet «Eventuell reetablering av et middelaldervannspeil» som andre undertema under det planfaglige temaet «Håndtering vann» i planprogrammet, dvs. etter undertemaet «Evt. gjenåpning av Hovinbekken».
  • Byrådsavdelingen bør be PBE sikre i planprogrammet at forslagsstiller må konsekvensutrede minst ett alternativ med
    7 000 – 10 000 m2 BRA ny bebyggelse.
  • Oslo Elveforum håper en lykkes med å finne en annen midlertidig tomt for Sentrum brannstasjon enn Schweigaards gate 35–51 mfl.

Les brevet av 5.1.2018

Les brev av 19.9.2017

Les brev av 5.6.2017

Saksinnsyn

 

Planprogram Schweigaardsgate 35-51

I et brev til Plan- og bygningsetaten (PBE) av 19. september 2017 har Oslo Elveforum uttalt seg om byggeplanene for Schweigaardsgate 35-51. I brevet heter det blant annet:

Det medfører ikke riktighet at et middelaldervannspeil ved Hovinbekkens os «i det alt vesentlige vil bli liggende utenfor planområdet». Verken Oslo Elveforum eller Bydel Gamle Oslo har foreslått å etablere vannspeil utenfor planområdet i forbindelse med utbyggingsplanene for Schweigaards gate 35–51 mfl. Som det fremgår av illustrasjonen på side 5 i Oslo Elveforums uttalelse (dok. 25), ønsker vi at vannspeilet i sin helhet legges innenfor planområdet for Schweigaards gate 35–51 mfl., dvs. der Hovinbekken rant ut i sjøen i middelalderen. Oslo Elveforum kommer ikke til å foreslå noen utvidelse av dette middelaldervannspeilet før jernbanesporene inn mot Oslo S eventuelt senkes eller flyttes en gang langt inn i fremtiden.

Les hele brevet..

KVU Hovinbekken – Årvolldammen

Oslo Elveforum ved Hovinbekkgruppa sendte den 10. november 2016 et merknadsbrev til Oslo kommune om KVU Hovinbekken. I brevet heter det bl.a. at «Hovinbekken er fremdeles den av de ti prioriterte bekkene i byen som er mest lukket og som derfor har størst potensial for åpning. Målet for Hovinbekken er at den blir en sammenhengende blågrønn korridor fra Marka til Fjorden, mest mulig tilgjengelig og integrert i turveinettet og at gjenåpnet bekk i størst mulig grad følger Hovinbekkens historiske løp. Området rundt og ovenfor Årvolldammen ligger spesielt godt til rette for åpning.»

Les hele brevet her: Merknadsbrev om KVU-Hovinbekken 10.11.2016

Hovinbekken

En før og nå-vandring langs det gamle bekkefaret fra fjorden til marka

Av Karsten Sølve Nilsen

Vannveiene har til alle tider vært viktige årer for kulturhistorisk utvikling i landskapene.

For Hovinbekken kan dette spores fra meget tidlig i Oslo-områdets historie. Langs bekken finner vi  gudehov (Hovin) og gårder med norrøne navn (Økern, Hasle), og i senere tid, storindustri med alle teglverkene i leira rundt bekkeleiet. Bekken ga også grunnlag for andre aktiviteter som vi skal komme tilbake til, men først litt om Hovinbekkens plass i Oslos vannveibilde.

På et gammelt elve- og bekkekart for Oslo kan vi finne ca. 70 navn som gjennom tidene har vært i bruk som navn på elver og bekker blant byens beboere. Dette viser at Oslo opprinnelig har vært et område hvor vannveiene i høy grad preget landskapet og hvor vannet var en del av det daglige livet i byen. I dag er det aller meste av vannet borte fra bybildet, delvis fordi det kom i veien for utbyggingen, og også fordi elvene og bekkene ble brukt til kloakkering og ble gravet ned og overlukket. Hvor har det for eksempel blitt av Tøyenbekken ?  Sammen med de fleste av bekkene i det gamle Oslo er den borte og glemt av Oslofolk i dag.

For Hovinbekken gikk det heldigvis ikke fullt så galt. Fra kildene i Årvoll/Grefsen-marka og helt ned til nedre Risløkka ligger den fremdeles åpen i store partier. Men nedenfor ligger den fremdeles i rør. Lukkingen følger stort sett det gamle elveleie, men munningen mot fjorden er avskåret ved Grønlandsleiret og bekken er ført i  rør ut i Akerselva. Heldigvis er det nå håp om at mye av dette kan rettes på, bl. a. i forbindelse med gjenåpning av bekken i skulpturparken på Klosterenga,  i den en nye boligbyen som bygges på Ensjø, og på Teglverkstomta på Hasle.

Les hele artikkelen her