Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner ber Oslo kommune gjøre Torshovbekken til et pilotprosjekt for separering av avløpsnettet og gjenåpning av en større, sammenhengende bekkestrekning.
Torshovbekken ligger i dag i rør på det meste av sin fem kilometer lange ferd fra Grefsenåsen til Akerselva ved Nybrua. Men store deler av bekken går gjennom parker, friområder og grønne korridorer der det faktisk finnes plass til å få bekken fram i dagen igjen.
Nå mener Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner at Torshovbekken bør bli Oslos pilotprosjekt der separering av avløpsnettet og gjenåpning av bekken gjennomføres som ett samlet prosjekt.
Bekken finnes fortsatt – under bakken
Torshovbekken renner fra Grefsenåsen via blant annet Tonsen kirke, Muselunden, Torshovdalen, Ring 2, Kirsten Hansteens plass, Sofienbergparken og Schous plass før den når sitt historiske utløp i Akerselva ved Nybrua. I dag ledes bekkevannet videre i Midgardsormen til Bekkelaget renseanlegg.
Oppstrøms Friggs vei 5 finnes fortsatt en rundt 65 meter lang åpen bekkestrekning innenfor byggesonen. Den viser tydelig at Torshovbekken fortsatt er et fysisk vassdrag, selv om den på størstedelen av strekningen er lagt i rør.
På store deler av strekningen ligger bekken i en såkalt AF-ledning, der overvann og avløpsvann går sammen. Brevet peker på at overvann flere steder også ledes direkte inn i denne ledningen.
Separering og gjenåpning bør skje samtidig
Klimautviklingen gjør det stadig viktigere å håndtere overvann bedre. Kraftigere nedbør gir større belastning på avløpsnettet, mens separering av overvann og avløpsvann kan redusere belastningen på nettet.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner mener derfor at gjenåpning av vassdrag bør inngå som en del av separeringen av avløpsnettet. Det gir samtidig mulighet for å gjenopprette kantvegetasjon, biologisk mangfold og naturlige prosesser i bekken.
Oslo har arbeidet med gjenåpning av elver og bekker siden 2000. Når de prosjektene som nå pågår etter planen er ferdige i 2028, vil nærmere seks kilometer vassdrag være gjenåpnet.
Men ifølge de to foreningene har ingen av de 19 gjenåpningsprosjektene som er gjennomført, i egentlig forstand vært et separeringsprosjekt. Foreningen mener derfor at tiden er inne for å prøve ut en modell der separering og gjenåpning skjer samlet over en lengre strekning.
Torshovdalen til Sofienbergparken
Forslaget er å starte med strekningen fra øverst i Torshovdalen til nederst i Sofienbergparken.
Her går den lukkede bekken gjennom friområder, parkdrag, turveier og større parkområder. Etter Oslo Elveforums vurdering er det mulig å gjenåpne bekken på store deler av denne strekningen uten riving av bygninger eller omfattende grunnerverv.
Foreningene ber derfor Byrådsavdeling for miljø og samferdsel bestille en konseptvalgutredning (KVU) for gjenåpning av Torshovbekken på denne strekningen. KVU-en bør også undersøke muligheten for å føre bekken videre over Schous plass.
Allerede lagt til rette flere steder
En viktig del av argumentasjonen er at det allerede finnes planmessige muligheter for gjenåpning.
I planforslaget for Dælenenggata 37–39 er det foreslått bestemmelser som sikrer at Torshovbekken kan gjenåpnes gjennom parken, og at nye konstruksjoner ikke skal hindre dette.
Også reguleringsplanen for Seilduksgata 30 åpner for gjenåpning av Torshovbekken. Brevet peker på at den 200 meter lange delen av Københavngata mellom Malmøgata og Seilduksgata kan få en helt ny utforming dersom biltrafikken fjernes, asfalten tas bort og gaten omformes til et parkbelte med turvei og åpen bekk.
Københavngata kan dermed bli et utstillingsvindu for byrådets ambisjon om å etablere «parkgater».
Kan åpnes videre til Akerselva
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner ønsker at kommunen også skal se lenger fram enn den første pilotstrekningen.
Selv om selve bekken ikke skulle gjenåpnes mellom Sofienbergparken og Nybrua i første omgang, bør bekkevannet og avløpsvannet separeres også her. Da kan bekkevannet igjen renne til Akerselva ved Nybrua, mens avløpsvannet fortsatt ledes gjennom Midgardsormen til Bekkelaget renseanlegg.
Det kan på sikt også gjøre det mulig å gjenåpne Torshovbekken over Schous plass. Her lå det tidligere en dam som ble brukt som skøytebane av barn på Grünerløkka. Brevet foreslår at muligheten for å reetablere dammen bør vurderes dersom bekken åpnes.
En bekk for mennesker, natur og overvann
En gjenåpnet Torshovbekk vil ikke bare være et VA-prosjekt.
En åpen bekk gjennom Torshovdalen, grøntdragene ved Dælenenga og Sofienbergparken vil kunne gi nye grønne byrom, bedre gangforbindelser og større muligheter for friluftsliv. Samtidig kan bekken bidra til bedre overvannshåndtering og gi tilbake viktige naturverdier i en tett del av byen.
Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner mener derfor at Torshovbekken bør bli Oslos pilotprosjekt for separering og gjenåpning av lukkede vassdrag.
Se også egen artikkel om Oslo Elveforums høringsbrev til Oslo kommunes forslag til ny arealplan. Are Eriksen har vært foreningenes saksbehandler for begge uttalelser.
Les hele brevet om Torshovbekken:
