Ta elva tilbake til byen – var slagordet Oslo Elveforum benyttet da arbeidet startet år 1999-2000. Det startet i medvind fra både politiske og administrative myndigheter som i en årrekke hadde forberedt det gjennombruddet som kom ved årtusenskiftet.
Oslos elver og bekker ble som kjent fra gammelt av forurenset av ulike sorter avfall og illeluktende kloakk. Som en følge av dette ble de et lett bytte for bygge- og utviklingsinteressene. Hele 70 % av byens elve- og bekkestrekninger – vel 200 kilometer – forsvant under veier og anlegg for boliger og bedrifter fram til langt ut på 1900-tallet.
Et nytt verdisyn slo igjennom. Det skulle nå bli slutt på den gamle praksis med å legge bekker i rør. Årene 1982 og 1985 peker seg ut som seg ut som historiske markeringsår.
Den 11.desember 1985 besluttet Oslo bystyre at:
- Lukking av bekker og elver er ikke tillatt.
- Det samme gjelder for igjenfylling av – eller i – dammer, tjern og vann, samt sjøgrunn.
- Oppføring eller anbringelse av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg nærmere åpne bekker, dammer, elver, tjern og vann enn 20 meter tillates i alminnelighet ikke. Det samme gjelder graving, sprengning og fyllingsarbeider.
Bystyrevedtaket i 1985 var basert på Miljøpolitisk prinsipprogram for vern av bekker, elver og vassdrag, utarbeidet 1982 av en tverrfaglig kommunal vannverngruppe. Man ville vende ryggen til kloakkeringsperioden i forvaltning av vassdragene. Nye visjoner og en ny vurdering av naturen ble myntet ut i krav ikke bare om forbud mot bekkelukking. Det ble også programfestet at ”Alle vassdrag bør være i økologisk likevekt med en naturlig artsrikdom.”
Dette historiske linjeskiftet i Oslos elvepolitikk er senere forsterket gjennom nye ærgjerrige vedtak: Byrådserklæringen av 2000 og Byøkologisk program for 2002 – 2014 programfester at Oslos elver skal renses og rørlagte strekninger gjenåpnes der det er mulig. Elvebreddene gjøres tilgjengelige og gamle kulturminner knyttet til elvene bevares.
Ved Alnaelven på Hølaløkka litt nord for Grorud stasjon har Vann- og avløpsetaten ut av et tidligere industriområde skapt et ganske unikt vannmiljø. Dette som er det første stor tiltak i rehabiliteringen av elva, inneholder både urbane og mer naturlige innslag. Ja, her kan du også finne et gjenskapt våtmarksområde midt i bymiljøet. I Oslo Elveforum synes vi det er grunn til å betegne dette området som et flott utstillingsvindu for Oslos elvepolitikk.
Elvegrupper med frivillig innsats – Oslo Elveforum samler seg
Politikk må bygge på folkeviljen. Parallelt med og som forutsetning for den utvikling som førte frem til Oslo bystyres fremtidsrettede elvepolitiske vedtak ved årtusenskiftet, vokste det i bomiljøene langs vassdragene frem aktive verneinteresser, som tidlig ble fanget opp i frivillige organisasjoner som Miljøforeningen Akerselvas Venner, Miljøprosjekt Ljanselva og Østensjøvannets Venner. Ved andre av byens vassdrag var flere mindre grupper i arbeid, og ved tusenårsskiftet ble det tatt initiativ til å samle kreftene i Oslo Elveforum
Dette er et felles kompetanse- og drøftingsforum for frivillige krefter som vil bevare, rehabilitere og synliggjøre Oslovassdragene. Det er et gjensidig organ for samråd og samspill mellom ”elvevoktere” og ”bekkelag” langs Oslos mange vassdrag, som teller ikke bare de syv som Byrådserklæringen nevner, men ti, fordi grenseelvene med nabokommunene Bærum, Lørenskog og Oppegård hører naturlig med.
I senere årene er det etablert tallrike og sterke foreninger som Lysakervassdragets Venner og Alnaelvas Venner, mens mindre grupper av elvevenner har fokus på de øvrige elvene og bekkene: Hovinbekken, Frognerelva, Hoffselva og Mærradals-bekken og ved Gjersjøelva og Ellingsrudelva. Elveforeningene og elvegruppene satser på samspill med lokale bydeler, velforeninger, boliglag, LA 21-tiltak, skoler og barnehager, jeger- og fiskerforeninger, natur- og miljøverngrupper, kultur- og historielag og pensjonistmiljøer. En styringsgruppe med deltakere fra elveforeningene og elvegruppene leder arbeidet i Oslo Elveforum.
Offentlige samarbeidspartnere
Oslo Elveforum har også glede og nytte av god kontakt med de politiske miljøene og med de kommunale fagetatene. Vi ville gjerne ta opp arven etter vannverngruppa på 80-tallet, og bidro til at det ble etablert et kommunalt Samarbeidsforum for Oslos vassdrag. Dette forum ledes fra Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel og har deltakere fra de kommunale etatene for friluft, helsevern, vann- og avløp, samferdsel, eiendomsforvaltning og plan- og byutvikling. Videre er Statens Vegvesen, Fylkesmannens miljøvern-avdeling, Norges Vassdrags- og Energidirektorat representert og de to frivillige organisasjonene Oslo og Omland Friluftsråd og Oslo Elveforum.
Forumet skal være ”en tverrfaglig møteplass for informasjon og diskusjon om forvaltningen av elver, bekker, vann og dammer i byggesonen i Oslo. Det kan gi råd til og ta initiativ overfor byrådet og berørte etater”. Forumet har fått faglig oppdatering fra eksperter på emner som vannrensing, overvannshåndtering, vannressursloven og EU’s vanndirektiv. – Samarbeidsforumet har utformet egne anbefalinger for sikring av kantsoner og videre vassdragsplanlegging og har fått stilt opp en sjekkliste til bruk for tiltakshavere ved vassdrag.
Oslo Elveforum har gjort det til praksis å sende denne sjekklisten til utbyggere og arkitekter som kunngjør oppstart av regulerings- eller byggetiltak for å minne om hva de bør undersøke og avklare før de sender sine planer til faglig og politisk behandling i kommunen. Vi tar også gjerne personlig kontakt og tilbyr informasjon og medvirkning, om det er ønsket.
Til dette formål har vi dokumentert alle de historiske vannløpene for bekker og elver i en historisk blå liste. Etter nøye befaringer i felten og gjennomgang av eldre kart er detaljopplysninger registrert i digitalisert form, som ligger tilgjengelig som et eget ’lag’ i det kommunale kartverket, supplert med tabeller og 150 sider beskrivende tekst. Historisk blå liste er et samarbeidsprodukt med Vann- og avløpsetaten, som rette faginstans på dagens status for vannløp og ledningsnett.
