Fiskeliv

2021: Bunndyrundersøkelse  i Ljanselva ved Arne Andersen.

2017 og 2015: 25.000 ørretyngel satt ut i Ljanselva og Gjersrudbekken

April 2014: Bunndyrundersøkelse i Ljanselva ved Arne Andersen.

August 2013: Vi søker fylkesmannen om reetablering av ørret i LJANSELVA  – GJERSRUDBEKKEN.

Fylkesmannen gir tillatelse til utsetting av rogn i Ljanselva og Gjersrudbekken.

(2010) Etter søknad fra Miljøprosjekt Ljanselva med bakgrunn i  god sakkyndig innsats fra Hjalmar Eide i Akershus Jeger- og fiskerforening,  gis det nå tillatelse til utsetting av inntil 50 000 rognkorn av sjøørret i Gjersrudbekken. Siktemålet er i følge Fylkesmannen” å øke Ljanselvas produksjon av sjøørret på strekninger som nå er utilgjengelig fra sjøen pga to menneskeskapte vandringshindre for sjøørret”.

(2006) Varsel om biotopjustering i nedre del av Liadalen langs Ljanselva.    Samarbeid med Natur videregående skole.

Helt siden fisketrappen ble bygd øverst i fjellkulverten ved Hallagerbanen i år 2000, har Miljøprosjekt Ljanselva i samarbeid med faglige krefter fulgt fremveksten av fiskelivet i elva. For å sikre en videre positiv utvikling ansees det nå nødvendig med en biotopjustering av elva. Den vil bestå dels i
– uttynning av vegetasjon for å skape mer lys til elva,
– utplassering av greiner og trestammer i elva for å skape skjul for fisken, og dels
– plassering i elva av noen større steiner som vil skape skjul og mer varierte strømforhold.

Natur videregående skole har tilbudt seg å gjøre dette arbeidet gratis (!) som ledd i skolens undervisning. Lektor Johnny Johansen ved skolen (t. 930 68 175) vil stå som faglig ansvarlig sammen med fiskeforsker Bjørn Otto Dønnum, Norges Jeger- og fiskeforbund, Akershus (t. 63 99 82 75). Samtykke er gitt av Friluftsetaten v/Harald Stølan som vil holde nær kontakt under arbeidets gang. Samtykke fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus foreligger i brev 23.11.2006.

Oppstartingen av arbeidet er berammet til torsdag den 30.november 2006 kl. 09.00 med frammøte ved Hallagerbanen. Virksomheten denne første dagen vil bestå i en befaring av hele området oppstrøms fra fisketrappen mot slalåmbakken. Hensikten er å trekke opp retningslinjer for arbeidet i marken. Det vil være adgang for interesserte fra velforening, boligsameie og berørte skoler/bydelsadministrasjoner å møte opp og få orientering om arbeidet.

Biologi

Kartlegging av viltområder langs Ljanselva

Kartlegging og verdirapportering av biologisk mangfold

Geologi

Ljanselvas Opphav og form

Liv i vann / vannmåling

Se kommunal registrering av amfibier.

Se Konduktivitetsmåling 2021-22

Bunndyrundersøkelser: 2014 og 2021

Artsobservasjoner

Artsliste utvidet område 1974-2020 – Artsliste utvalg BR-2000-2020.

Dvergspetten –
antagelig forsvunnet fra Ljanselva. Hvorfor?

Svaret på dette ligger antagelig i dvergspettens vaner og levesett som ikke passer sammen med menneskers ønske om parknatur. Vår minste hakkespett, knapt større enn en spurv, har et nebb som er spesialisert på å hakke i døde og morkne trær, og den finnes bl.a. i elvedaler med stort innslag av løvtrær i alle stadier i livssyklusen. Med en gang man sager ned de døde trærne og rydder opp og brenner det som ikke ser ”pent” ut, blir dette en katastrofe for dvergspetten – og forøvrig også en rekke andre fuglearter.

Problemet oppstår typisk nok i områder som Ljanselven der boligtettheten rundt friområdene fører til et kontinuerlig press på naturen. Som eksempel er det på Sloreåsen nylig hugget ned og ryddet endel trær med forskjellige formål, som f.eks. å lage utsikt eller å opparbeide uteplasser for beboerne. Alt dette er selvsagt gjort i beste hensikt, men de færreste er klar over at akkurat de berørte stedene var hekkeplass for dvergspetten.
Fuglen går nå katastrofalt tilbake på Østlandet, og det er nok på tide med en smule kraftanstrengelse for å redde den naturtypen (habitatet) den er avhengig av. Hvis ikke vil det kanskje gå slik det gjorde med artsfrenden, hvitryggspetten, som man nå regner for utryddet på Østlandet.