Ljanselva – nye skilt

Vi har satt opp nye skilt langs Ljanselva:

Vi har fått et oppgangssagblad og en planke skåret ved Gjersjøelva av Gjersjøelvfolket. Dette står der Skullerudsaga en gang var, rett nedenfor Sagdammen ved Skullerudkrysset.
Ved Rustadsaga – der Solan og Ludvig var sagarbeidere.
Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Bystyret godkjente høyhus i Akerselvas historiske løp i Nydalen

Utbyggers illustrasjon.

På tross av sterke protester fra Oslo Elveforum, Miljøforeningen Akerselvas Venner og en rekke andre organisasjoner vedtok bystyret den 24. juni å godkjenne Avantors planer for et 70 meter høyt bygg på Gullhaug torg i Nydalen, plassert ute i Akerselvas historiske løp og over den smale kulverten som Akerselva i dag er presset inn i. Beslutningen er i strid med det byrådets egen tiltredelseserklæring fra i fjor høst, om å «Ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag».

Byrådets (A, MDG og SV) innstilling ble vedtatt med støtte fra Høyre pluss en uavhengig representant. Partiene Rødt, Venstre Sp, KrF, FrP og FNB stemte alle i mot, men det holdt altså ikke til flertall.

Opposisjonen fremmet en rekke endringsforslag, som alle ble nedstemt. Dette gjaldt blant annet et forslag fra Venstre om rekkefølgekrav eller grunneierbidrag som kan sikre medfinansiering til ny, stor park i Nydalen. Heller ikke et forslag fra Rødt om gjenåpning av kulvertene over Gullgaug torg ble vedtatt.

Are Eriksen, som leder Miljøforeningen Akerselvas Venner, er sterkt skuffet over bystyrets vedtak. – Det planlagte høyhuset er et spennende FutureBuilt-bygg. Men det er et bygg plassert på helt feil sted. Bygget vil blokkere muligheten for å gjenåpne Akerselva i elvas historiske løp over Gullhaug torg, sier Eriksen.

Her kan du høre bystyredebatten.

Fra en demonstrasjon mot utbyggingsplanene.
Skrevet i Akerselva | Merket med | Legg igjen en kommentar

Dugnad langs Ljanselva

Fra venstre: Cato, Anker, Trine, Sverre, Arne og Leif (fotograf) deltok i dugnaden.

Ljanselvvassdraget har et spennende elvelandskap som varierer fra rester av enger og beitemarker til dype kløfter med «urskog». Følger du elva, vil du se spor etter møller, sager og kruttverk som ble drevet med elva som drivkraft. Landskapet preges også av en usedvanlig rik flora og et rikt fugle- og dyreliv.

Miljøprosjekt Ljanselva har gjennom årene satset mye på å gi informasjon om alt som kan oppleves på en tur langs elva fra fjorden til marka. Det er gjort ved å montere 8 strategisk plasserte tavler av samme utforming som de vi finner langs de øvrige av Oslo-elvene, og 28 skilter som forteller om planter, dyr, fugler og kulturminner.

Vi skal her vise bilder som ble tatt under en nylig avholdt dugnad. Deltakere på denne dugnaden var Cato, Anker, Trine, Sverre, Arne A., Arne L. og Leif (fotograf).

Over ser du eksempler på informasjonsskilt og -tavler langs elva.

Du vil finne to “stibroer” langs elva. De er laget av våre venner i “Øx-gruppen”.

Det er uvanlig mye rotvelt langs elva. Cato og Arne håndterer saga.

Foto av informasjonsskilt om "urskogen".

“Urskogen” har fått sitt eget informasjonsskilt.

Utsnitt av ny og flott turvei langs Leirskallen på vestsida av elva.

Den røde stua i skogkanten eies av Oslo kommune, men driftes av
Miljøprosjekt Ljanselva. Barnehagebarn fra Bydel Nordstrand er største
brukergruppe.

En av de viktigste oppgavene på nesten alle dugnader:  Rengjøring av tavler og
skilt. De første tavlene ble montert i 2016, og ser like fine ut i dag.

Fra venstre: Leif, Sverre, Arne L., Cato, Anker og Arne A. Trine tok bildet.


Takk til alle som deltar på dugnader!

Brosjyre

Her kan du laste ned en brosjyre om Ljanselva:

Skrevet i Ljanselva | Legg igjen en kommentar

Hemmelig byrådsavtale sikrer høyhus på Gullhaug torg

— Bystyret bør forkaste planforslaget og tydelig signalisere overfor byrådet at bygget må trekkes tilbake fra elvekulverten i et nytt planforslag, sier Are Eriksen i Miljøforeningen Akerselvas Venner. Foto: Erik Østlyngen

14. mai var bystyrets byutviklingsutvalg på befaring i Nydalen i forbindelse med Avantors plan om å bygge et 70 meters høyhus på Gullhaug torg.

Tross sterke protester fra Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner, på tross av protestlister og sterke innvendinger fra flere etater har det rødgrønne byrådet valgt å anbefale plansaken, og tar sikte på å få den vedtatt i bystyret før sommerferien.

Hemmelig avtale

Under befaringen fortalte byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG) at de tre rødgrønne byrådspartiene (A, MDG og SV) allerede under byrådsforhandlingene i fjor høst hadde gjort en avtale om å gå for dette høyhuset.

Fra annet hold har vi fått bekreftet at da den rødgrønne byrådserklæringen fikk en formulering om å «Ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag», ble byrådspartiene enige om at dette løftet ikke skulle gjelde Avantors plan for Gullhaug torg i Nydalen.

Denne avtalen har vært ukjent fram til nå. Om det er gjort unntak også for andre byggeprosjekter innenfor den byggefrie 20 metersgrensa, er ikke kjent.

De tre rødgrønne byrådspartiene har ikke flertall i bystyret, og vil trenge støtte enten fra Rødt eller fra ett eller flere av de borgerlige partiene.

Plassert på feil sted

Are Eriksen, som leder Miljøforeningen Akerselvas Venner, sa under befaringen i dag at det planlagte høyhuset er et spennende FutureBuilt-bygg.

– Men det er et bygg plassert på helt feil sted. Bygget vil blokkere muligheten for å gjenåpne Akerselva i elvas historiske løp over Gullhaug torg, sa Eriksen.

Are Eriksen minnet forsamlingen om at vi har en kommuneplan som tilsier et byggefritt belte på minimum 20 meter langs Akerselva, og en fersk rødgrønn byrådserklæring som lover at byrådet ikke vil tillate nye bygg som plasseres innenfor en 20-metersgrensa langs våre hovedvassdrag.

På tross av dette anbefaler det rødgrønne byrådet utrolig nok å plassere et 70 meter høyt bygg delvis over den trange kulverten som Akerselva ble presset inn i på Gullhaug torg på 1950-tallet.

— Selv om tunge instanser som NVE, VAV og BYM har anbefalt å trekke bygget 20 meter tilbake fra elva, og advart sterkt mot å bygge så nær elvekulverten som planforslaget legger opp til, har vi likevel ingen illusjoner om at bygget vil bli trukket 20 meter tilbake fra elva. Men hver eneste meter vil bety mye når Akerselva skal gjenåpnes over Gullhaug torg, sa Eriksen.

Lytt til våre motargumenter!

I et brev til bystyrets byutviklingsutvalg datert 12. mai 2020 ber Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner byutviklingsutvalget om å lytte til foreningenes
motargumenter til det nye planforslaget for Gullhaug Torg 2 A.

— Bystyret bør forkaste planforslaget og tydelig signalisere overfor byrådet at bygget må trekkes tilbake fra elvekulverten i et nytt planforslag, sier Are Eriksen.

Les også

Skrevet i Akerselva, blog | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Årsmøte i Oslo Elveforum er avholdt

Årsmøtet ble avholdt som telefonkonferanse onsdag 22. april 2020.

Følgende ble valgt til styret eller som rådgivere med møte- og talerett:

Styret
Per Østvold, leder – Akerselva
Sidsel Andersen, nestleder – Hovinbekken
Ellen Jacobsen, kasserer – Mærradalsbekken
Amund Kveim – Østensjøvannet
Trine Johnsen – Ljanselva
Vidar Berget, Alnaelva
John Tibballs – Lysakerelva
Bo Wingård – Lysakerelva og Bærum Elveforum

Varamedlemmer
1. vara: Øyvind Fjeld – Frognerelva
2. vara: Frithjof Funder – Ellingsrudelva
3. vara: Gerd Harriet Lindeberg – Hoffselva
4. vara: Harald Lundstedt- Gjersjøelva

Rådgivergruppe med møterett
Karsten Sølve Nilsen – Hovinbekken
Are Eriksen- Akerselva, Hovinbekken og Alna
Ida Fossum Tønnessen – Mærradalsbekken
Leif Dan Birkemo – Østensjøvannet
Trond G. Rasmussen – Skiltkoordinator
Leif Bertnes – Ljanselva
Ulf Fredriksen
Velkontakter: Eivind Bødtker

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Trine jubilerer 21.4.

Trine J har vært i lederposisjon i Miljøprosjekt Ljanselva i alle dets 30 år og i Oslo Elveforum i alle dets 20 år. GRATULERER med dagen!

Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Den rødgrønne miljøskandalen på Gullhaug torg

I Vårt Oslo 8. april forsvarer Line Oma, Arbeiderpartiets fraksjonsleder i bystyrets byutviklingsutvalg, Avantors planer for et 70 meter høyt bygg på Gullhaug torg, plassert ute i Akerselvas historiske løp og over den smale kulverten som Akerselva i dag er presset inn i. Oma kan ikke ha satt seg inn i saken.

Det er korrekt at høyhuset er litt lavere enn i gjeldende regulering fra 2010, men kun sju meter lavere. Til gjengjeld er høyhusets fotavtrykk på torget økt fra 120 kvm i gjeldende regulering til 1 000 kvm i planforslaget. Høyhusets bruksareal er samtidig økt fra 2 500 kvm til 10 000 kvm. Gjeldende regulering tillater også en bygning med et bruksareal på 300 kvm, med en frihøyde på 5 meter ned til torget og kulverten for Akerselva under bygningen, og en paviljong med et bruksareal på 1 300 kvm og et fotavtrykk på 500 kvm.

Tre ganger så stort byggevolum

Samlet fotavtrykk på Gullhaug torg med gjeldende regulering er 620 kvm. Planforslagets fotavtrykk på torget er over 60 % større. Samlet bruksareal som skal plasseres på Gullhaug torg, er 4 100 kvm i gjeldende regulering. Planforslagets bruksareal som skal plasseres på det samme torget, er to og en halv gang så stort. I det nye planforslaget er etasjehøydene dessuten økt sammenholdt med dagens regulering. Bygningsvolumet som skal plasseres på torget, blir dermed tre ganger så stort som i gjeldende regulering.

Avantors Illustrasjon under viser hvor slankt høyhuset er i gjeldende regulering. Det nye planforslagets høyhus vil stjele store deler av torgarealet på denne illustrasjonen.

Bilene på torget skulle vært fjernet for 10 år siden

Line Oma gjør et stort nummer av at dagens parkeringsplass på Gullhaug torg omgjøres til et offentlig, bilfritt byrom. Denne parkeringsplassen, som Avantors høyhus vil beslaglegge det aller meste av, er allerede regulert til bilfritt område, og forutsatt å være tilgjengelig for allmenheten. 

§ 5 i reguleringsbestemmelsene fra 2010 stiller krav om at det nye torget «skal opparbeides med helhetlig dekke av god kvalitet slik at eksisterende og foreslått nytt torg samlet fremstår likt i materialbruk og detaljering. Det tillates ikke varige bygningsmessige konstruksjoner på torget. Torgets utforming skal ivareta behov for sitteplasser, rekreasjon, sykkelparkering og lek. Det tillates ikke parkering på torget.»

Her har kommunen forsømt seg: 10 år etter at reguleringsplanen ble vedtatt har kommunen fortsatt ikke satt en stopper for parkeringen på Gullhaug torg.

Et altfor lite torg gjøres enda mindre

Ved bystyrets behandling av gjeldende reguleringsplan i 2010 stemte Arbeiderpartiet, i tråd med vårt syn, imot enhver form for utbygging på Gullhaug torg, med den begrunnelse at «Gullhaug torg bedre kan utvikles til en viktig møteplass for Nydalen og bydelens beboere hvis området på begge sider av Nydalsveien defineres som torg- og møteplass». Nå anbefaler Line Oma fra Arbeiderpartiet å gjøre torget betydelig mindre enn det Arbeiderpartiet mente var altfor lite i 2010. Forstå det den som kan!

Høyhuset i Avantors nye planforslag går helt ut i Nydalsveien. De arealene nord for Nydalsveien som ikke er avsatt til oppholdsarealer for boligene i høyhuset, er så smale at de i all hovedsak vil fungere som gang- og sykkelforbindelser, ikke torgarealer for opphold. For at forbindelsene skal bli brede nok, lukkes til og med 85 kvm av Akerselva som i dag er åpen. Det er dette Avantor, med hjelp av Plan- og bygningsetaten, har forsøkt å kamuflere som et tiltak som skal bedre tilgangen til elva. Dette agnet har det rødgrønne byrådet og Line Oma bitt på, og slukt rått.

Line Oma har imidlertid ett poeng: I det nye planforslaget stenges Nydalsveien over Gullhaug bru, og veien gjøres om til torgareal. Dette er et strålende tiltak. I gjeldende regulering er det kun krav om at Nydalsveien «skal utformes med samme visuelle uttrykk [og] samme materiale som torgflaten for øvrig». Men det er da ikke nødvendig å tillate Avantor å bygge 10 000 kvm på den nordre delen av Gullhaug torg for å stenge en vei for biltrafikk!

Høyhuset plasseres ute i Akerselvas historiske løp

Dersom Vårt Oslo gjengir Line Oma korrekt, så hevder hun at høyhuset i gjeldende regulering ligger «delvis i elva», mens høyhuset i det nye planforslaget er «trukket unna elveløpet». Det motsatte er tilfellet. 

I planforslaget bygges høyhuset ute i Akerselvas historiske løp, fundamenteres 0,5 meter fra den trange kulverten som Akerselva ble presset inn i da den 20–30 meter brede elva ble lukket over Gullhaug torg i 1956. Høyhusets kjeller skal bygges 1,0 meter fra kulvertveggen, og høyhuset skal krage langt ut over den smale kulverten helt nede på bakkeplan. I gjeldende regulering ligger ingen deler av høyhuset nærmere dagens elvekulvert enn 8 meter.

Gjenåpning av Akerselva i fremtiden

Line Oma gjør et poeng av at «det vil være mulig å åpne Akerselva en gang i framtiden» med høyhusets plassering i planforslaget. Hun sier ingenting om med hvilken bredde eller med hvilken elvetrasé.

Med Avantors planforslag kan Akerselva en gang i fremtiden gjenåpnes i elvas historiske løp i en bredde på 6–8 meter forbi høyhuset, men da mister beboerne i høyhuset alt regulert uteareal på bakkeplan. 

Dersom elveløpet legges radikalt om slik at det ikke lenger går over Gullhaug torg, er det mulig å åpne hele det lukkede partiet av Akerselva i Nydalen allerede i dag, selv med høyhusets foreslåtte plassering: i en bredde på ca. 4 meter mellom Redskapsfabrikken og Riksteatret. Men da forsvinner turveien langs elva.

Flomproblematikken tilsier gjenåpning nå

I planforslaget foreslås det å senke denne delen av turveien og benytte turveitraseen som flomvei. Dagens elvekulvert under Riksteatret og Gullhaug torg har nemlig ikke kapasitet til å håndtere en ekstremflom. Tverrsnittet i elvekulverten er faktisk 30 % mindre over Gullhaug torg enn rett ovenfor. Der hvor høyhuset skal plasseres over elvekulverten helt nede på bakkeplan, er kulvertens innvendige tverrsnitt kun 19–20 kvm. Rett oppstrøms er dette tverrsnittet 27–28 kvm. Til sammenligning er tverrsnittet for Akerselvas kulvert under sporområdet på Oslo S, dvs. på strekningen fra Vaterlandsparken til Operaen, hele 68 kvm. 

Det beste flomsikringstiltaket som kan gjøres i Nydalen, er følgelig å gjenåpne Akerselva over Gullhaug torg.

En miljøskandale av nasjonalt format 

Et FutureBuilt-forbildeprosjekt som ikke tar flomproblematikken på alvor, og ikke forholder seg til den statlig initierte kommunedelplanen for Akerselva miljøpark, er ikke noe forbildeprosjekt, uansett hvor mange miljøkvaliteter prosjektet ellers måtte ha. 

Det er en miljøskandale av nasjonalt format å plassere et høyhus ute i Akerselvas historiske løp!

Innlegget har også publisert i Vårt Oslo.

Er du enig? Støtt vår underskriftskampanje mot høyhuset på Gullhaug torg.

Skrevet i Akerselva, blog | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

En rødgrønn miljøskandale ved Akerselva

Avantors planlagte høyhus på Gullhaug torg. Illustrasjon: Snøhetta AS.

Tirsdag 7. april i den stille påskeuka skal byrådet strø sand på en reguleringssak for Gullhaug torg i Nydalen. Nydalens store eier, Avantor AS, ønsker å bygge et høyhus på 70 meter (18 etasjer) med næringslokaler og ca. 41 leiligheter. Arkitekten er Snøhetta AS, og prosjektet er et såkalt FutureBuilt-forbildeprosjekt.

Hva er galt med dette prosjektet? Ikke bygget som sådant. Det blir helt sikkert miljøvennlig og bra – isolert sett. Vi ser heller ingen grunn til å bebreide Avantor AS for at de ønsker å tjene penger på å bygge et førtitalls dyre leiligheter som vil få en bokstavelig talt svimlende utsikt ut over Oslo og Oslofjorden. Eiendomsselskapers «natur» er tross alt å bygge og tjene penger. 

Det som er veldig galt med dette prosjektet, og som gjør det til en rødgrønn miljøskandale, er at høyhuset bygges ute i Akerselvas historiske løp

Allerede helt nede på bakkeplan vil høyhuset krage 4 meter ut over den smale kulverten som Akerselva i dag er presset inn i. Kulverten har ikke kapasitet til å håndtere en storflom ettersom tverrsnittet i kulverten er 30 prosent mindre over Gullhaug torg enn rett ovenfor. Av flomsikringshensyn bør derfor kulverten åpnes over Gullhaug torg. Bystyret må ikke tillate Avantor å bygge over kulverten. 

Byggets kjeller skal plasseres ute i det tidligere elveløpet og kun én meter fra dagens kulvert for Akerselva. Dette umuliggjør en framtidig gjenåpning av Akerselva i elvas historiske løp over Gullhaug torg. 

En bygning kan ikke isoleres fra den tomta den ligger på. Sted og bygg er en helhet. Å vise til at dette blir et ikonisk miljøbygg kan ikke legitimere å bygge over Akerselva og frata byen muligheten til gjenåpning. 

Her kan du støtte Oslo Elveforums underskriftskampanje mot planene.

Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner demonstrerte i fjor mot Avantors byggeplaner.

Plasseringen av høyhuset er i strid med kommuneplanens retningslinje i §13.3 Vassdrag om at det ikke bør bygges innenfor en 20 meter bred sone langs elvene i Oslo. Den er også i strid med den rødgrønne byrådserklæringen fra i fjor høst, hvor byrådet lovte å «ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag». Noen vil også huske at byrådet lovte å «styrke vernet av Akerselva miljøpark». Den rødgrønne byrådserklæringen er altså ikke verdt papiret den er skrevet på, når mektige næringsinteresser presser på.

Som et slags plaster på såret foreslår byrådet et stort sammenhengende offentlig torg som omfatter dagens Gullhaug torg, gategrunn rundt det foreslåtte høyhuset og Gullhaug bru. Men realiteten er noe annet. Realiteten er at planforslaget tillater nedbygging av det arealet som skulle være en åpen og tilgjengelig møteplass for alle. Og er det noe som denne delen av Nydalen mangler, så er det dette: åpne, gode møteplasser.

Det som er ekstra trist med denne reguleringssaken, er at den føyer seg inn i en lang rekke med saker hvor mektige entreprenører og eiendomsselskaper har fått lov til å bygge innenfor 20- og 12-metersgrensene langs Oslos elver og bekker. Det er våre felles friområder de stjeler av, når de bygger ned elvebreddene. Like viktig er det at vi trenger åpne elver og bekker og brede kantsoner for å takle våtere og villere vær. Og Oslos økende befolkning trenger flere friområder, ikke færre.

For et år siden demonstrerte en stor gruppe elvevenner på Gullhaug torg under parolen «La elva leve!». Det var en kraftfull markering av motstanden mot planene om et høyhus på stedet. På grunn av koronatiltakene er vi nå forhindret fra å lage en mye større demonstrasjon. 

Alle elvevenner bør være opptatt av det prinsipielle i denne saken: Bit for bit undergraves den historisk viktige kommunedelplanen for Akerselva miljøpark som skulle sikre Akerselva, og industriminnene og grøntområdene langs elva, for framtidige generasjoner. Vi kan ikke tillate dette. Akerselva er vårt felles arvesølv! 

Høyhuset på Gullhaug torg – hvis det får flertall i bystyret – vil i årtier framover stå der som et miljøpolitisk skandaletårn og en påminnelse om brutte rødgrønne valgløfter.

Per Østvold, leder for Oslo Elveforum
Are Eriksen, leder for Miljøforeningen Akerselvas Venner 

Oslo Elveforum har opprettet en underskriftskampanje for å protestere mot planene. Her kan du skrive under!

Les også

– Dette er vår markagrense!

– Byrådet bør forkaste planforslaget for Gullhaug torg 2 A

– Er det et høyhus oppå Akerselva Oslo skal skryte av i miljøhovedstadsåret? (Innlegg i Vårt Oslo fra 2019)

Skrevet i Akerselva | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Grunneier pålagt å fjerne gjerde ved Hoffselven

Eivind Bødtker står ved gjerdet som stenger turstien ved Hoffselven.

Fylkesmannen har gitt Hoffselvens Venner og Bymiljøetaten medhold i et krav om å fjerne skilt og stengsel ved Hovfaret 13 på Skøyen. Det er grunneier, Urbania Eiendom på vegne av Hovfaret 13 AS, som har stengt av turstien langs elven med forbudsskilt og gjerde.

Eivind Bødtker, leder for Hoffselvens Venner, forteller at foreningen tok saken opp med Bymiljøetaten allerede tidlig i 2018 Det har altså tatt to år før man har klart å få til en endelig avgjørelse. Forhåpentligvis er dette siste skritt i saken, slik at gjerdet tas ned.

Uakseptabelt å ta seg til rette

— Det er uakseptabelt at private eiere tar seg til rette og stenger av en tursti langs elven som har vært i bruk i årtier, sier Bødtker. Han er svært fornøyd med Fylkesmannens vedtak, og forventer at gjerde og skilt blir fjernet straks.

Etter klage fra Hoffselvens Venner anmodet Bymiljøetaten i januar 2019 Hovfaret 13 AS om en redegjørelse for «oppføring av privatiserende tiltak i utmark på eiendommen».  Bymiljøetaten fulgte dette opp i mai 2019. Urbania Eiendom AS ble pålagt å fjerne gjerder og skilt som stengte av gangstien ved Hoffselven. Grunneier fikk en frist til 1. juni 2019. Dersom stengslene ikke ble fjernet innen denne dato ville det påløpe en tvangsmulkt på kr 1000 per virkedag, som ville bli økt til kr. 2000 pr. virkedag fra august 2019, og deretter til kr. 4000 fra september 2019.

Vedtaket i Bymiljøetaten ble påklaget av Hovfaret 13 AS den 22.5.2019. Bymiljøetaten avviste klagen, men brukte 5 måneder på å behandle saken før de sendte saken til Fylkesmannen som igjen brukte 5 måneder på å komme med sin avgjørelse. Sen saksbehandling har med andre ord bidratt til å skape frustrasjon.

Stenger for almenhetens ferdselsrett

I vedtaket datert 27. mars 2020 uttaler Fylkesmannen at «Oppførte gjerder og skilt stenger for almenhetens ferdselsrett langs elven. Vi kan ikke se at grunneier har en akseptabel interesse i det, sett i lys av at ferdselsretten ikke hindrer eller vanskeliggjør bruken av kontorbygget. Tiltakene som stenger for ferdsel, er ikke tilstrekkelig nødvendig for eiendommens bruk. Fylkesmannen mener derfor at hensynet til almenhetens ferdsel veier tyngre enn grunneiers interesser i å stenge for ferdselen.

Fylkesmannen konkluderer i likhet med kommunen med at oppførte gjerder på tvers av sti og skilt er i strid med forbudet i fril. § 13 første ledd. Kommunens pålegg om fjerning av gjerder og skilt er i samsvar med fril. § 40 annet ledd.»

Ny frist

Fylkesmannens konklusjon er at kommunens vedtak fra mai 2019 stadfestes, dog slik at det skal fastsettes ny dato for iverksettelsen. Ny frist for fjerning av skilt og gjerde og tidspunkt for når tvangsmulktene begynner å løpe, fastsettes av Bymiljøetaten.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Skrevet i Hoffselven | Legg igjen en kommentar

Hovinbekken bør gjenåpnes ut til strandlinjen år 1300

Det er svært uheldig at byråd Hanna E. Marcussen støtter Bane NORs planer om å bygge en hall for redningstog på busstomta i Schweigaards gate 35–51.

Her bør Hovinbekken gjenåpnes i bekkens historiske trasé fra Klosterenga til strandlinjen år 1300. En gjenåpnet bekk med et lite vannspeil ved bekkeoset er nøkkelen til å kunne formidle også denne delen av historien om Middelalderbyen Oslo.

En hall for redningstog kan plasseres flere steder. Det er derimot kun én lokalisering som er historisk korrekt for Hovinbekkens nedre løp og bekkeos år 1300: Schweigaards gate 35–51. Dette skriver Oslo Elveforum i et mernadsbrev av 13. mars 2020 til Plan- og bygningsetaten.

Les hele merknadsbrevet her.

Bakgrunn

Middelalderbyen Oslo var en by omgitt av vann, avgrenset av Bjørvika mot vest, Alna mot sørøst og Hovinbekken mot nord. I 2015 presenterte Oslo Elveforum en visjon for Middelalderbyen Oslo, med gjenåpning av Alna og Hovinbekken ut til strandlinjen år 1300 som et helt sentralt historiefortellende element (bildet over).

I 2017 ønsket Bane NOR Eiendom å bygge ca. 20 000 m2 med næringslokaler på busstomta i Schweigaards gate 35–51, og benytte den søndre delen av planområdet til jernbane- og driftsområde. Oslo Elveforum foreslo da å redusere utbyggingsvolumet til ca. 7 000 m2 og regulere resten av planområdet til grønnstruktur.

Oslo Elveforum anbefalte å gjenåpne Hovinbekken i dens historiske trasé fra Klosterenga til strandlinjen år 1300 og etablere et vannspeil ved bekkeoset som illuderer litt av sjøen i middelalderen. Dette er nøkkelen til å kunne formidle også denne delen av historien om Middelalderbyen Oslo. Jf. at vannspeilet som ble anlagt i år 2000 ved Alnas os, følger strandlinjen år 1300 nordover til Bispegata og illuderer sjøen i middelalderen langs søndre del av Middelalderbyen Oslo. Vi illustrerte forslaget om å gjenåpne Hovinbekken på følgende måte:

Da Plan- og bygningsetaten (PBE) i desember 2017 oversendte planprogrammet for Schweigaards gate 35–51 til Byrådsavdeling for byutvikling for stadfestelse, ble Bane NORs forslag (planalternativ 1) supplert av et forslag fra PBE (planalternativ 2) om å utvikle den søndre delen av planområdet til en buffersone mot sporområdet på Oslo S i form av et grønt landskapsrom med mulighet for gjenåpning av Hovinbekken.

Ettersom byrådet vurderte Schweigaards gate 35–51 som et aktuelt sted å plassere ny Sentrum brannstasjon, ble forslaget til planprogram liggende hos byråd Hanna E. Marcussen i to år inntil det ble konkludert med at brannstasjonen burde legges i Festningsallmenningen.

Byutviklingsbyråden instruerte i november 2019 PBE om å revidere planalternativ 2 slik at den søndre delen av planområdet avsettes til jernbane- og driftsområde, og ikke til grønnstruktur slik PBE og Oslo Elveforum ønsker. Byråden viste til at det er nødvendig for Bane NOR å etablere en hall for redningstog her.

PBE fant det da nødvendig å utrede et tredje forslag (planalternativ 3), med grønnstruktur i den nordre i stedet for den søndre delen av planområdet, og la dette inn i planprogrammet.

Byrådsavdelingen krevde etter dette ny høring av planprogrammet. Det reviderte forslaget til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i februar 2020.

I merknadsbrev av 13. mars 2020 viser Oslo Elveforum til at en hall for redningstog i utgangspunktet kan lokaliseres flere steder, mens det kun er én lokalisering som er historisk korrekt for Hovinbekkens nedre løp og bekkeos år 1300: Schweigaards gate 35–51.

Vi påpeker at det ikke er dokumentert at det er nødvendig å legge hallen for redningstog til Schweigaards gate 35–51, foreslår alternative lokaliseringer og ber PBE fremskaffe alt materiale om de ulike alternativene som Bane NOR har vurdert. Siden dokumentasjonen ikke foreligger, anbefaler vi at planalternativ 1 og 2 tilleggsutredes med regulering til grønnstruktur i den søndre delen av planområdet.

Vi understreker samtidig viktigheten av å utrede et fjerde planalternativ med grønnstruktur i den sørøstre delen av planområdet og jernbane- og driftsområde i den nordvestre delen av planområdet, dvs. nordvest for Hovinbekken og det lille vannspeilet på vår illustrasjon fra juni 2017, i tilfelle hallen for redningstog til syvende og sist likevel skulle ende opp innenfor planområdet for Schweigaards gate 35–51.

Se saken på Saksinnsyn

Les tidligere merknadsbrev fra Oslo Elveforum om denne saken:

Skrevet i Elve- og bekkeåpning, Hovinbekken, Uttalelser | Legg igjen en kommentar