Redskapsfabrikken i Nydalen må bevares

Illustrasjon fra planforslaget

I Nydalen ønsker Avantor å omregulere den gamle redskapsfabrikken i Nydalsveien 32 B. Redskapsfabrikken er et bevaringsverdig teglsteinsbygg fra 1876, og et av de siste gjenværende monumenter etter Nydalens stolte industriarv. Dette var opprinnelig en spikerfabrikk, og ble senere ombygd og påbygd med en redskapsfabrikk. Planområdet ligger inntil Akerselva.

Ifølge Avantors planer skal industribygningen i hovedsak bevares, men påbygges med tre boligtårn på 7, 8 og 17 etasjer med ca. 110 leiligheter totalt. I varselet om oppstart av arbeidet med detaljregulering og offentlig ettersyn av forslag til planprogram, skriver arkitektfirmaet COWI AS at «planforslaget vurderes å kunne komme i konflikt med kulturmiljø som er vernet».

Fortsett å lese Redskapsfabrikken i Nydalen må bevares

Byrådet bør forkaste planforslaget for Oslo Plaza

PBE vil tillate et 30 m høyt bygg i sørenden av Vaterlandsparken, kun 6–7 m fra Akerselva (alternativ 2). Utbygger ønsker å bygge dobbelt så høyt (alternativ 1A). Begge alternativene vil skyggelegge Akerselva, Vaterlandsparken og områdene øst for elva i langt større grad og over langt større deler av døgnet enn i dag.

I et felles merknadsbrev av 22. juni 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling om forslaget til detaljregulering for Sonja Henies plass 3 mfl. (Oslo Plaza) anbefaler Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) at byrådet forkaster både forslagsstillers alternativ 1A og PBEs alternativ 2. Konsekvensutredningens alternativ 1B er også helt uakseptabelt, mener de to foreningene.

I et omfattende merknadsbrev heter det blant annet:

«Alle alternativene er i strid med § 13.3 Vassdrag i Kommuneplan 2015 om at «innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp […] bør det ikke oppføres ny bebyggelse, nye anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep». Byrådet bør klargjøre overfor etatene at tilbygg og påbygg til eksisterende bebyggelse er å anse som «ny bebyggelse» […], ikke som gammel bebyggelse.»

I brevet heter det videre at foreslått bebyggelse ut mot Akerselva vil danne «en dominerende vegg i Vaterlandsparken som svekker byrommets kvaliteter og reduserer utsynet mot sør», og at «vind- og solforholdene forverres radikalt med planforslaget».

Les hele merknadsbrevet

Saksinnsyn

Les også merknadsbrev av 5. mai 2015

Les også merknadsbrev av 20.4.2016

Les også merknadsbrev av 18.10.2016

– Trikkeholdeplassen mellom Olaf Ryes plass og Nybrua må beholdes

Illustrasjon i planforslaget

Plan- og bygningsetaten har sendt Bymiljøetatens forslag om å omregulere Thorvald Meyers gate til kollektivgate og Grüners gate til gatetun/gågate ut på høring. Hensikten med planforslaget er å sikre bedre fremkommelighet for trikk og bedre forhold for gående og byliv. Bymiljøetaten foreslår å legge ned Schous plass holdeplass, mens Plan- og bygningsetaten anbefaler at holdeplassen opprettholdes.

I et felles merknadsbrev fra Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) til forslaget, kommenterer de to foreningene Bymiljøetatens forslag om å legge ned trikkeholdeplassen på Schous plass:

«Det bør fortsatt være en trikkeholdeplass mellom Olaf Ryes plass og Nybrua, enten på Schous plass som i dag, eller rett sør for Korsgata hvor gatetverrsnittet i Thorvald Meyers gate er bredere. For personer som er dårlige til bens, er det helt avgjørende at trikkeholdeplassen beholdes. Jf. at byrådet våren 2017 bestemte seg for å gjenåpne Jomfrubråten holdeplass til tross for at Ruters målinger viste at det i gjennomsnitt kun var 1,8 reisende til/fra Jomfrubråten pr. avgang. Begrunnelsen var at Oslo skal være en eldrevennlig by. Passasjergrunnlaget er langt større rundt Schous plass på Grünerløkka, og også her er det mange eldre som er avhengige av trikken.»

– Det er på høy tid at gjenåpning av Torshovbekken settes på dagsordenen

De to foreningene synes det er beklagelig at gjenåpning av Torshovbekken fra Schous plass til Akerselva ikke utredes i tilknytning til denne plansaken, og viser til at Torshovbekken er den av sidebekkene til byens ti elver som det er aller viktigst å gjenåpne:

«Det er på høy tid at etatene setter gjenåpning av Torshovbekken på dagsordenen. At bekken ikke går i en egen overvannsledning, men i felles ledning med spillvann (AF-ledning), bør ikke stoppe en realisering av dette viktige gjenåpningsprosjektet. PBE, BYM og VAV bør utarbeide en strategi for gjenåpning av Torshovbekken og andre bekkestrekninger der vannet i dag går i AF-ledninger. En bør vurdere å fremskynde en separering av hele eller deler av avløpsnettet langs Torshovbekken, slik at mesteparten av overvannet kan ledes til en gjenåpnet bekk og ikke lenger belaste avløpsnettet.»

Les hele merknadsbrevet

Les mer om reguleringsforslaget

Torshovbekken bør gjenåpnes fra Schous plass til Nybrua

– Almetrærne i Sannergata 1-3 trenger en luftsikringsplan

På grunn av feil opplysninger om bruttoareal og høydeangivelser i tidligere utsendte høringsdokumenter, har planforslaget for Sannergata 1-3 vært på begrenset høring. Planområdet ligger helt inn til Paulus sykehjem og friområdet mot elva innenfor Akerselva Miljøpark.

Byutviklingskomiteen som skal behandle saken, kan velge mellom tre alternativer: Alternativ 1 er utarbeidet av Arcasa arkitekter AS på vegne av Sannergata 3 AS. Alternativ 1 har hovedformål boliger eller sykehjem. Plan- og bygningsetaten har, etter anmodning fra Byrådsavdeling for byutvikling, fremmet et alternativ 2, med hovedformål sykehjem/omsorgsboliger med lavere utnyttelse og høyder. Stor-Oslo Eiendom AS har lansert et alternativ 3 med betydelig økt volum. Det er i alternativ 2 at Plan- og bygningsetaten (PBE) har gitt feil opplysninger.

Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har i et fellesbrev datert 5. juni 2017 kommentert endringene i planforslagets alternativ 2.

«Det er positivt at regulert høyde mot sørvest er redusert fra kote 42,2 til kote 39,5. Dette gjør at enkelte av trekronene til almetrærne i det regulerte friområdet langs Akerselva kan beskjæres noe mindre enn det som hadde vært nødvendig med regulert høyde opp til kote 42,2. Vi understreker at det bare er øverste del av tretoppene som nå unngår beskjæring. Jf. våre tidligere brev om at det med byggegrense lagt kun 5 m fra plangrensen vil være umulig å sikre almetrærne langs gangveien i samsvar med § 3.4 i reguleringsbestemmelsene. Marksikringsplanen som kreves i henhold til § 4,  vil ikke kunne sikre almetrærne. Verken i marken der deler av rotstrukturen vil måtte kappes, eller i lufta der betydelige deler av trekronene for flere av trærne vil måtte skamferes. Det er behov for en «luftsikringsplan». Dette skriver de to foreningene i sitt merknadsbrev.

Les hele brevet.

Saksinnsyn hos PBE.

Sannergata 1-3: Almetrærne må sikres ved utbygging

Friområdet og trærne langs Akerselva må sikres ved utbygging av Sannergata 1-3

Oppgangssaga i Gjersjøelva

Gjersjøelva

Oppgangssaga i Gjersjøelva ble bygd og innviet i april 2002. Saga står omtrent der den siste vannsaga i Gjersjøelva sto inntil den ble lagt ned i 1908.

Allerede midt på 1990-tallet oppsto ideen om å synliggjøre den store sagbruksvirksomheten i elva ved å sette opp en oppgangssag.

Gjersjøelvprosjektet ble startet av Oppegård jeger- og fiskerforening i 1991. Foreningen ønsket å forbedre oppvekstmulighetene for laks og sjøørret i elva. Etter hvert dreide det seg om å gjenskape en oppgangssag i elva.

Et samarbeid mellom Oppegård jeger- og fiskerforening, historielaget, båtforeningen, naturvernforbundet, kommunen og grunneierne ble så et arbeid med å utvikle Gjersjøelvdalen til et område for kulturminnevern, rekreasjon og friluftsliv.
I sommerhalvåret er det omvisning og demonstrasjon av saga. Kontakt Oppegård Historielag eller Oppegård Jeger og Fiskerforening for informasjon om tidspunkt for omvisning.

Les mer her.

Er du klar for en lokalhistorisk opplevelse og et innblikk i ekte, gammel industrihistorie? Da bør du sjekke ut denne videoen på Oppegård Avis.

Last ned videoen her.

 

Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum

Økt byliv

Plan- og bygningsetaten (PBE) har lagt fram et foreløpig utkast til handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum. Oslo Elveforum (OE) og Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har i et felles merknadsbrev datert 16. mai 2017 gitt en grundig tilbakemelding med merknader til handlingsprogrammets overordnede romlige strategier og konkretiseringen av disse innenfor delområdene 11–13, dvs. Grønland, Vaterland, Oslo S, Bjørvika, Bispevika og Sørenga.

De to foreningene støtter den romlige strategien om å supplere dagens overvekt av forbindelser øst–vest med en rekke nye forbindelser nord–sør slik at det etableres et nettverk av forbindelser som kan styrke bylivet, bidra til økt samspill og gi synergieffekter mellom målpunkter i sentrum, og løfte fram og videreutvikle skjulte byromskvaliteter. Behovet for bedre forbindelser nord–sør er ekstra stort innenfor delområdene 11–13 der Galleri Oslo / Bussterminalen og sporområdet på Oslo S i dag utgjør en kraftig barriere mellom Vaterland/Grønland og Bjørvika/Bispevika.

I merknadsbrevet etterlyses tiltak for å gjenåpne Akerselva fra Vaterlandsparken til nordsiden av sporområdet på Oslo S, jf. at Oslo bystyre vedtok gjenåpning i september 2015 i forbindelse med behandlingen av kommuneplanen. Det argumenteres også for å rive Nylandsveien og etablere en gangkulvert langs Akerselva under sporområdet.

Les hele merknadsbrevet.

Utkast til handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum

Elvedugnad

«Rusken-dugnad ved Ljanselva 26. april 2017. Fra venstre sees Trine Johnsen, Arne Lunde, Åse Julsvik, Arild Hagness, Ida Elisabeth Hvoslef, Lars-Evan Petterson, Per Julsvik og Kjell Hatteland.»
«Skolene langs Ljanselvvassdraget har gjennom adopsjonsavtalen forpliktet seg på å rydde sine områder. Å rydde langs elvene og bekkene (elve-Rusken) er en fin aktivitet som mange skoler velger å knytte sammen med skole-Rusken. HER finner du bl.a. skoler og områdene til skolene samt når adopsjonsavtalen ble inngått underskrevet av Oslos ordfører, skolens rektor og Oslo Elveforum. Der lovet skolen å verne om Ljanselvassdraget ved å oppleve og bli kjent med natur- og kulturverdiene, ta hensyn til planter, dyr og kulturminner og melde fra om ulovlig forurensning og holde vann og strandkanter fri for søppel.»
Kontaktperson Trine Johnsen, mobil 986 69 253.