Avantors planlagte høyhus på Gullhaug torg. Illustrasjon: Snøhetta AS.
Tirsdag 7. april i den stille påskeuka skal byrådet strø sand på en reguleringssak for Gullhaug torg i Nydalen. Nydalens store eier, Avantor AS, ønsker å bygge et høyhus på 70 meter (18 etasjer) med næringslokaler og ca. 41 leiligheter. Arkitekten er Snøhetta AS, og prosjektet er et såkalt FutureBuilt-forbildeprosjekt.
Hva er galt med dette prosjektet? Ikke bygget som sådant. Det blir helt sikkert miljøvennlig og bra – isolert sett. Vi ser heller ingen grunn til å bebreide Avantor AS for at de ønsker å tjene penger på å bygge et førtitalls dyre leiligheter som vil få en bokstavelig talt svimlende utsikt ut over Oslo og Oslofjorden. Eiendomsselskapers «natur» er tross alt å bygge og tjene penger.
Det som er veldig galt med dette prosjektet, og som gjør det til en rødgrønn miljøskandale, er at høyhuset bygges ute i Akerselvas historiske løp.
Allerede helt nede på bakkeplan vil høyhuset krage 4 meter ut over den smale kulverten som Akerselva i dag er presset inn i. Kulverten har ikke kapasitet til å håndtere en storflom ettersom tverrsnittet i kulverten er 30 prosent mindre over Gullhaug torg enn rett ovenfor. Av flomsikringshensyn bør derfor kulverten åpnes over Gullhaug torg. Bystyret må ikke tillate Avantor å bygge over kulverten.
Byggets kjeller skal plasseres ute i det tidligere elveløpet og kun én meter fra dagens kulvert for Akerselva. Dette umuliggjør en framtidig gjenåpning av Akerselva i elvas historiske løp over Gullhaug torg.
En bygning kan ikke isoleres fra den tomta den ligger på. Sted og bygg er en helhet. Å vise til at dette blir et ikonisk miljøbygg kan ikke legitimere å bygge over Akerselva og frata byen muligheten til gjenåpning.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner demonstrerte i fjor mot Avantors byggeplaner.
Plasseringen av høyhuset er i strid med kommuneplanens retningslinje i §13.3 Vassdrag om at det ikke bør bygges innenfor en 20 meter bred sone langs elvene i Oslo. Den er også i strid med den rødgrønne byrådserklæringen fra i fjor høst, hvor byrådet lovte å «ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag». Noen vil også huske at byrådet lovte å «styrke vernet av Akerselva miljøpark». Den rødgrønne byrådserklæringen er altså ikke verdt papiret den er skrevet på, når mektige næringsinteresser presser på.
Som et slags plaster på såret foreslår byrådet et stort sammenhengende offentlig torg som omfatter dagens Gullhaug torg, gategrunn rundt det foreslåtte høyhuset og Gullhaug bru. Men realiteten er noe annet. Realiteten er at planforslaget tillater nedbygging av det arealet som skulle være en åpen og tilgjengelig møteplass for alle. Og er det noe som denne delen av Nydalen mangler, så er det dette: åpne, gode møteplasser.
Det som er ekstra trist med denne reguleringssaken, er at den føyer seg inn i en lang rekke med saker hvor mektige entreprenører og eiendomsselskaper har fått lov til å bygge innenfor 20- og 12-metersgrensene langs Oslos elver og bekker. Det er våre felles friområder de stjeler av, når de bygger ned elvebreddene. Like viktig er det at vi trenger åpne elver og bekker og brede kantsoner for å takle våtere og villere vær. Og Oslos økende befolkning trenger flere friområder, ikke færre.
For et år siden demonstrerte en stor gruppe elvevenner på Gullhaug torg under parolen «La elva leve!». Det var en kraftfull markering av motstanden mot planene om et høyhus på stedet. På grunn av koronatiltakene er vi nå forhindret fra å lage en mye større demonstrasjon.
Alle elvevenner bør være opptatt av det prinsipielle i denne saken: Bit for bit undergraves den historisk viktige kommunedelplanen for Akerselva miljøpark som skulle sikre Akerselva, og industriminnene og grøntområdene langs elva, for framtidige generasjoner. Vi kan ikke tillate dette. Akerselva er vårt felles arvesølv!
Høyhuset på Gullhaug torg – hvis det får flertall i bystyret – vil i årtier framover stå der som et miljøpolitisk skandaletårn og en påminnelse om brutte rødgrønne valgløfter.
Per Østvold, leder for Oslo Elveforum Are Eriksen, leder for Miljøforeningen Akerselvas Venner
Eivind Bødtker står ved gjerdet som stenger turstien ved Hoffselven.
Fylkesmannen har gitt Hoffselvens Venner og Bymiljøetaten medhold i et krav om å fjerne skilt og stengsel ved Hovfaret 13 på Skøyen. Det er grunneier, Urbania Eiendom på vegne av Hovfaret 13 AS, som har stengt av turstien langs elven med forbudsskilt og gjerde.
Eivind Bødtker, leder for Hoffselvens Venner, forteller at foreningen tok saken opp med Bymiljøetaten allerede tidlig i 2018 Det har altså tatt to år før man har klart å få til en endelig avgjørelse. Forhåpentligvis er dette siste skritt i saken, slik at gjerdet tas ned.
— Uakseptabelt å ta seg til rette
— Det er uakseptabelt at private eiere tar seg til rette og stenger av en tursti langs elven som har vært i bruk i årtier, sier Bødtker. Han er svært fornøyd med Fylkesmannens vedtak, og forventer at gjerde og skilt blir fjernet straks.
Etter klage fra Hoffselvens Venner
anmodet Bymiljøetaten i januar 2019 Hovfaret 13 AS om en redegjørelse for
«oppføring av privatiserende tiltak i utmark på eiendommen». Bymiljøetaten fulgte dette opp i mai 2019. Urbania
Eiendom AS ble pålagt å fjerne gjerder og skilt som stengte av gangstien ved
Hoffselven. Grunneier fikk en frist til 1. juni 2019. Dersom stengslene ikke ble
fjernet innen denne dato ville det påløpe en tvangsmulkt på kr 1000 per
virkedag, som ville bli økt til kr. 2000 pr. virkedag fra august 2019, og
deretter til kr. 4000 fra september 2019.
Vedtaket i Bymiljøetaten ble påklaget
av Hovfaret 13 AS den 22.5.2019. Bymiljøetaten avviste klagen, men brukte 5
måneder på å behandle saken før de sendte saken til Fylkesmannen som igjen
brukte 5 måneder på å komme med sin avgjørelse. Sen saksbehandling har med
andre ord bidratt til å skape frustrasjon.
Stenger for almenhetens ferdselsrett
I vedtaket datert 27. mars 2020 uttaler
Fylkesmannen at «Oppførte gjerder og skilt stenger for almenhetens ferdselsrett
langs elven. Vi kan ikke se at grunneier har en akseptabel interesse i det,
sett i lys av at ferdselsretten ikke hindrer eller vanskeliggjør bruken av
kontorbygget. Tiltakene som stenger for ferdsel, er ikke tilstrekkelig
nødvendig for eiendommens bruk. Fylkesmannen mener derfor at hensynet til
almenhetens ferdsel veier tyngre enn grunneiers interesser i å stenge for
ferdselen.
Fylkesmannen konkluderer i likhet med
kommunen med at oppførte gjerder på tvers av sti og skilt er i strid med
forbudet i fril. § 13 første ledd. Kommunens pålegg om fjerning av gjerder og
skilt er i samsvar med fril. § 40 annet ledd.»
Ny frist
Fylkesmannens konklusjon er at kommunens
vedtak fra mai 2019 stadfestes, dog slik at det skal fastsettes ny dato for
iverksettelsen. Ny frist for fjerning av skilt og gjerde og tidspunkt for når tvangsmulktene
begynner å løpe, fastsettes av Bymiljøetaten.
Vedtaket er endelig og kan ikke
påklages videre, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Det er svært uheldig at byråd Hanna E. Marcussen støtter Bane NORs planer om å bygge en hall for redningstog på busstomta i Schweigaards gate 35–51.
Her bør Hovinbekken gjenåpnes i bekkens historiske trasé fra
Klosterenga til strandlinjen år 1300. En gjenåpnet bekk med et lite vannspeil
ved bekkeoset er nøkkelen til å kunne formidle også denne delen av historien om
Middelalderbyen Oslo.
En hall for redningstog kan plasseres flere steder. Det er derimot kun én lokalisering som er historisk korrekt for Hovinbekkens nedre løp og bekkeos år 1300: Schweigaards gate 35–51. Dette skriver Oslo Elveforum i et mernadsbrev av 13. mars 2020 til Plan- og bygningsetaten.
Middelalderbyen Oslo var en by omgitt av vann, avgrenset av
Bjørvika mot vest, Alna mot sørøst og Hovinbekken mot nord. I 2015 presenterte
Oslo Elveforum en visjon for Middelalderbyen Oslo, med gjenåpning av Alna og
Hovinbekken ut til strandlinjen år 1300 som et helt sentralt
historiefortellende element (bildet over).
I 2017 ønsket Bane NOR Eiendom å bygge ca. 20 000 m2 med
næringslokaler på busstomta i Schweigaards gate 35–51, og benytte den søndre
delen av planområdet til jernbane- og driftsområde. Oslo Elveforum foreslo da å
redusere utbyggingsvolumet til ca. 7 000 m2 og regulere resten av planområdet
til grønnstruktur.
Oslo Elveforum anbefalte å gjenåpne Hovinbekken i dens historiske trasé fra Klosterenga til strandlinjen år 1300 og etablere et vannspeil ved bekkeoset som illuderer litt av sjøen i middelalderen. Dette er nøkkelen til å kunne formidle også denne delen av historien om Middelalderbyen Oslo. Jf. at vannspeilet som ble anlagt i år 2000 ved Alnas os, følger strandlinjen år 1300 nordover til Bispegata og illuderer sjøen i middelalderen langs søndre del av Middelalderbyen Oslo. Vi illustrerte forslaget om å gjenåpne Hovinbekken på følgende måte:
Da Plan- og bygningsetaten (PBE) i desember 2017 oversendte
planprogrammet for Schweigaards gate 35–51 til Byrådsavdeling for byutvikling
for stadfestelse, ble Bane NORs forslag (planalternativ 1) supplert av et
forslag fra PBE (planalternativ 2) om å utvikle den søndre delen av planområdet
til en buffersone mot sporområdet på Oslo S i form av et grønt landskapsrom med
mulighet for gjenåpning av Hovinbekken.
Ettersom byrådet vurderte Schweigaards gate 35–51 som et
aktuelt sted å plassere ny Sentrum brannstasjon, ble forslaget til planprogram
liggende hos byråd Hanna E. Marcussen i to år inntil det ble konkludert med at
brannstasjonen burde legges i Festningsallmenningen.
Byutviklingsbyråden instruerte i november 2019 PBE om å
revidere planalternativ 2 slik at den søndre delen av planområdet avsettes til
jernbane- og driftsområde, og ikke til grønnstruktur slik PBE og Oslo Elveforum
ønsker. Byråden viste til at det er nødvendig for Bane NOR å etablere en hall
for redningstog her.
PBE fant det da nødvendig å utrede et tredje forslag
(planalternativ 3), med grønnstruktur i den nordre i stedet for den søndre
delen av planområdet, og la dette inn i planprogrammet.
Byrådsavdelingen krevde etter dette ny høring av
planprogrammet. Det reviderte forslaget til planprogram ble lagt ut til
offentlig ettersyn i februar 2020.
I merknadsbrev av 13. mars 2020 viser Oslo Elveforum til at
en hall for redningstog i utgangspunktet kan lokaliseres flere steder, mens det
kun er én lokalisering som er historisk korrekt for Hovinbekkens nedre løp og bekkeos
år 1300: Schweigaards gate 35–51.
Vi påpeker at det ikke er dokumentert at det er nødvendig å
legge hallen for redningstog til Schweigaards gate 35–51, foreslår alternative
lokaliseringer og ber PBE fremskaffe alt materiale om de ulike alternativene
som Bane NOR har vurdert. Siden dokumentasjonen ikke foreligger, anbefaler vi
at planalternativ 1 og 2 tilleggsutredes med regulering til grønnstruktur i den
søndre delen av planområdet.
Vi understreker samtidig viktigheten av å utrede et fjerde
planalternativ med grønnstruktur i den sørøstre delen av planområdet og
jernbane- og driftsområde i den nordvestre delen av planområdet, dvs. nordvest
for Hovinbekken og det lille vannspeilet på vår illustrasjon fra juni 2017, i
tilfelle hallen for redningstog til syvende og sist likevel skulle ende opp
innenfor planområdet for Schweigaards gate 35–51.
Deltakerne på Oslo Elveforums 20-årsjubileum i Oslo rådhus.
Oslo Elveforum ble stiftet 23. februar 2000. I forbindelse med 20-årsjubileet inviterte Oslos ordfører Marianne Borgen vel 30 personer til lunsj den 25. februar i Munch-rommet i Oslo Rådhus.
Vann- og avløpsledningene i Mærradalen skal rehabiliteres på grunn av gjentakende lekkasjer. Samtidig prosjekterer VAV og BYM en løsning for gjenåpning av Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen. Dette skjer etter at et bredt flertall i Oslo bystyre høsten 2018 vedtok gjenåpning gjennom Hovseterområdet.
Gjenåpningsforslaget har imidlertid møtt på sterk motstand fra deler av lokalbefolkningen i området. På grunn av det sterke engasjementet mot bekkeåpning har både Høyre og Arbeiderpartiet lokalt snudd i saken. På Vestre Akers bydelsutvalgs møte i slutten av februar sørget Høyre, Ap og Frp for å sikre flertall for et vedtak som sier nei til gjenåpning. Partiene MDG, SV og Venstre i bydelsutvalget stemte for gjenåpning. I flertallsvedtaket heter det blant annet:
“… Bydel Vestre Aker er imidlertid imot åpning av bekken som i dag ligger under bakken. Bydelen mener en åpning vil kunne forhindre flyten mellom de forskjellige områdene i Hovseterdalen, og samtidig legge hindringer for dagens bruk.
Miljøgevinsten av en åpning må anses å være nokså beskjeden all den tid det meste av bekken allerede i dag ligger åpen. Større gevinst vil det anses å være å i større grad vedlikeholde den allerede eksisterende åpne delen av bekken fra Ankerveien til Røahagen. Den åpne bekken har behov for rensing, fjerning av vegetasjon og kantklipping. Her ville det også vært store gevinster i å investere i forskjønning og parkmessig infrastruktur. Hovseterdalen er også barns skolevei, og vei til arbeid for mange enten til fots eller med sykkel. Det er derfor viktig å ha fokus på sikkerhet i tilknytning til reise til og fra hjem.”
VAV inviterer til åpent informasjonsmøte om saken tirsdag 10.03.20 kl. 18 på Persbråten videregående skole.
-En berikelse for Hovseterdalen
Ida Fossum Tønnessen, som leder Mærradalsbekkens Venner og er rådgiver i Oslo Elveforum styre, sider at hun håper byråden og bystyreflertallet står fast på vedtaket om gjenåpning.
Ida Fossum Tønnessen er fotografert ved Gaustadbekken.
– En gjenåpnet bekk gjennom Hovseterdalen vil bli til berikelse for hele området, sier Fossum Tønnessen, og viser til disse punktene i en uttalelse datert 26. februar fra Oslo Elveforum og Mærradalsbekkens Venner:
Det er veldig viktig at man tar hensyn til dagens bruk av dalen, både vinter og sommer, ved plassering og utforming av bekkeløpet. Det foreliggende forprosjektet illustrerer dette på en god måte.
Parken har mest åpne gressletter og spredte trær. Dette gir et relativt lavt biologisk mangfold, sammenlignet med en park med vannmiljø og vegetasjon i flere sjikt.
Gjenåpning av bekken vil innebære en forbedring av naturmiljøet. • Økologisk sett er det viktig at vann beveger seg sakte i landskapet slik at planter og dyr kan nyttiggjøre seg av vannet.»
Trygghetsskapende tiltak: Unngå bratte skråninger. Kulper må skjermes. Tydelig definerte oppholdssoner ved grunne og oversiktlige partier i bekken. Gangvei mellom bekken og aktivitetsområdene. Rekkverk på bruene. Ekstra sikring med beplantning mot fall i bekken.
Området er i dag lite preget av forsøpling, og det må fortsette, slik at det blir en god forvaltning av området, noe som også er påpekt fra de som er skeptiske til åpningen.
Mærradalsbekken er Oslos minste elv og var frem til 70-tallet en dyp bekkedal i skogen. I 1971 ble Hovseterdalen friområde regulert, og bekken ble tillatt lagt i rør og dalen ble gjenfylt. Hovseterdalen er i dag en grønn korridor, som brukes som alt fra skolevei, til turvei og rekreasjonsområde, av både enkeltpersoner og idrettslag. En gjenåpning av bekken vil gi et rikere plante- og dyreliv, og det vil oppstå nye, naturgitte aktiviteter.
Even Tømte (39) overtar som sekretær i Oslo Elveforum. Stillingen er et engasjement på deltid. Han overtar etter Anna Birkeland Olerud, som slutter 29. februar.
Even har bakgrunn som journalist, og er ansvarlig for kommunikasjon og samfunnskontakt i De Unges Orkesterforbund. Han bor ved Alnaelvas bredder på Grorud.
Revidert forvaltningsplan for Østensjøområdet miljøpark har vært på høring. Oslo Elveforum sende et høringssvar datert 13. februar 2020. Våre merknader:
Oslo Elveforum er godt fornøyd med at Forvaltningsplanen nå er revidert og lagt ut til høring. Oppbyggingen og inndelingen er fornuftig, og det er en styrke at planen ønskes politisk vedtatt.
Oslo Elveforum slutter seg til de merknadene som framgår av høringsbrevet av 12. februar d.å. fra Østensjøvannets Venner, men vil spesielt framheve:
Ved konflikt mellom idretts- og rekreasjonshensyn på den ene siden og naturhensyn på den andre må det være sistnevnte som skal være avgjørende.
Etter at reguleringsplanen ble vedtatt, er samlet areal redusert i flere omganger, og det er i tillegg gjort mange inngrep og etablert faste installasjoner i miljøparken, slik som f.eks. kunstgressbaner. Det er derfor et stort behov for å legge inn betydelige randsoner i verneområdene.
Det er ønskelig at all forvaltning og skjøtsel foretas enhetlig for hele området.
Det er viktig at kommunen avstår fra parkifisering, aktivitetsområder og ytterligere turveier og annet som i et lengere perspektiv vil forringe områdets kjerneverdier.
Vi savner henvisning til det omfattende arbeidet som nylig er blitt gjennomført for å kartlegge og klassifisere friuftslivsverdier i bydel Østensjø.
Vi støtter planen om etablering av et nytt besøkssenter. Dagens løsning fungerer bare delvis rent bygningsmessig, og plasseringen er uheldig med tanke på å nå de mange som benytter turveinettet rundt vannet.
Det haster med å få utarbeidet en plan for fremtidige bekkeåpninger. • Det er behov for en strengere regime for brøyting, snødeponering og salting i og rundt miljøparken, særlig der det er direkte avrenning til vannet eller tilførselsbekkene.
– Jeg er så fornøyd med
at de skal gjenåpne Hovinbekken over Jordal og ned Klosterenga i Gamlebyen. Det
er helt utrolig. Et eventyr er det. Et gledens eventyr!
Det glitrer i øynene på Karsten Sølve Nilsen(93) når han snakker om gjenåpning av Hovinbekken. Vi (Sidsel Andersen og Per Østvold) besøkte han og kona Eva Kathrine i deres vakre hjem på Hellerud en regnfull januardag i 2020. Vi ville snakke med Karsten om hans to hjertebarn, Hovinbekken og Alnaelva. Han brenner for dem begge. Men egentlig brenner Karsten for alle elver og bekker i Oslo. Han understreker det.
Karsten er født den 7. oktober i 1926. Han blir 94
til høsten. Men selv om beina og synet ikke er som før, er entusiasmen like
stor. Fortsatt er han rådgiver for Oslo Elveforums styre. Og han følger med.
Karsten er en av nestorene i Oslo Elveforum. Sammen med pionerer som Tor Holtan-Hartwig, Boris Hansen og Sigurd Tønsberg var han med på å stifte Oslo Elveforum i år 2000. Målet var å samle elvevenner og interesserte politikere til felles innsats for å gjenåpne og rehabilitere byens ti vassdrag i byggesonen. I februar i år kan Oslo Elveforum feire sitt 20-årsjubileum.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Eva og Karsten Sølve Nilsen
– Tor trakk meg med
– Det var Tor Holtan-Hartwig (Oslo Elveforums første leder) som ba meg om å bli med i styret, forteller Karsten: – Tor var et par år yngre enn meg. Han var helt suveren. Dessuten satt han i bystyret for Krf. og hadde innflytelse i Rådhuset. Tor gjorde en formidabel innsats for gjenåpning av Oslos elver og bekker, og fikk St. Hallvard-medaljen i 2007 for dette. Selv ble jeg innvalgt som varamedlem for Boris Hansen. Men både medlemmer og varamedlemmer møtte på styremøtene i Oslo Elveforum. Det var ingen forskjell på oss.
Mens Tor Holtan-Hartwig hadde jobbet i
Miljøprosjekt Ljanselva i ti år før Oslo Elveforum ble stiftet, hadde Boris Hansen
vært Arbeiderpartipolitiker og deretter Ruskengeneral, forteller Karsten. Vi kan
føye til at det framgår av Oslo Elveforums beretning fra stiftelsesåret 2000 at
Boris Hansen allerede i 1986 tok initiativ til en storaksjon langs Alnaelva. I
tre dager i starten av juni 1986 jobbet over 2 000 personer i dugnadsgjenger i
nesten 10 000 timer. Fra 340 mål elvebredder ble det ryddet nær 2 000
kubikkmeter søppel, og 9,8 kilometer bekkeløp ble renset. Og i spissen for det
hele stod Rusken-generalen Boris Hansen.
– Alle som gikk inn i styret for Oslo
Elveforum ved stiftelsen, hadde på en eller annen måte vært engasjert i Oslos
elver og bekker i årevis, presiserer Karsten. Selv hadde han jobbet for
gjenåpning av Alna på steder som Leirfossen, Hølaløkka, Grorud jernbanestasjon,
Godsterminalen, Kværner og utløpet i Gamle Oslo. Og observante friluftsmennesker
kan over flere år ha sett en ivrig eldre herre padle i sin lille sammenleggbare
farkost på tenkelige og utenkelige steder langs flere av Oslos elver og deres
utløp i fjorden.
Inspirator
Karsten
har i flere tiår vært opptatt av Alnaelva og alle dens sidebekker. Et par år etter stiftelsen av Oslo
Elveforum var Karsten med på å stifte Alnaelvas Venner.
Og
han har jobbet utrettelig for gjenåpning av lukkede partier. Hans største
styrke – sier de som har kjent han lenge – har vært at han har fått andre til å
se hvordan en elv kan bidra positivt inn i byutviklingen i hele Groruddalen.
I Hovinbekkens Venner, som han var
initiativtaker til og ledet i flere år, samarbeidet han senere blant annet med
Sidsel Andersen om utvikling av Bjerkedalen park – Bjerkeparken – som i løpet
av noen år lot seg forandre til en frodig park med et fritt elveløp, og som i
dag er et prisbelønt reisemål for arkitekter fra inn- og utland.
Nevnes
må også noe som en av Oslo Elveforums tidligere ledere, Frithjof Funder, sa om
Karsten da han fylte 90:
– Din suksess skyldes din evne til å inspirere alle de du kommer bort i. Du har fått med deg dyktige medarbeidere i begge elvegruppene, inspirert saksbehandlere i alle kommunale etater, og ikke minst folk flest.
Sidsel Andersen og Per Østvold er på hyggelig besøk hos Karsen Sølve Nilsen i januar 2020.
Barndom og utdanning
– Hvordan jeg ble interessert i rennende vann? Det
startet allerede i barndommen, forteller Karsten. – Jeg vokste opp på Torshov i
en kommunal leiegård i Vogts gate 59. Far var hanskemaker og ivrig
amatørfotograf. De eldste familiebildene viser at vi ofte var på tur i skog og
mark. Noen av mine første barndomsminner er knyttet til Isdammen på Årvoll og
bekkene som rant der. Og jeg lærte å svømme da jeg var fem.
Karsten mistet sin far da han bare var ti år gammel. Familien
flyttet til en større leilighet med utleiemulighet på Rosenhof, og mora måtte
ta vaskejobber. På den måten klarte hun å sørge for at alle tre barna fikk
utdanning ut over folkeskolen.
– For min del så begynte jeg på treårige Foss realskole i
1940. Ingen av mine klassekamerater fra Lilleborg skole fulgte med. De hadde antakelig
ikke råd. Etter realskolen var det spørsmål om jeg kunne fortsette i to år og
få artium. Men familien hadde ikke økonomi til det. Jeg måtte komme meg i jobb.
Heldigvis fikk jeg hjelp til å få en læreguttkontrakt hos A/S Watt for å bli
elektriker.
– Det første halve året var jeg for det meste visergutt,
forteller Karsten. – Men så begynte en fem år lang læretid i et spennende fag.
Parallelt måtte vi ta teoretisk utdannelse på en fireårig aftenskole. Men så
dukket spørsmålet om artium opp på nytt. Det hele endte med at jeg ble
gymnasiast ved Lektor Sophus Jensens Artiumskurs, som holdt til på kveldstid i
lokalene til Kristelig Gymnasium ved Bislet. Skolen hadde ikke eksamensrett, så
vi gikk opp i alle fag som privatister på Oslo Katedralskole. Jeg ble russ i
1946, det første året med russefeiring etter krigen. Deretter ventet to år med
aftenkurs på Oslo Lærlingeskole, før jeg tok montørprøven i 1948.
– Men jeg ville videre, fortsetter Karsten: – Jeg kom inn
på Oslo Tekniske Ingeniørskole og kom ut som ingeniør etter to år. Min første
ingeniørjobb fikk jeg i konsulentfirmaet Sv. Bolkesjø. Etter hvert begynte jeg
for meg selv, og hadde eget ingeniørfirma inntil til jeg pensjonerte meg som
70-åring.
Utallige foredrag
Karsten
har hele livet vært fascinert av kulturminner og gammel industrivirksomhet langs
Oslos elver og bekker. Etter hvert ble mange oppmerksom på hans store kunnskaper,
og han fikk spørsmål om å holde foredrag. Gjennom årene har han holdt hundrevis
av foredrag med lysbilder. Og han er en god formidler. Han klarer å gjøre folk
nysgjerrig, sier de som har kjent ham lenge.
–
Jeg var tidlig ute med å bruke lysbilder under foredrag, forteller Karsten. Det
var populært. Han holdt foredrag i Gamle Festsal, på Bymuseet og mange andre
prominente steder. Og ikke å forglemme vandringer langs elvene av typen Kjenn
din by, med ropert som nødvendig hjelpemiddel for at alle skulle høre. I de
senere årene har han også deltatt på de svært populære lysvandringene langs
Alna.
Tveten
gård
Karsten
har i mange år formidlet historien om Tveten gård og alle byggene som er der.
Han har på denne måten fått mange til å bli opptatt av gården og til å bli glad
i denne perlen som ligger mellom blokkene på Tveita.
–
Jeg var med på å stifte Tveten gårds venner, forteller Karsten. Heldigvis har
Oslo kommune overtatt gården og pusset opp. I dag er det blant annet et
aktivitetssenter for eldre på stedet.
I
2008 hadde Karsten og Eva æren av å ha kongen og dronningen til bords under
kongeparets besøk på Tveten gård. Og det gikk helt fint. De kongelige fikk både
hjemmelagde kvæfjordkaker, kaffe og konfekt.
Hederspriser
og æresmedlem
I 2006 fikk Karsten
Norsk hydriologiråds pris VITEN OM VANN for god populærvitenskap.
I
2008 fikk han Groruddalen Miljøforums hederspris for sin store innsats gjennom
flere år for «å løfte og berike miljøet i dalen».
Og
i 2015 ble han utnevnt til æresmedlem i Klosterengas Venner.
I
avisa Groruddalens omtale av Karsten i 2008 siterte de noe som hans
kone, Eva, sa på hans 80-årsdag to år tidligere:
– Du er ikke som de fleste andre 80-åringer. Hvis du går på eldresentret, er det for å holde foredrag eller vise lysbilder. Du deltar på dagskonferanser, seminarer og besøker etater, og du ivaretar byer, vann, elver og steder. Du trener aldri, men hvis det dreier seg om å lete etter en eller annen bekk, flyr du ned bratte skråninger uten problemer. Og du kan ikke stå i en rulletrapp, du løper opp og ned.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Her er Karsten på leting etter kildene til Svarttjernbekken. Bildet er tatt i de senere år. Foto: Vidar Berget.
–
Hvordan har det vært å bo sammen med en som alltid har lopper i blodet? Vi spør
hans kjære Eva.
–
Grunnen til at vi har holdt så godt ut med hverandre, er at vi begge har brukt
mye tid på det vi brenner for, svarer Eva med et stort smil.
Flere
bøker
Karsten
er en god formidler både muntlig og skriftlig. Han har skrevet minst seks
artikler i Groruddalen Historielags årbøker fra 1999 til 2015, om Alna,
Hovinbekken og Tveten gård.
I
Oslo Elveforums bok Elvelangs: turguide
til elvene i Oslo fra 2004 har Karsten bidratt med artiklene om Alna og
Hovinbekken. Altså en ikke uvesentlig del av boka. De andre bidragsyterne var
Tor Holtan-Hartwig, Sigurd Tønsberg, Trine Johnsen og Ida Elisabeth Hvoslef –
alle er kjente og kjære navn i Oslo Elveforum.
I
2005 kom Karstens flotte bok Alna
(Loelva). Den brukte han fire år på å skrive. I boka beskriver han den
allsidige virksomheten langs elva opp gjennom tidene, og viser at Alna har gitt
et betydelig bidrag til Oslos industrihistorie. Boka er også en turguide, og er
utstyrt med kart som skal være lette å følge.
– Det var morsomt å se programmet en gang til, synes
Karsten. Men kampen er ikke over, presiserer han. – Vi kan ikke være fornøyd
før alle vassdrag i Oslo er gjenåpnet og har fått gjennomgående turveier!
Brann- og redningsetaten legger ut lenser i Frognerkilen.
Den 29. desember måtte Brann- og redningsetaten sette ut lenser innerst i Frognerkilen. Årsaken var oljeutslipp, sannsynligvis fra privat tank. Oljen rant ut i kulverten som munner ut i Frognerkilen, slik at livet lenger opp i elva ikke er berørt. Det er likevel alvorlig nok. Fuglene i området har vært eksponert for oljen, både via maten de spiser og gjennom skader på fjærdrakten. Heldigvis har Brann og redningsetaten reagert raskt og bidratt til å begrense skadene. Politiet er koplet inn, og Frognervassdragets Venner (FVV) har bedt om å få nærmere opplysninger om kilde og årsak etter at forskningen er avsluttet.
Bymiljøetaten får vi opplyst at selv om det nå ligger flere lenser etter hverandre, greier ikke disse å samle opp all oljen. Det er derfor noe olje som kommer videre ut i Frognerkilen, særlig ved nedbør som fører til utvasking av olje fra bakken og rørsystemet.
Det er mange som mater ender og svaner innerst i Frognerkilen. Til vanlig er det ca. 150 stokkender og knoppsvaner i området. Det er lite annen mat å finne for fuglene der, så det er matingen som holder dem i området. Når fuglene svømmer rundt i vannet får de olje i fjærdrakten. De får også olje i seg via mat, vann som de drikker og ved fjærpuss. Dette er til skade for fuglene. Den langvarige eksponeringen for olje som fuglene utsettes for i området er likevel uheldig, og de kan få indre skader av dette på sikt.
Ikke mat fuglene i Frognerkilen!
Det er nå satt opp et gjerde langs den innerste delen av
Frognerkilen. Dette for å gi Brann- og redningsetaten arbeidsrom når de
vedlikeholder de utlagte lensene. Gjerdet skal også være en barriere slik at
folk ikke går ned til vannet og mater fuglene. Det blir hengt opp
informasjonsplakater om dette i området. Når fuglene ikke lenger blir matet i
Frognerkilen, drar de andre steder for å finne mat. Da slipper de å bli skadet
av oljen. Bymiljøetaten ber om at alle tar hensyn til fuglenes beste og ikke
mater dem i Frognerkilen.
