Tre miljøorganisasjoner vil opprette naturreservater langs Ljanselva.
En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) (se lenke nederst) har gitt ny tyngde til kravet om vern av Ljanselvdalen. Nå ber Ljanselvas Venner, Oslo Elveforum og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus om at tre områder langs elva blir vernet som naturreservater.
I et brev av 18. juni 2026 som er sendt til Statsforvalteren, Byråd for miljø og samferdsel og Bymiljøetaten viser organisasjonene til en oppdatert NINA-rapporten fra 2026. Rapporten dokumenterer store naturverdier langs hele elveløpet. (Se lenke nederst.)
– Enhver innskrenking av gjenværende natur langs vannstrengen vil virke negativt inn på artsmangfoldet i elvedalen, skriver organisasjonene.
Foreslår tre naturreservater
På bakgrunn av ny kunnskap foreslås det nå tre verneområder etter naturmangfoldloven.
Det første området omfatter den såkalte «urskogen» og tilgrensende naturtyper ned til Engersbråtan. Det andre omfatter registrerte naturtyper mellom Engersbråtan og Ljabruveien. Det tredje gjelder gjenværende natur langs den nederste delen av elveløpet.
Forslaget bygger videre på et tidligere verneforslag som Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Miljøprosjekt Ljanselva sendte Statsforvalteren i desember 2024.
Dokumenterte store naturverdier
I det opprinnelige verneforslaget fra desember 2024 ble Ljanselvdalen beskrevet som en av Oslos mest verdifulle elvedaler. Langs vassdraget er det registrert minst 20 rødlistearter og ni ulike viktige naturtyper.
Området som lokalt kalles «urskogen» mellom Munkerud og Hauketo trekkes spesielt fram. Her finnes gammel barskog, rik gråor-heggeskog, sumpskog og store mengder død ved.
Under en artskartlegging i 2023 ble det registrert 149 arter av planter og dyr i deler av området.
Det er også registrert 65 fuglearter langs elva, blant annet dvergspett, vendehals og skogdue.
Viktig grønn korridor
Ljanselva strekker seg fra Lutvann og Nøklevann i Østmarka til Fiskevollbukta i Bunnefjorden. Store deler av elva går åpent, og flere steder finnes brede vegetasjonsbelter som fungerer som leveområder for planter og dyr.
Naturorganisasjonene peker på at elvedalen fungerer som en viktig biologisk korridor mellom Marka og den tettbygde byen. De mener bredden på skogbeltene er avgjørende for å opprettholde artsmangfoldet.
Miljødirektoratet har tidligere klassifisert Ljanselvdalen som et svært viktig friluftslivsområde.
Ønsker langsiktig vern
Organisasjonene mener vern etter naturmangfoldloven bør kombineres med en skjøtselsplan som gir rom for vedlikehold av stier, broer og enkel tilrettelegging for undervisning og friluftsliv.
De peker også på at store deler av grøntområdene langs elva allerede er kommunalt eid, noe som kan gjøre vern enklere å gjennomføre.
Lysakerdalen er allerede inne i en verneprosess, og organisasjonene håper nå at Ljanselvdalen blir neste elvedal som får varig vern.
– Vår visjon er at varig vern av elvedalen er en god gave til fremtiden, skriver de tre organisasjonen i et felles brev til Statsforvalteren i Buskerud, Østfold, Oslo og Akershus, Byråd for miljø og samferdsel i Oslo og Bymiljøetaten i Oslo.
