Kategoriarkiv: Lysakerelva

– VPOR Lysakerbyen ikke god nok!

Lysakerbyen
Lysakerbyen

 

– Vår hovedkonklusjon at plandokumentet i sin nåværende form er for upålitelig vassdragsfaglig sett til å kunne være retningsgivende for bindende vedtak fra kommunenes side, skriver Lysakervassdragets Venner i et merknadsbrev til Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) Lysakerbyen datert 19. januar.

Lysakervassdragets venner fått ansvar for å gjennomgå planforslaget på vegne av Bærum Elveforum og Oslo Elveforum.

VPOR Lysakerbyen

Bærum og Oslo har i fellesskap utarbeidet en overordnet plan for offentlige rom på Lysaker – Lilleaker, kalt VPOR Lysakerbyen. Planen inngår som en av flere større planer for byutvikling langs fjorden, kalt Fjordbyen vest. VPOR Lysakerbyen er retningsgivende for arealer i begge kommuner og gir et felles overordnet grunnlag for å utvikle området som by, lokalsenter og knutepunkt.

Mangel på innsyn underveis

John Tibballs, styreleder i Lysakervassdragets Venner, har vært elveforumenes saksbehandler.

– Dessverre har det faktum at arbeid har foregått i fellesskap mellom kommunene, blitt brukt som begrunnelse for å unnta planen offentlighet frem til høring, forteller John Tibballs.

– Ved flere anledninger har vi forsøkt å få innsyn i planprosessen. Siden 2015 er det blitt lansert flere nye, omfattende prosjekter og løsningen for Fornebubanen er blitt konkretisert på en måte som totalt har endret forutsetningene for utviklingen av byrommet i det planområdet. At det siden 2015 ikke er blitt innkalt til ny rådslaging med  lokalbefolkningen og interesseorganisasjoner, er en svakhet ved planarbeid som har slått ut i kvaliteten på planen som nå er lagt frem, understreker Tibballs.

Les hele merknadsbrevet fra foreningene.

Planinnsyn.

 

Lysakervassdragets Venner

Lysakervassdragets Venner (LvV) er en medlemsforening i Oslo Elveforum og i Bærum Natur- og friluftsråd.

LvV er en lokal forening som arbeider for å fremme en helhetlig forvaltning av elvene, bekkene og de grønne kantsonene som drenerer mot Lysakerfjord.

Medlemskap koster kr. 150.

Fem gode grunner til å støtte LvV:

  1. Vi kjemper for friområdene langs Lysakerelva, rundt Bogstadvannet og langs Sørkedalselva, og særlig for å få etablert turstier hele veien.
  2. Gjennom Oslo Elveforum og Bærum Natur- og Friluftsråd er vi høringsinstans i plan- og reguleringssaker.
  3. Vi arbeider for en helhetlig forvaltning av hele Lysakervassdraget fra Storflåtan nord i Marka til fjorden for å sikre sunne elver, bekker og vann.
  4. Vi bygger opp og ivaretar en betydelig kunnskap om vassdragets historie, geografi og natur.
  5. Vi samarbeider med kommunene om tiltak for å bedre forvaltning langs vassdraget gjennom hensynsfull regulering, tilsyn og skjøtsel

Støtt oss ved å bli medlem!

Gå til vårt innmeldingsskjema og meld deg inn.

Kontaktperson

Styreleder John Tibballs,
Kvernveien 24A, 0383 Oslo
tlf: 22 52 32 74 – m: 469 24 125
e-post: jetibballs@hotmail.com

e-post:  styret@lvv.no

 

Lysakerelva

Lysakerelva renner fra Bogstadvannet til Lysakerfjorden. Den har fått sitt navn etter gården Lysaker som lå på Bærumssiden ved munningen. Et gammelt navn på elven er Fod eller Fad som betyr gjerde eller grenseskille. Den som i riktig gamle dager ville ferdes enten til Ringerike, Vestlandet eller Nidaros, vadet over Fåd rett ovenfor Granfossen. Etter hvert kom det en bro over Fåd, nemlig Fåbro. Elven har alltid vært en viktig grenseelv og ble fra 1948 grense mellom Oslo og Bærum.

Lysakerelva renner gjennom et terreng som varierer fra rolig morenelandskap via et juv med flere viltre fosser frem til havet i Lysakerfjorden.

Elvas store, men høyst variable, vannføring skyldes et nedbørsfelt som strekker seg forbi Storflåtan nordvest i Marka. Rester etter sag- og møllebruk står ved elvebredden som tause vitner om tiden da vannfallene ble utnyttet industrielt. I dag utgjør kantsonen et friområde på vel 700 mål.

Fordi elva danner Oslos vestgrense mot Bærum langs hele strekningen er forvaltningsansvar delt mellom kommunene.

Du kan lese mer om Lysakerelva i Ida Fossum Tønnessens artikkel i St. Hallvard 2/2009.