– Allerede i 2001 vedtok bystyret at «Akerselva gjenåpnes helt inn til sporområdet» og ba byrådet «arbeide for å redusere RV 4 trafikken slik at Nylandsveien på sikt kan avvikles». Ønsket om å rive Nylandsveien og gjenåpne Akerselva er blitt gjentatt i vedtak og merknader en rekke ganger de siste 20 årene. Det er på høy tid at planene realiseres.
Dette sa Are Eriksen, leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner, da han innledet for bystyrets samferdsels- og miljøutvalg den 2. mars 2021.
Are Eriksen avsluttet slik: – Den hårete visjonen om å gjenskape Oslo middelalderby ble realisert ved årtusenskiftet. Nå må den våte drømmen om å gjenåpne Akerselva virkeliggjøres.
Presentasjonen er oversendt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. I brev til byrådsavdelingen av 16. mars 2021 kommer Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner med innspill til en konseptvalgutredning (KVU) for Schweigaards gate og Nylandsveien. Foreningene anbefaler at det utredes to hovedkonsepter for Nylandsveien i KVU-en:
Rive Nylandsveien på hele strekningen fra Dronning Eufemias gate til Hausmanns bru
Rampe Nylandsveien sørfra ned i Biskop Gunnerus’ gate på vestsiden av Akerselva og rive Nylandsveien på resten av strekningen nordover til Hausmanns bru
I brevet anbefaler Oslo Elveforum at Hovinbekken gjenåpnes fram til strandlinja i middelalderen ved Schweigaards gate 41–49, og går imot at bekken åpnes i en uhistorisk trasé videre fram til Akerselva.
Vidar Berget, leder for Alnaelvas Venner og styremedlem i Oslo Elveforum, har fått Groruddalen Miljøforums Hederspris. Den høythengende hedersprisen ble tildelt Berget på et digitalt årsmøte i Miljøforumet tirsdag kveld.
En intetanende Vidar Berget var invitert på årsmøtet for å holde foredrag om sitt hjertebarn, Alnaelva, og visste ikke at han skulle motta miljøprisen. Overraskelsen var derfor stor da Wenche Hansgaard fra Hederspriskomiteen la fram komiteens vedtak om å tildele prisen for året 2020 til Berget.
Hederspriskomiteen begrunnet tildelingen med Vidar Bergets mangeårige innsats for å løfte Alnaelva opp og fram. Berget har arbeidet utrettelig for gjenåpning, gode og gjennomgående turstier, ryddedugnader og lysvandringer. Engasjementet har vært stort helt siden Berget ble valgt som leder for Alnaelvas Venner i 2008.
– Han har på en avgjørende måte bidratt til å virkeliggjøre Groruddalen Miljøforums målsetting om å verne og berike miljøet i Groruddalen, sa Hansgaard.
Groruddalen Miljøforum har 13 velforeninger som medlemmer. I tillegg kommer fem borettslag og enkeltmedlemmer.
– Det er spennende å vandre langs vassdrag. Liksom stier og veier er bekker og elver ledelinjer i naturen. Man kan finne mange interessante steder langs vassdragene; en fin badeplass, et godt sted å fiske, en gammel sagruin, en demning, en foss eller en beverdam.
Disse ordene innleder et fyldig notat skrevet av Lars-Evan Petterson, som beskriver de til sammen 13 store og små vassdragene som befinner seg mellom Oslofjorden og Øyeren.
Området som beskrives begrenses av Oslofjorden i vest, Groruddalen-Gjelleråsmarka i nord, Øyeren i øst og i grove trekk av en linje fra Preståa i Øyeren, via Mjærs utløp til bunnen av Bunnefjorden i sør. Området er stort sett det vi kaller Østmarka og Sørmarka, med omkringliggende bebyggelse. De vassdragene som er mest aktuelle for Oslo Elveforum, er Gjersjøvassdraget, Ljanselvvassdraget og Sagelvvassdraget (Ellingsrudelva).
Lars-Evan er aktiv i Miljøprosjekt Ljanselva i Oslo Elveforum. Han er født i Sverige, men kom til Norge i 1972, og ble ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), der han jobbet som hydrolog.
I tillegg til en fyldig beskrivelse av vassdragene inneholder notatet mye interessant stoff om virksomheten langs vassdragene: kornmøller, sagbruk, tømmerfløting, industrivirksomhet, vannkraft, vannforsyning mm.
Notatet, som er på 90 sider, fikk en fyldig omtale i medlemsbladet til Østmarkas Venner, Nytt fra Østmarka nr. 4/2020.
Det overordnede byplangrepet i reguleringsplanen for Bjørvika er å «etablere fem sentrale byrom som gir forbindelser mellom sjøen, bydelen og bakenforliggende byområder, hvor byen åpnes mot fjorden og sjøen trekkes inn i byrommene». Festningsallmenningen er ett av disse fem sentrale byrommene. Akerselva er et annet.
Festningsallmenningen skulle bli en bred grønn park i forlengelsen av Grev Wedels plass ut til sjøen, «et bindeledd mellom Kvadraturen/Akershus og fjorden». Parken skulle «danne en overgang mellom Bjørvika og Revierhavna» og få små paviljongbygg med «publikumsrettede funksjoner som kan bidra til å aktivisere parkrommet».
Byrådet har bestemt seg for å bygge Sentrum brannstasjon i Festningsallmenningen, noe som kommer til å ødelegge hele parken. Rett før jul fikk de bystyret med på å kjøpe tomta til en ukjent pris. Byrådet unnlot å nevne for bystyret at Festningsallmenningen er tiltenkt en nøkkelrolle i utviklingen av Bjørvika, og redegjorde heller ikke for risikoen ved å kjøpe tomta før en vet om brannstasjonen vil kunne bygges der.
I brev av 7. februar 2021 til Plan- og bygningsetaten, med kopi til bystyret, fraråder Oslo Elveforum på det sterkeste at brannstasjonen legges i Festningsallmenningen. Vi påpeker at det å gi tillatelse til å bygge brannstasjonen vil være i strid med plan- og bygningsloven, siden byrådet vil hoppe bukk over det å omregulere tomta.
I brevet anbefaler vi å følge opp ambisjonen i Bjørvikaplanen om å «fortelle historien om Bjørvika og Oslo fra opprinnelsen», ved å rekonstruere kaikantene for Revierbrygga og Søndre og Nordre Revierhavn fra siste halvdel av 1800-tallet i Festningsallmenningen. Brannstasjonens størrelse og plassering gjør dette umulig.
På det 150 år gamle fotoet under ses Sadelmakerhullet med sjøboder og fiskehall i forgrunnen (ved Havnelageret) og skuter i Revierhavna og ved Revierbrygga i bakgrunnen.
I et eget vedlegg til brevet – «Historiske kaier, brygger, revier og bekkeløp ved feltene A1–A5 i Bjørvika» – foreslår vi hvordan Christianias 300 år lange historie (1624–1924) kan synliggjøres i vestre del av Bjørvika.
Slik ønsker Oslo S Utvikling og Hav Eiendom å bygge på felt C6 i Bjørvika (illustrasjon fra planforslaget).
Utbyggingen i Bjørvika er et av de mest omfattende byutviklingsprosjektene i Oslo i nyere tid. Et av de områdene som ennå ikke er bebygd, er det strategisk viktige feltet C6, som ligger nord for Bispegata i forlengelsen av den såkalte barcoderekka i Dronning Eufemias gate.
Oslo S Utvikling og Hav Eiendom ønsker å bygge stort og høyt. I deres alternativ 1 vil bygningsmassen framstå som en vegg langs nordsiden av Bispegata, blokkere for siste rest av utsyn mot fjorden fra den østre delen av byen, kappe av Oslo middelalderby på midten og gjøre at Middelalderparken står i fare for å oppleves som en bydelspark med massive og nye omsluttende byvegger.
Plan- og bygningsetaten har fremmet et alternativ 2 med noe reduserte byggehøyder. Men verken alternativ 1 eller alternativ 2 gjør det mulig å realisere visjonen om å gjenskape Oslo middelalderby i dette området.
Oslo Elveforum støtter alternativ 3, som er fremmet av Byantikvaren. I dette alternativet videreføres Middelalderparken og dens vannspeil på nordsiden av Bispegata, med muligheter for å oppføre rekonstruksjoner av middelalderbygninger i den utvidede parken. Et lokalt kultursenter vil dessuten bli en berikelse for området og kunne bidra til å binde sammen den nye fjordbyen og bydelene bak.
Etter flere års planlegging av en ny park og gjenåpning av Mærradalsbekken i Hovseterdalen har byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg (MDG), vendt tommelen ned for hele miljøprosjektet.
I et notat fra byråden til bystyrets organer datert 14. januar 2021, heter det blant annet:
«Etter en samlet vurdering av effekten av prosjektet, kostnadene til prosjektet inkludert fremtidige driftskostnader, og andre tilstøtende prosjekter i nærområdet, har VAV fremmet en anbefaling om at prosjektet splittes. Den nødvendige rehabilitering av VA-ledninger videreføres i ett prosjekt. Den andre delen som omhandler gjenåpning av Mærradalsbekken, avsluttes og tas ut av prosjektet. Sistnevnte kan eventuelt gjenopptas på et senere tidspunkt.»
«Jeg støtter denne anbefalingen fra etaten og vil legge denne til grunn for videre arbeid, bl.a. med budsjett for 2022. Bystyrets vedtakspunkt 1 (gjenåpning, vår anmerkning) vil like fullt kunne realiseres på et senere tidspunkt om det skulle bli aktuelt.» Dette skriver altså byråden i et notat til bystyrets organer.
Etter det vi erfarer, skal notatet drøftes på møte i bystyrets samferdsels- og miljøutvalg den 3. februar. Utvalget ledes av Sirin Stav (MDG).
Byråden viser i notatet til økte kostnader. Og det er ingen tvil om at kostnadene til ny park og delvis gjenåpning av bekken har økt betydelig under prosjekteringen. Kostnadene for selve bekkeåpningprosjektet er nå beregnet til 103 mill. I tillegg kommer en helt nødvendig rehabilitering av vann- og avløpsledningene, som er beregnet til 44 mill.
– Trist, men forståelig
– En gjenåpnet bekk gjennom Hovseterdalen ville blitt til berikelse for hele området, sier Ida Fossum Tønnessen (bildet). Hun er tidligere park- og idrettssjef i Oslo, tidligere leder for Oslo Elveforum, og er nå rådgiver i organisasjonen.
– Hver gang jeg har sett på planene for en parkmessig opparbeidelse av Hovseterdalen med Mærradalsbekken gjenåpnet, har jeg tenkt at dette kan bli et av de flotteste grøntområdene i hele Oslo.
– Det er trist hvis det ikke blir noe av, men jeg kan også forstå Vann- og avløpsetaten (VAV). Når den lokale motstanden blir så stor, samtidig som kostnadene løper løpsk, er det klokt å ta en tenkepause. Bekken bør apsolutt gjenåpnes. Men parkprosjektet bør nedskaleres til en helt annen kostnad, sier Fossum Tønnessen.
Stor lokal motstand
Det har i flere år vært stor lokal motstand mot at Mærradalsbekken skal gjenåpnes gjennom den 900 meter lange Hovseterdalen. Bekken ble lagt i rør tidlig på 1970-tallet. Etter dette har Hovseterdalen vært en grønn gresslette med langsgående turvei (A4), som brukes til alt fra skolevei, til turvei, lek og rekreasjonsområde. Både nord og sør for Hovseterdalen går bekken åpent.
Den lokale motstander er særlig stor blant villaeiere i området, som ser på Hovseterdalen som en forlengelse av sine hager, og er opptatt av at barn skal kunne leke trygt.
Motstandere av gjenåpning organiserte i 2018 et innbyggerinitiativ. Dette ble behandlet i bystyret i oktober 2018. Bystyret avviste motstanden og vedtok mot en håndfull stemmer fra Frp å be byrådet arbeide videre med en delvis gjenåpning av bekken.
På tross av at bydelen og beboere i området har blitt involvert ved utarbeiding av prosjektet, har den lokale motstanden økt. I februar 2020 valgte både Høyre og Arbeiderpartiet i Vestre Aker bydel å snu. Frp har hele veien vært imot gjenåpning. På Vestre Akers bydelsutvalgs møte i slutten av februar i fjor sørget Høyre, Ap og Frp for å sikre flertall for et vedtak som sier nei til gjenåpning. Partiene MDG, SV og Venstre i bydelsutvalget stemte for gjenåpning. I flertallsvedtaket heter det blant annet:
«Bydel Vestre Aker er imidlertid imot åpning av bekken som i dag ligger under bakken. Bydelen mener en åpning vil kunne forhindre flyten mellom de forskjellige områdene i Hovseterdalen, og samtidig legge hindringer for dagens bruk.»
Bydelsutvalgets flertall pekte på at «Hovseterdalen er også barns skolevei, og vei til arbeid for mange enten til fots eller med sykkel. Det er derfor viktig å ha fokus på sikkerhet i tilknytning til reise til og fra hjem».
Delvis gjenåpning
VAV har utredet en delvis gjenåpning av Mærradalsbekken gjennom området. Det vil si at eksisterende, nedgravde kulvert beholdes og at bare en del av bekken går i overflaten i dalen. På tilsvarende vis er Hovinbekken delvis gjenåpnet over Hasle, Ensjø og Jordal. Beboere i disse områdene er svært fornøyd med tiltaket. Byplanleggere fra hele Europa har valfartet til området for å studere en gjenåpnet og vellykket, urban bekk.
Årsaken til at gjenåpning og ny park er høyaktuelt i Hovseterdalen, er at vann- og avløpsledningene uansett må rehabiliteres på grunn av gjentakende lekkasjer. Dette medfører omfattende og kostbare gravearbeider, som allerede er i gang.
– Kom galt ut
– Parkprosjektet i Hovseterdalen kom galt ut helt fra starten av, mener Per Østvold, leder i Oslo Elveforum. – Da lokalbefolkningen følte at prosjektet ble tredd nedover hodene på dem, gikk ressurssterke villaeiere på barrikadene og fikk mange med seg.
Per Østvold
– Jeg tror motstanden hadde blitt mindre hvis Bymiljøetaten ikke hadde lagt fram planer om å lage en helt ny park. Mange er fornøyd med å ha en enkel brukspark, og er skeptiske til forslaget om en omfattende parkmessig opparbeiding.
Østvold håper at bystyreflertallet holder fast på bekkeåpning, men foreslår samtidig at selve parkprosjektet reduseres betydelig:
– Alle som har gått langs den gjenåpnede Hovinbekken på Hasle eller gjennom Ensjøbyen, tenker at dette er fint og til stor berikelse for de som bor der. Det kan bli minst like bra i Hovseterdalen – med Mærradalsbekken som bærende og bindende element. Men det meste av den grønne sletta bør kanskje beholdes som den er.
Nå, eller aldri
Østvold tror ikke det blir noen bekkeåpning hvis prosjektet nå legges bort. Hvis det skal graves to ganger, blir kostnadene også doblet. – Det er nå, eller ikke i vår levetid.
Østvold peker på at byrådspartiene A, MDG og SV har forpliktet seg i en felles byrådsplattform til gjenåpning av Oslo 10 hovedvassdrag. Kommuneplanen sier gjenåpning. Byrådet og bystyret må tenke langsiktig og holde fast på sine planer om å gjenåpne lukkede elve- og bekkestrekninger. Vi trenger modige og framsynte politikere.
God miljøpolitikk
– Gjenåpning er god miljø- og klimapolitikk. Det er viktig av hensyn til våtere og ville vær. Det øker det biologiske mangfoldet og bedrer vannkvaliteten. Ikke minst er gjennomgående turveier langs åpne elver og bekker et viktig rekreasjonstilbud til hele Oslos befolkning, sier Østvold.
I samarbeid med elve- og bekkegruppene har Oslo Elveforum sendt et omfattende merknadsbrev datert 24. januar 2021 til Plan- og bygningsetatens forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel.
I merknadsbrevet heter det blant annet:
Oslo kommune må utarbeide en helhetlig plan for gjenåpning av lukkede elve- og bekkestrekninger.
Den reviderte versjonen av styringsdokumentet Gjenåpning av elver og bekker bør drøfte hvordan en skal kunne unngå at viktige gjenåpningsprosjekter som ikke lar seg finansiere gjennom utbyggingsavtaler, skyves ut i tid av økonomiske årsaker. Dette gjelder flere av byens vassdrag. Som eksempel nevner vi den manglende gjenåpningen av Alna fra Kværnerbyen til Middelaldervannspeilet.
«Parkopprørene» i Nydalen, på Skøyen/Bestumkilen, Hauketo, Ensjø, Vålerenga og flere andre steder, samt det store engasjementet rundt framtidig bruk av Sukkerbiten, viser at det er behov for og krav om mye større parkområder enn det nåværende reguleringsplaner gir grunnlag for.
Vi støtter forslaget om utvidet og styrket vern av Østensjøvannet, og viser spesielt til den nye forvaltningsplanen for området som også foreslår betydelige hensynssoner.
I forslaget til planprogram heter det: «I arbeidet med arealdelen skal det vurderes å gi bestemmelser som sikrer vassdragene.» Etter vår mening er dette for svakt, og langt svakere enn formuleringen i byrådsplattformen: «Byrådet vil ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag.» For å ivareta intensjonen i byrådsplattformen er det også nødvendig at bestemmelsene ikke bare gjelder for nye frittstående bygg, men også for tilbygg (infill) og påbygg (onfill).
