I et brev til byråd Hanna E. Marcussen (MDG) av 17. november 2021 ber Oslo Elveforum og Hoffselvens Venner om at byråden instruerer Plan- og bygningsetaten (PBE) om håndhevelse av de byggefrie sonene på 20 og 12 meter langs byens vassdrag. Bakgrunnen er en byggesak langs Hoffselven (Engebrets vei 1).
Byggherren søkte opprinnelig om å få bygge to hus på tomta, som grenser til Hoffselven. Hus B ble senere trukket. Både Bymiljøetaten og Hoffselvens Venner har hatt sterke innvendinger også mot bygging av hus A.
For nær Hoffselven
Bymiljøetaten (BYM) uttalte om hus A at «I nye oversendte dokumenter, så ligger bygget fortsatt for nærme Hoffselva etter vår vurdering. Dette samsvarer ikke med kommuneplanens retningslinjer om 20 meter byggefrie belter langs hovedvassdrag. Byggegropen vil ligge så nærme som 5 meter fra Hoffselva. I denne bratte skråningen stiller vi også spørsmål om hvordan man skal klare å etablere byggegropen kant-ikant med den kartlagte naturtypen, uten å påvirke kantvegetasjonen negativt.»
BYM konkluderer slik: «Bymiljøetaten fraråder at det bygges så nærme Hoffselva som omsøkt i denne saken. Plasseringen av bygget samt anleggsaktiviteten knyttet til oppføring vil klart stride imot kommuneplanens retningslinjer om byggefrie belter langs vassdrag samt vannressurslovens §11 om ivaretakelse av kantvegetasjon.»
Byrådserklæringen
Oslo Elveforum viser til at byrådet i sin siste byrådserklæring uttalte følgende: «Ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag.» Dette er en politisk erklæring som gir bindende føringer for etatene, og som står langt sterkere enn retningslinjene i kommuneplanen. Hoffselven er et av Oslos hovedvassdrag.
Plan- og bygningsetaten har i brev av 10. november 2021 likevel gitt rammetillatelse.
PBE trenger instruksjon
Dette er ikke første gang at vi registrerer faglig uenighet mellom Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten, skriver Oslo Elveforum og Hoffselvens Venner i brevet til byråden. Dette er svært uheldig for behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo, og skaper usikkerhet blant søkere. På dette grunnlag ber vi byråden instruere Plan- og bygningsetaten om hvordan 20- og 12-metersgrensene skal håndteres i plan- og byggesaker. Etter vår vurdering er det nødvendig å håndtere grensene strengt.
De to foreningene har også andre faglige innvendinger og ber byråden om å gripe inn i saken.
På slutten av 1800-tallet gikk elveløpet for Alna (Loelva) så langt ut i sjøen som det fremgår av N.S. Krums kart fra 1881.
I høymiddelalderen (1130–1350) hadde Alna sitt utløp i sjøen der hvor Middelaldervannspeilet ble etablert ved siste årtusenskifte. I 2013 vedtok bystyret at Alna skal gjenåpnes fra Kværnerbyen til Middelaldervannspeilet innen 2020, men gjenåpningen av elva lar dessverre vente på seg.
På grunn av landheving, avsetninger av mudder og sagflis fra elva og bevisst utfylling i sjøen har lokaliseringen av Alnas elveos endret seg betydelig siden middelalderen, og ikke minst etter at Oslo i 1624 ble flyttet inn under Akershus festning og skiftet navn til Christiania. Elveløpet er blitt forlenget og oset har havnet stadig lenger ut i sjøen. I en periode på ca. 300 år har Alnas elveløp ligget i det vi i dag kaller Loallmenningen, dvs. i partiet mellom Lohavn og Middelaldervannspeilet.
I forbindelse med behandlingen av Bjørvikaplanen la byrådet og bystyret i 2003, etter ønske fra Oslo Elveforum, inn en sjøvannskanal i Loallmenningen for å markere Alnas historiske løp i den perioden byen het Christiania (1624–1924).
Loallmenningen og Lohavn skal nå detaljreguleres. Forslagsstiller HAV Eiendom og Bjørvika Infrastruktur ønsker ikke å markere Alnas historiske løp med en sjøvannskanal i allmenningen.
I et felles merknadsbrev av 3. oktober 2021 argumenterer Oslo Elveforum og Alnaelvas Venner for at Bjørvika-reguleringen bør følges opp, dvs. at Alnas elveos bør synliggjøres innerst i Lohavn, og at Alnas elveløp bør markeres med en sjøvannskanal i Loallmenningen.
I merknadsbrevet skriver de to foreningene videre at sikten via Loallmenningen fra Middelalderparken til Hovedøya og fjorden ikke bør svekkes. Oslo Elveforum og Alnaelvas Venner viser her til at Byantikvaren har frarådet og Riksantikvaren har reist innsigelse mot bygging av støyvoll og oppføring av havneskur i regulert siktsektor fra Middelalderparken til Hovedøya.
– Hvis mudringen stopper opp før jobben er gjort, bør det bli en politisk oppvask, sier Bjørn Alstad Wangen. Han leder Holmendammens Venner, og har kjempet i snart femti år for at Oslo kommune skal mudre og vedlikeholde dammen.
I juni 2020 trodde alle at et flertall i bystyret hadde funnet frem til en løsning. De tre rødgrønne byrådspartiene fikk Frp med på en avtale om revidert budsjett. Til gjengjeld fikk Frp blant annet gjennomslag for et forslag om å bevilge tre millioner til mudring av Holmendammen.
Mudringen ble planlagt til høsten 2021. Samtidig ville Vann- og avløpsetaten utføre reparasjoner på demningen sør i dammen. Men da mudringen startet i august i år, ble det raskt avklart at pengene ikke ville strekke til. Årsaken er at mudderet inneholder så mye miljøgift at det må fraktes til Norsk Gjenvinning i Fredrikstad og behandles som spesialavfall. Dette er sterkt fordyrende.
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
Bjørn Alstad Wangen peker ut over den tørrlagte nordenden av dammen.
– Hittil ha de bare tatt ut omtrent fire hundre tonn, forteller Wangen, og peker ut over den tørrlagte nordenden for å vise hvor mye som gjenstår. Han mener at byrådspartiene og Frp har et ansvar for å skaffe midler til å fullføre arbeidet. – Hvis dammen fylles opp med vann før arbeidet er fullført, vil mudringen sannsynligvis aldri bli gjenopptatt. Wangen anslår at Bymiljøetaten trenger ytterligere 5-6 millioner for å kunne gjøre en akseptabel jobb.
– Politisk oppvask
– Hvis mudringen stopper opp før jobben er gjort, bør det bli en politisk oppvask, understreker Wangen. Han har engasjert seg i Holmendammen i snart 50 år. Etter at han kjøpte hus ved dammen, har han i alle år arbeidet utrettelig for mudring og annet vedlikehold. I desember 2021 fyller han 80 år, og han har så smått begynt å tenke på å pensjonere seg etter flere tiår med hektisk næringsvirksomhet. Men kampen for Holmendammen har han ikke tenkt å gi opp. I tillegg til å lede Holmendammens Venner er Wangen også styremedlem i Hoffselvens Venner, som er tilsluttet Oslo Elveforum.
Dammen var én av mange isdammer i Oslo. Oslo kommune kjøpte Holmendammen og området rundt til parkanlegg i 1938, men har vært en dårlig eier og forvalter, på tross av tinglyst løfte ved kjøpet om «å bevare Holmendammen med sine strandbredder som en naturherlighet».
Opprinnelig hadde dammen tre små øyer i nord som var flotte hekkeområder for svaner og andre fuglearter. For noen tiår siden var dammen også en fin badeplass. Men uten mudring har dammen sakte, men sikkert grodd igjen.
En perle på vestkanten
Holmendammen er en av flere perler langs Hoffselvvassdraget. Det er Holmenbekken som gir dammen vann, og begge har sine navn etter gården Holmen. Først etter Smedstaddammen og Bjørnebodammen som ligger lenger sør, skifter bekken navn til Hoffselven. Og går du langs elven et stykke til mot fjorden, finner du en fjerde dam: Hoffsdammen.
For innbyggere i bydelene Ullern og Vestre Aker er vassdraget og dammene viktige rekreasjonsområder. Men det er slik med dammer, at hvis de ikke skjøttes og holdes åpne, tar naturen områdene tilbake.
Gerd Lindeberg er styremedlem både i Hoffselvens Venner og i Oslo Elveforum. Hun gir sin fulle støtte til at mudringen må fortsette til jobben er gjort.
Kulturmiljømeldingen er et bra dokument, men mangler oppmerksomhet om de blågrønne kvalitetene, påpeker Oslo Elveforum i sitt høringssvar av 25. august 2021. Meldingen ble lagt fram av Byantikvaren i mai 2021.
Kulturmiljø er det nye samlebegrepet for kulturminner, kulturmiljø og landskap. I tråd med dette legger denne meldingen mer vekt på naturmiljøet og på gjenbruk/ressursbruk.
– Oslo Elveforum mener dette er positivt med tanke på å gi større plass og legge mer vekt på vassdragenes betydning i bymiljøet. Men både tekst og bildebruk i meldingen gjenspeiler at det fremdeles er bygninger og enkeltobjekter som får mest omtale og oppmerksomhet, heter det i uttalelsen fra Oslo Elveforum.
Savner struktur
Videre heter det i uttalelsen: – Vi savner en struktur som setter de aktuelle saker i sammenheng med geografi og utviklingshistorie. Byens landskapelige forutsetninger er ikke beskrevet som premiss for utvikling av kulturverdier. «Blågrønn struktur» er riktignok nevnt innledningsvis – men uten å beskrive den betydningen elvene har hatt for den historiske utviklingen av Oslo.
– Mangelen på oppmerksomhet om de blågrønne kvalitetene kommer til syne i mange kapitler i meldingen. For eksempel vises det ikke et eneste bilde av noen av de ti elveløpene og det henvises knapt til noen turveier i det hele tatt, (bortsett fra de “fem grønne fingrene”). Enkelte av turveiene er gamle far og stier fra lang tid tilbake. Akerselva miljøpark er nevnt, men bare omtalt i forbindelse med historisk industriutvikling. Øvrige elver og betydningen de har hatt gjennom byhistorien er ikke nevnt (gårdsbrukene, møller, sagbruk, isdammer etc.) Vi tror et slikt perspektiv ville bidratt til å gjøre denne viktige informasjonen lettere tilgjengelig – også for «folk flest», heter det i uttalelsen.
Sidsel Andersen
Sidsel Andersen (bildet), har vært Oslo Elveforums saksbehandler.
Det er 18 år siden forrige kulturmelding ble lagt fram. Siden den gang har Oslo vokst med mer enn 150 000 innbyggere og byen er inne i en rivende utvikling. Det er viktigere enn noen gang å ivareta gode kulturmiljøer i Oslo samtidig som byen vokser.
Friluftslivets uke har som mål å få flere ut i naturen, ha det gøy og skape flest mulig gode minner! Det er Norsk Friluftsliv og de norske friluftslivsorganisasjonene som står bak. Oslo Elveforum og våre elve- og bekkegrupper er med og arrangerer guidede turer langs Oslos elver og bekker. Ingen deltakeravgift.
Søndag 5. september: Geologi og historie langs Lysakerelva Oppmøte på Svingen bru ved Grinidammen / Ekraveien st. på Østeråsbanen kl. 13:00. Turen følger bra turveier langs Lysakerelva. Kontaktperson: John Tibballs 469 24 125 – styret@lvv.no. Arr.: Lysakervassdragets Venner.
Mandag 6. september: Guidet tur langs Alnaelva fra Grorud til Hølaløkka Oppmøte på Grorud t-banestasjon kl. 11:00. Vandring fra Grorud t-banestasjon til Grorud jernbanestasjon. Påmelding til post@alnaelva.no. Kontaktperson: Erik Grønvold 47021578 Arr.: Alnaelvas Venner.
Onsdag 8. september: Vandring langs Akerselvas nedre del Oppmøte ved Sagene kirke kl. 17:30. Vandringen går fra Sagene kirke på kjente og mindre kjente stier nedover langs elva så langt vi kommer på to timer. Vi kan by på gode historier, aktuelle byggesaker og overraskelser. Turen går uansett vær. Gard Espeland er guide. Ingen påmelding. Arr.: Miljøforeningen Akerselvas Venner.
Fredag 10. september : Pensjonisttur langs Akerselva Oppmøte på trikkeholdeplassen på Kjelsås kl. 12:00. Vi går samlet ned til Maridalsvannet og går turstien 7-8 km langs elva og ned til Vulkan / Mathallen. Ta med kaffe og matpakke eller kjøp noe underveis. Ca. 3 timer. Alternativt kan man møte opp ved elvebredden utenfor Nydalen t-banestasjon kl. 13:00. Da blir turen på 3-4 km. Per Østvold er guide 916 94 130 Påmelding til akerselvasvenner@gmail.com Arr.: Miljøforeningen Akerselvas Venner.
Lørdag 11. september: Vandring langs Frogner-vassdraget fra Gaustad til Frognerparken Oppmøte på Gaustad t-banestasjon kl. 13:00. Vandring med vekt på natur og historiske steder. Ha med gode sko. Maks 30 deltakere. Kari Dogger er guide. Tlf. 911 89 912 Påmelding til kari.dogger@gmail.com Arr.: Frognervassdragets Venner.
Lørdag 11. september: Vandring langs Hoffselva-vassdraget fra Midtstuen til Bestumkilen Oppmøte på Midtstuen t-banestasjon kl. 11:00. Alternativ for de som har besvær med å gå: Fra Bakkekroen kl. 12:00. Vandring med vekt på natur og historiske steder. Ha med gode sko. Maks 40 deltakere. Guider: Eivind Bødtker m.fl. Påmelding: eivind.bodtker@outlook.com Mobil 480 90 686 Arr.: Hoffselvens Venner.
Søndag 12. september: Guidet vandring langs Ljanselva Oppmøte på Ljabru hovedgård kl. 13:00. Tema: Natur og kultur. Vi stopper på Ole Bjørns plass, går gjennom urskogen, ser på hustuftene i Leirskallen og på elvas kantsoner. Vi avslutter ved Sagstua med vafler og drikke – og natursti! Kontaktperson: Trine Johnsen 986 69 253. Påmelding: ljanselva@osloelveforum.no Arr: Miljøprosjekt Ljanselva.
Søndag 12. september: Ellingsrudelva byr på natur og kultur. Oppmøte kl. 10:00 på parkeringsplassen i Mariholtveien ved informasjonsskiltet til Oslo Elveforum. Første stopp blir ved Skansene, så ved Enga, deretter ved mølle- og sagbruksruinene, og så ved ruinene av teglverket. Retur til parkeringsplassen. Kontaktperson: Frithjof Funder 909 61 265 Ingen påmelding. Arr: Ellingsrudelvas Venner i samarbeid med Lørenskog Elveforum.
Søndag 12. september: Sopptur i Svartdalen (Alnaelva) Oppmøte på Brynseng t-banestasjon kl. 11:00. Urskogen i Svartdalen er full av sjeldne sopptyper. Benytt anledningen til å lære mer om disse. Ingen påmelding. Kontaktperson: Helge Braathen 99228966 Arr.: Alnaelvas Venner.
Oslo Elveforum og Alnaelvas Venner har i brev av 5. august 2021 sendt følgende merknader til forslaget til utbyggingsavtale mellom Oslo kommune og Bane Nor SF til oppfyllelse av rekkefølgebestemmelsen i § 7.2 i reguleringsplanen for Follobanen (S-4735) vedrørende Klypen (feltene P1–P3) i Middelalderparken:
– Det bør tas inn i utbyggingsavtalen at Bane NOR SF skal prosjektere og realisere gjenåpningen av Alna fra Geitabru til Middelaldervannspeilet. 2/3 av kostnadene ved prosjektering og gjenåpning bør dekkes av Bane NOR, 1/3 av Oslo kommune.
– Subsidiært kan det tas inn i utbyggingsavtalen at Bane NOR SF skal prosjektere og realisere gjenåpningen av Alna på strekningen fra Saxegaardshagens østre avgrensning til Middelaldervannspeilet for egen regning.
Oslo Elveforum har i brev av 8. juli 2021 påklaget rammetillatelsen av 17. juni 2021 der Plan- og bygningsetaten gir tillatelse til å oppføre ny Sentrum brannstasjon i felt A2 i Festningsallmenningen på vestsiden av Bjørvika.
Tiltaket er i strid med plan- og bygningsloven, vegloven, kommuneplanen og reguleringsplan S-4099. Det er gitt en rekke dispensasjoner i rammetillatelsen. Flere av disse påklages.
Plan- og bygningsetaten har ikke tatt klagen til følge og har 7. september 2021 sendt klagen over til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Visste du at Oslo har ti elver og bekkeri byggesonen, og at det er laks i tre av dem?
Av Per Østvold, leder i Oslo Elveforum
De fleste har fått med seg at det er mulig å fiske laks i Akerselva. Mange vet også at det går stor og flott laks opp i Lysakerelva – grenseelva mellom Oslo og Bærum. Færre vet at Gjersjøelva, som renner helt sørøst i Oslo og delvis er grenseelv mellom Oslo og Nordre Follo, også har fin laks.
Men ikke nok med det. I tillegg til disse tre har Oslo sju andre vassdrag med fisk i det som kalles byggesonen (indre og ytre by). I tillegg kommer hele Oslomarka med hundrevis av fiskevann. Og så må vi ikke glemme at mange har Oslofjorden rett utenfor stuedøra. Hvis du er glad i friluftsliv, vann og fiske, har du som Oslo-innbygger en uendelighet av muligheter.
Men hvor og når er det lov å fiske? Hva slags fisk kan du få? Er den spiselig? Og hvor må du ha fiskekort? Spørsmålene er mange, og de er ikke alltid like enkle å svare på.
Denne artikkelen handler først og fremst om de ti vassdragene i byggesonen, som skal gjennomgås fra vest til sørøst. Vi skal også innom Østensjøvannet og Oslomarka. Men aller først må det sies noe ganske kort om lover og forskrifter.
Fiske etter laks og sjøørret er strengt regulert
Det er flere lover og forskrifter som regulerer innenlandsfiske i Norge. Viktigst er naturmangfoldsloven som i § 16 bestemmer at «Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd». Bestemmelsen omfatter både fisk og vilt. Og for fiske betyr ordlyden ganske enkelt at det ikke skal fiskes mer enn det som bestanden tåler.
Mer detaljerte regler gis i lakse- og innlandsfiskloven. I denne lovens § 16 finner vi en svært viktig bestemmelse: «I vassdrag har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk». Den påfølgende § 17 gir grunneieren «enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går».
Før vi begynner å fiske, må vi altså finne ut hvem som er grunneier, og på hvilke vilkår grunneieren eventuelt tillater fiske.
Anadrom laksefisk
Begrepet «anadrom laksefisk» må forklares: Anadrom laksefisk er ikke bare laks, men også sjøørret og sjørøye. I noen av Oslo-elvene er det både laks og sjøørret. Sjørøye finnes bare i de nordligste fylkene og på Svalbard, og må ikke forveksles med ferskvannsrøye som finnes i noen av vannene i Oslomarka.
At fisken er anadrom, betyr at den beiter i havet og vandrer opp i elvene for å gyte. Laks eller atlanterhavslaks vandrer ut i Nord-Atlanteren, mens sjøørret og sjørøye stort sett bare benytter seg av fjordene. Eggene til anadrom laksefisk kan bare klekkes og utvikles i ferskvann. Og de gyter som regel, men ikke alltid, i samme elv som de ble født.
Det er Statsforvalteren som fastsetter grensa for anadrom strekning i det enkelte vassdrag. Strekningen skal være like lang som anadrome fiskeslag klarer å svømme opp i elva eller bekken. Som oftest er dette opp til en stor foss eller en annen hindring som anadrom laksefisk ikke klarer å forsere.
Det er denne forskriften som fastsetter fisketider etter laks og ørret i de tre Oslo-vassdragene Lysakerelva, Akerselva og Gjersjøelva. Og den samme forskriften har en oversikt over vassdrag med anadrome laksefisk som ikke er åpnet for fiske etter anadrome laksefisk. I Oslo gjelder dette Hoffselva og Ljanselva.
Til slutt må nevnes at det finnes en egen forskrift for innlandsfiske i Oslo og Akershus. Forskriften gjelder ikke for Oslofjorden. Og den gjelder heller ikke i de anadrome områdene av vassdragene, som har egne regler.
Fredningstider
Forskrift for innlandsfiske i Oslo og Akershus har en viktig bestemmelse i § 1: «I bekker og elver er alt fiske forbudt i oktober måned. Forbudet gjelder også for ospartier». Fredningstiden gjelder for alle elver og bekker i Oslos byggesone, unntatt Akerselva og anadrome soner.
Oslomarkas Fiskeadministrasjon, som blant forvalter Akerselva og flere hundre innsjøer og vann i Oslomarka, har egen fredningstid, som omfatter elver, bekker og os i perioden 15. september – 15. november.
Til slutt må det nevnes at det kun er tillatt å fiske anadrome laksefisk i de periodene som er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag.
Lysakerelva
Lysakerelva har en lengde på 7,7 km og et fall på 145 meter fra Bogstadvannet til utløpet i Oslofjorden ved Lysaker. Lysaker- og Sørkedalsvassdraget ligger i og på begge sider av grensa mellom kommunene Bærum og Oslo. Elva har turstier langs hele lengden og er et yndet turmål.
Takket være laksetrappa ved Møllefossen – den nederste fossen i Lysakerelva – kan man fiske laks helt opp til Fåbrofossen. Laksetrappa sto ferdig i 1991. Fiskerne ser gjerne at det også kommer en fisketrapp ved Fåbro. I så fall vil den anadrome strekningen bli forlenget.
I dag vandrer sjøørret og laks opp til, og gyter under Fåbrofossen. Ovenfor Fåbro finnes det ørret, ørekyte og mort av mindre størrelse. Abbor og gjedde tas i Bogstadvannet. Ål er utbredt langs hele vassdraget. Spesielt ovenfor Grinidammen er det viktige forekomster av elvemusling.
Den anadromedelen av Lysakerelva (opp til Fåbrofossen) er ca. 1500 m lang. Største grunneier er Mustad Eiendom, men også Olav Thon, DnB og Oslo kommune er grunneiere. Som grunneiere har de en lovbestemt enerett til å fiske etter anadrom laksefisk i vassdraget.
Grunneierne har gått sammen i Lysakerbyen Næringsvel, som forvalter den anadrome elvestrekningen på deres vegne, og som forvalter fisket av anadrom fisk. Etter avtale med grunneierne er det Lysakerelvas Fiskerforening som fører oppsyn, og som kultiverer elva i samarbeid med Sollerudstranda skole og Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA). Fiskekort kan kjøpes på iNatur.no.
Fiskesesongen er fra 1. juli til 15. september. Tidspunktet er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, vedlegg 1.
Kamp om årskortene
Laksefisket i den nedre delen av Lysakerelva har blitt svært populært. Her kan du også fiske fin ørret. Etterspørselen på årskortene har blitt så stor at Lysakerelvas Fiskerforening deler dem ut etter loddtrekning. Mellom 1.–31. mai 2021 er det mulig å søke om å kjøpe årskortet på iNatur.no.
Alle, også personer under 18 år, må har fiskekort for å fiske i den anadrome strekningen i Lysakerelva. Alle fra 18 år og oppover må dessuten ha betalt fiskeravgift for inneværende år for å kunne fiske etter anadrom fisk.
Merk at du må ha fiskekort fra Oslomarkas Fiskeadministrasjon hvis du skal fiske i Bogstadvannet.
Mærradalsbekken
Mærradalsbekken er 5,3 km lang, kommer fra mange små kilder i Holmenkollåsen og Voksenlia, og renner sørover mot Hovseter. I Hovseterdalen og fram til Huseby skole renner bekken i kulvert. Derfra renner bekken stort sett åpen til den møter fjorden ved Bestum. Bekken har ingen tilknytning til innsjøer eller dammer.
I 2014 ble det bygd en fisketrapp i kulverten under Ullernchausseen (Ring 3 ved Radiumhospitalet). Dette gjør det mulig for fisk å vandre videre oppover for å gyte.
Ved undersøkelser er det påvist anadrom sjøørret i vassdraget, men Statsforvalteren har ikke åpnet for fiske i den anadrome delen opp til Bestum.
Ovenfor Bestum er det et langt bekkeløp hvor du må ha grunneiers tillatelse for å kunne fiske. Det er uansett ikke tillatt å fiske i gyteperioden, dvs. i oktober (jf. Forskrift om innlandsfiske, Oslo og Akershus).
Dersom du har grunneiers tillatelse, men ikke skal spise fisken, bør du umiddelbart sette den ut igjen, forutsatt at den ikke er alvorlig skadet. Husk å fukte hendene godt ved berøring av fisk som skal slippes ut. Og det er en selvfølge at du skal behandle all fisk som et levende vesen som kjenner smerte.
Hoffselva
Hoffselvvassdraget har sine kilder i Holmenkollåsen og renner dels ned gjennom Makrellbekken, dels i sidebekken Holmenbekken og videre gjennom Holmendammen, Smestaddammene og Hoffsdammen, til de to bekkene samles til Hoffselva ved den vakre Dronningfossen før den renner ned til Bestumkilen.
I Hoffselvas nederste del – opp til Møllefossen rett over Engebrets vei – går det anadrom fisk av betydelig størrelse. Sjøørret opp til 1,5 kilo er sett. Den kommer seg opp gjennom kulverten på Skøyen og gyter på sandbanker i elva.
Hoffselva er ikke åpnet for fiske etter anadrom fisk, dvs. i området fra Bestumkilen og opp til Møllefossen. Dette framgår av forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, vedlegg II.
Ovenfor Møllefossen er fiske tillatt dersom du har grunneiers tillatelse, men fisking er også delvis regulert med fiskekort. Av oversiktskartet til Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) framgår at Holmendammen er innenfor det området hvor OFA selger fiskekort.
Oslo Sportsfiskere har holdt til ved Holmendammen helt siden 1930-årene, og har bygd flotte kastebrygger. Dammen skal tømmes og mudres i løpet av 2021.
Frognerelva
Frognerelvas kilder er flere bekker, tjern og vann i Nordmarka og tilgrensende områder, som Pinabekken fra Store Åklungen til Sognsvann og Risbekken fra Båntjern. Elva får sitt navn ved samløpet mellom Gaustadbekken og Sognsvannsbekken ved Frøen. Frognerelva renner videre sørover i retning Majorstua, Frognerparken og Frognerelvdalen, før den munner ut innerst i Frognerkilen. Elva er lagt i kulvert under Ringveien, ved Majorstua og de siste 550 meterne før Frognerkilen. En populær turvei går fra Sognsvann ned til Frognerparken.
I Sognsvann og øvre deler av vassdraget finnes bekkørret, ørekyte, abbor og gjedde. Bekkørret er observert i alle deler av Frognervassdraget. Dette er fisk som kommer nedover vassdraget i flomperioder, like ned til Frognerelvdalen. Det er lagt inn terskler i kulverten før utløpet i Frognerkilen. Dette gjør det mulig for sjøørret å ta seg oppover elva.
Fra historiske kilder vet vi at det tidligere er blitt fisket både laks og ørret i vassdraget. Nå er sjøørreten tilbake, og det er sett stor fisk i dammene i Frognerparken. Den nedre delen av vassdraget (nedenfor Frognerparken) kan bli definert som anadromt område.
I Frognerparken er det skiltet med fiske forbudt i de to dammene. Begrunnelsen er at fisket kommer i konflikt med fugleliv, turister og solbadere.
Ovenfor Frognerparken må man ha grunneiers tillatelse til å fiske, men husk at det uansett ikke er tillatt å fiske i oktober.
Sognsvann tilhører forvaltningsområdet til Oslomarkas Fiskeadministrasjons (OFA). Her kreves fiskekort.
Akerselva
Akerselva har en lengde på 9,8 km og et fall på 149 meter fra oset i Maridalsvannet til elveoset i Bjørvika. Maridalsvannet er Oslos hoveddrikkevannskilde, er gjerdet inn og har forbud mot fiske hele året.
Klorutslippet i mars 2011 gjorde slutt på nær sagt alt liv i elva. Men Akerselva har igjen blitt en av Oslos beste lakseelver. Her kan du også fiske ørret. Målrettet arbeid fra Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Statsforvalteren, Vannområde Oslo og Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) gir nå solide, positive utslag. Over tid er det påvist hele 15 fiskearter i elva.
Fisketrapp ved Grønvoldsterkelen. Foto: Per Østvold
Fisketrappa ved Nedre Foss øker utbredelsen av laks og sjøørret, mens fisketrappa ved Grønvoldsterskelen vil bedre kårene for ørreten i øvre del av Akerselva.
OFA setter årlig ut yngel av laks og ørret og regulerer fisket.
Den lakseførende og anadrome strekningen går fra Bjørvika og opp til Øvre Foss (ved Kunsthøgskolen). Fjoråret (2020) innfridde alle forventninger med gode fangster. Den største laksen som ble fanget i 2020, var på 7,5 kg. Ørret kan fiskes i hele elva.
Etter avtale med kommunen forvalter OFA fiskekortordningen for hele Akerselva.
Fiske i den anadrome delen av Akerselva er tillatt fra 1. juli til 15. september og er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag.
Fiskekort kjøpes på Inatur. Et sesongkort i Akerselva kostet i 2020 kr. 500, mens døgnkort kostet 200. Merk pliktig fangstrapportering.
Hovinbekken
Hovinbekken kommer fra Årvoll- og Grefsenåsen med Kapteinsputten ved Linderudkollen, Øvre Isdam og Trollvann som kildevann. Avstanden fra Kapteinsputten til fjorden er ca. 11 km med et fall på 295 m.
Hovinbekken har lokale bestander av bekkerøye og ørret. I Øvre Isdam er det også karpe. Det langsiktige målet er å få ørret i hele bekkeløpet. Det er observert fisk i Teglverksdammen, men det er få observasjoner av fisk i de nedre delene av bekken.
Bildet over: Bekkerøye i Hovinbekken. Foto: Arin Borgen.
Gjenåpningen av Hovinbekken over Ensjø og Jordalparken, etter hvert også over Klosterenga, gir nye og spennende muligheter for liv i og langs bekken.
Bortsett fra i øvre del har Hovinbekken ikke en vannkvalitet som tilsier at man bør spise fisken.
Kapteinsputten ved Linderudkollen, Øvre Isdam og Trollvann tilhører forvaltningsområdet til Oslomarkas Fiskeadministrasjon. Fiskekort er nødvendig.
Hvis du vil fiske i Hovinbekken, må du ha grunneiers tillatelse, og det er uansett ikke tillatt å fiske i oktober.
Alnaelva
Alna renner fra Alnsjøen i Lillomarka gjennom Groruddalen og bydel Gamle Oslo til fjorden. På Grorud møter Alna Tokerudbekken (også kalt Fossumbekken), som har sine kilder i Gjelleråsen i Nittedal. Det meste av Alna renner åpent. Den nedre delen av elva, fra Enebakkveien ved Kværnerbyen, ble lagt i kulvert og tunnel i 1922. Kulverten går ut i Oslofjorden øst for Hovedøya (Kongshavn).
Av Oslos ti hovedvassdrag er Alna vassdraget med størst lengde innenfor byggesonen. Alna er en naturperle gjennom Norges tettest befolkede område, Groruddalen. Elva har stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Fortsatt er de fleste av sidebekkene til Alna helt eller delvis lukket.
Bildet er er av ørret i Alna. Foto: Arin Borgen.
Det er fisk i Alnaelva, mest ørret og ørekyte. Men vannet kan være forurenset og fiskekvaliteten dårlig. Hovedregelen er at du må ha grunneiers tillatelse til å fiske. Husk at det uansett ikke er tillatt å fiske i oktober.
Alnsjøen er en av Oslos drikkevannskilder, er gjerdet inn og har forbud mot bading og fiske.
På sikt bør Alna gjenåpnes fra Kværnerbyen til vannspeilet i Middelalderparken, med en sammenhengende turvei i hele elvas lengde. Bedres vannkvaliteten i elva, vil dette også gi bedre vannkvalitet i vannspeilet. Og hvis det lages fisketrapp fra Bispekilen opp til vannspeilet, kan laks og sjøørret igjen vandre opp elva.
I nært samarbeid med sentrale kommunale etater og miljøorganisasjoner fikk Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2019 i oppdrag av Miljødirektoratet å utarbeide en miljørapport om Alna. Rapporten ble publisert høsten 2020.
Ljanselva
Ljanselva er en spennende byelv som renner fra Lutvann til Nøklevann og videre til Fiskevollen og ut i Bunnefjorden. Vassdraget omfatter flere åpne sidebekker. De største er Gjersrudbekken og Prinsdalsbekken.
Elvelandskapet består av dype kløfter med gammel «urskog» og åpne enger med gammel kulturmark. Mye av elvelandskapet er intakt med usedvanlig rik flora og rikt fugleliv. Grøntbeltet langs elva ble vernet ved et bystyrevedtak i 2003.
Ljanselva har ørret, gjedde, elveniøye og ørekyt. Ørret finnes i hele vassdraget. Historisk har vassdraget også hatt laks, men det har ikke vært noen observasjoner av arten etter at det ble bygd en laksetrapp i den nederste delen i 2000. Derimot går det opp sjøørret.
Merk at det er fiskeforbud i Ljanselva i den anadrome delen som går fra Bunnefjorden og opp til Kruttverksfossen. Fiskeforbudet er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, vedlegg II.
Ovenfor Kruttverksfossen og et stykke nordøstover må man ha grunneiers tillatelse til å fiske. Husk at det uansett ikke er tillatt å fiske i oktober.
Merk at øvre del av vassdraget ligger innenfor Markagrensa, hvor Oslomarkas Fiskeadministrasjon forvalter fisket, fastsetter regler og selger fiskekort. For eksempel gjelder dette Sagdammen, Skraperudtjern, Nøklevann og Lutvann.
Gjersjøelva
Gjersjøelva er 2,5 kilometer lang og renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og ut i sjøen ved Ljansbruket i Oslo. Elva har spennende kulturminner, ikke minst oppgangssaga som er bygd etter en gammel modell. I den gamle arbeiderboligen på Ljansbruket, Langbygningen, er det laget et lokalhistorisk museum. Like ved elvemunningen ligger noen av Oslos beste badestrender. På en strekning på 1,5 km er Gjersjøelva grenseelv mellom Oslo og Nordre Follo.
Elva har i hovedsak private eiere som regulerer fisket. Kommunene Oslo og Nordre Follo eier hver en mindre del. Største grunneier er familien Hallager Juul, som er etterkommere etter Ljansgodset eiere, og som har gitt støtte til det kultiverings- og bioforbedringsarbeidet som Oppegård Jeger- og Fiskerforening (OJFF) har stått for i elva.
I samarbeid med Miljøavdelingen hos Fylkesforvalteren i Viken og Oslo, samt Gjersjøelva Natur- og kulturpark hvor grunneiere, Nordre Follo kommune og andre interesseorganisasjoner er med, er det OJFF som har fått ansvaret for å tilrettelegge og forvalte fisket i Gjersjøelva. Det er kun medlemmer av OJFF som har rett til å fiske. Medlemmer fisker gratis mot å delta i dugnader to ganger i året.
Det er bygd to fisketrapper og laget flere terskler oppover elva for å heve vannstanden for fisken. Det er lagt ut store steiner og stokker for å få mer bevegelse i vannet og ly for fisken. Og det har blitt lagt ut over 120 tonn gytegrus på egnede plasser.
Elva har både laks og sjøørret, men det er ikke åpnet for laksefiske. Av vedlegg 1 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag framgår at det kun er åpnet for fiske av sjøørret. Det meste av fisken, og all laks, blir satt ut igjen etter veiing og prøvetaking.
Den største laksen som er fanget i elva i nyere tid, var på 10,3 kg. Denne ble tatt med strømapparat i forskningsøyemed. Den største som er tatt på stang var på 3,4 kg. Dette var en rømt oppdrettslaks.
Ørretfisket i Gjersjøelva er regulert i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Fisketida er fra 15. juni til 15. september.
Ellingsrudelva
Ellingsrudelva er Oslos grenseelv mot Lørenskog og er den eneste av Osloelvene som renner nordover – fra Nordre Elvåga i Oslo til Langvannet i Lørenskog. Derfra renner elva via Fjellhammerelva (Sagelva) til Øyeren, hvor vassdraget blir en del av Glommavassdraget.
Den populære turveien langs elva fra Ellingsrud til Mariholtet overrasker med flere kulturminner etter sager, teglverk og mølle.
Merk at Elvåga badedam helt nord i Sør-Elvåga tilhører forvaltningsområdet til Oslomarkas Fiskeadministrasjon. Her kreves det fiskekort.
For innlandsstrekningene må du ha grunneiers tillatelse til å fiske. Husk fiskeforbudet i oktober.
Østensjøvannet
Foto: Leif-Dan Birkemoe
Østensjøvannet med omkringliggende våtmarksområder ble vernet som naturreservat i 1992. I 2002 ble Østensjøområdet miljøpark etablert for å verne om et større område rundt Østensjøvannet naturreservat med et unikt natur- og kulturlandskap, plante- og dyreliv. Østensjøvannet regnes som en av Norges rikeste innsjøer på bunndyr. Østensjøvannets Venner har engasjert seg sterkt i vernearbeidet.
I Østensjøvannet er det abbor, gjedde, mort og karuss. Fiske er i henhold til reservatreglene forbudt, men er fullt lovlig fra isen. Vannet er så forurenset at fisk derfra ikke kan spises, men slippes derfor ut igjen.
Det er vanligvis så mye vasspest i vannet at det ofte er vanskelig å fiske. Fra isen setter snøret og krok seg fast i vasspesten. Stadig kan man se død eller skadet fugl viklet inn i snører. Det er nok av vann med langt bedre fiskemuligheter i nærheten, f.eks. Nøklevann.
Østensjøvannet er største vann i vassdraget med kilder i Østmarka med flere tilførselsbekker. Østensjøbekken er eneste naturlige avløpsbekk i tillegg til en kulvert med styrt regulering av vannstanden. Vassdraget inngår i Alnavassdraget.
Østensjøvannet tilhører forvaltningsområdet til Oslomarka Fiskeadministrasjon.
Fiske i Oslomarka
Fra 1943 ble fiskeretten i marka administrert av Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) etter avtaler med Oslo kommune og Løvenskiold. OFA har administrert kultiveringen av drøyt 500 vann, tjern og putter rundt Oslo. I tillegg har OFA administrert krepsefiske for Oslo Kommune og har hatt oppsyn med og kultivering av Akerselva.
Tidlig i 2021 trakk Løvenskiold seg fra avtalen med Oslo kommune som gir OFA ansvaret for forvaltning og drift av fiskevannene i Marka. Løvenskiold eier cirka halvparten av området som OFA forvalter i dag. Det forhandles om en ny avtale.
Fiskesesongen i Oslomarka varer hele året, men elver, bekker og os er fredet i perioden 15. september – 15. november.
Innsjøene i Oslomarka dekkes av ett og samme fiskekort fra Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA).
Alle under 18 år fisker gratis i OFAs forvaltningsområde.
Alle fiskere over 18 år plikter å vise fiskekort på forlangende fra legitimert oppsyn.
De største fiskene som, ifølge OFA, er registrert i Oslomarka (ørret):
• 6,8 kg på stang i Bjørnsjøen
• 10 kg (anslått) ved stamfiske i Storflåtan
• 10 kg (anslått) ved stamfiske i Spålselva
• 11,3 kg i garn (fastboende fiskerettighetshaver) i St. Sandungen.
Betaling av fiskeravgift
Skal du fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye i de anadrome strekningene i et vassdrag, må du betale den statlige fiskeravgiften. I tillegg må du kjøpe fiskekort.
Du skal ikke betale fiskeravgift for å fiske etter innlandsfisk og kreps.
Barn og ungdom under 18 år skal ikke betale fiskeravgift.
Vann- og avløpsetaten utga i 2020 en interessant rapport om «Overvåking av Oslos vassdrag 1980 – 2019, skrevet av Terje Wold. Rapporten er skrevet slik at det skal være enkelt å finne fram til miljøtilstanden og utviklingen over tid i det enkelte vassdrag.
Tilbakemeldinger er velkomne!
Hvis du har kommentarer til denne artikkelen, eller har korrigerende opplysninger, er du velkommen til å sende oss tilbakemeldinger på e-post: post@osloelveforum.no
I et felles merknadsbrev til Plan- og bygningsetaten (PBE) datert 2. juni 2021 sier Frognervassdragets Venner (FVV) et klart og tydelig nei til nytt sykehus på Gaustad. FVV er en av elvegruppene i Oslo Elveforum.
Bakgrunnen er at Helse sør-øst har lagt fram et planforslag som innebærer at Oslo universitetssykehus (OUS) skal utvikles med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad.
Brevet fra Frognervassdragets Venner konkluderer slik:
“Bystyret har som målsetting å bevare og styrke byens blågrønne struktur, men foreliggende planforslag følger ikke opp dette. Utbyggingsarealet på Gaustad er for knapt og byggeprosjektet for plasskrevende. Det går ut over Sognsvannsbekken og fører til terrengendringer, inngrep og anlegg i bekkens 20 meter-belte.Det er i strid med Kommuneplanenes retningslinjer og bestemmelser og kan skade Sognsvannsbekken og Frognervassdraget som allerede er svekket og meget sårbart fra før. På dette stadium i planprosessen er heller ikke alt ferdig utredet og er overlatt til framtidig detaljering, for sent til å gi gode løsninger. Det øker usikkerheten og vår bekymring for Sognsvannsbekken ytterligere.
Vi protesterer derfor mot Planforslag for Gaustadalléen 34, Gaustad sykehusområde og fraråder det på det sterkeste pga. de negative konsekvensene det kan få for Sognsvannsbekken og Frognervassdragets miljøkvaliteter og biologiske mangfold både på kortere og lengre sikt.”
I tillegg til uttalelsen fra Frognervassdragets Venner har Oslo Elveforum også støttet en fellesuttalelse fra Forum for natur og friluftsliv (FNF), DNT Oslo og Omegn og Naturvernforbundet Oslo og Akershus.
