– Nå krever vi handling, sa Helén Svensson, leder for Oslo Elveforum, da hun oppsummerte debatten på et godt besøkt møte 8. september om vern av Oslos byvassdrag.
Tekst og foto: Per Østvold
Oslo Elveforum inviterte til et åpent møte 8 september om vern av byvassdragene i Oslo. Et femtitalls deltakere fra frilufts- og miljøorganisasjoner fikk høre tre interessante foredrag og en etterfølgende paneldebatt.
– Vi har mye å være glade i
– Vi er mange elvevenner som er glade i byvassdragene, sa Helén Svensson da hun åpnet møtet. – Vi går tur sammen med familien. Vi studerer planter og fauna. Noen bader der det er tilrådelig. Andre fisker. Og atter andre bruker turveier og turstier til joggeturer. Mulighetene er mange.
– I Oslo er vi så heldige at vi har ti byvassdrag. Vi har mye å være glade i. Men vi har også mye å bekymre oss over. Alle vassdrag er under press fra utbyggere. Noen vassdrag er sterkt forurenset. Og vernet er for dårlig. På dette møtet ønsker vi derfor å sette søkelyset på hvordan vi kan oppnå et bedre vern. Hovedfokuset er Oslo, men vi må ha et sideblikk til nabokommunene Asker og Bærum, sa Helén.
Vern etter naturmangfoldloven
Første innleder på møtet var Maja Sørheim, seniorrådgiver hos Statsforvalteren. Hun jobber blant annet med verneplanen for Lysakerelva.
Hun viste til at naturmangfoldloven har som mål å sikre gjenværende naturverdier best mulig. Politiske vedtak gjelder inntil det kommer nye politikere som mener noe annet, mens vern er varig. Hun minnet om at en verneprosess er krevende arbeid. Området må kartlegges, det skal meldes oppstart og legges til rette for medvirkning, og verneforslag må utarbeides. Deretter er det høring før det kommer en tilråding fra Miljødirektoratet, og til slutt må et eventuelt vernevedtak vedtas av Kongen i Statsråd. Alt dette tar tid.
Sørheim minnet om at vern av skogsområder er frivillig. Vern av vassdrag vil som et utgangspunkt ikke omfattende skogsområder langs vassdraget. Der det er mange grunneiere, må man ha en avtale med så mange at man oppnår sammenhengende områder. Langs deler av Lysakerelva, hvor det utredes vern etter Naturmangfoldloven, er det Oslo og Bærum kommuner som er eiere av de aktuelle skogområdene. Dette forenkler prosessen.
Sørheim stilte spørsmålet om hvor byvassdragene passer inn i en slik verneprosess? Hvis det er et ønske om vern som naturreservat, må naturverdier og -tilstand være gode. Det må være mulig å forvalte hele området som verneområde i praksis. Vern av selve vassdraget, men uten å ha med kantsoner og langsgående grønt- og skogsområder, er lite hensiktsmessig. Derfor er det viktig å undersøke hvem som er grunneiere. Ofte kan andre virkemidler, slik som bruk av plan- og bygningsloven eller administrativt vern være bedre egnet, mente Sørheim.
Dagens vern av Oslos byvassdrag
Terje Laskemoen, divisjonsdirektør i Bymiljøetaten i Oslo (BYM), holdt foredrag om hvordan Oslos byvassdrag er vernet i dag. Han minnet om at i tillegg til vern etter naturmangfoldloven finnes en rekke mer eller mindre formelle «verneformer». Han pekte på vannressursloven, lakse- og innlandsfiskloven og plan- og bygningsloven.
Laskemoen minnet om at Oslo kommunes kommuneplan har retningslinjer for byggefrie belter langs vassdragene i § 13.3 (den juridiske delen). Bestemmelsen sier at det ikke «bør» oppføres ny bebyggelse, nye anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sideløp. Tilsvarende bestemmelser finnes i gjeldende småhusplan i Oslo (S4220).
Laskemoen minnet samtidig om at det forrige rødgrønne byrådet la fram forslag om å forsterke disse bestemmelsene slik at de ble «skal-regler», men at ny kommuneplan ennå ikke er vedtatt, og at småhusplanens framtid er usikker.
Laskemoen viste deretter hvordan det er mulig å gå inn på BYMs kartverktøy GeoBank og søke opp verdifull informasjon om områder som trenger bedre vern.
Hva vil NOAs Elvedalsgruppe?
Siste innleder var Sigmund Hågvar, professor emeritus i natur- og miljøvern fra Universitetet i Ås. Hågvar deltar i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) sin Elvedalsgruppe, og er en sterk forkjemper for bedre vern av vassdragenes biologiske mangfold.
Hågvar påpekte at Oslo-området fra naturens side er et av landets rikeste områder for biologisk mangfold. I dag er det meste av arealene nedbygd eller oppdyrket. Rester av dette naturgitte mangfoldet av naturtyper og arter finnes to steder: På øyene i fjorden og i elvedalene. Øyenes naturverdier er i stor grad reddet gjennom opprettelse av naturreservater, mens ingen av elvedalene er vernet etter naturmangfoldloven.
Hågvars engasjerte foredrag konkluderte med tre viktige hovedpoenger:
- Byrådet bør be BYM utarbeide en samlet verneplan for alle ti elvedalene i Oslo.
- Hele gjenværende grønne belter langs vassdragene må ivaretas dersom artsmangfoldet som er registrert, skal bestå.
- Elvedalene er nærnatur i byen og har stor rekreasjonsverdi. De er både biologiske og rekreasjonsmessige oaser med verdi for folkehelsa. Kommunen bør ta et overordnet politisk grep for å sikre elvedalenes mange verdier. Dette er god lokalpolitikkk, som folk vil verdsette.
Hvor går veien videre?
Etter foredragene var det paneldebatt mellom Unn Orstein, leder i Asker Elveforum, Terje Bøhler, prosjektleder i Bærum Elveforum og Helén Svensson, leder i Oslo Elveforum. Spørsmålet som ble stilt til panelet, var blant annet hvor veien går videre. Også tilhørere i salen deltok med engasjerte innlegg.
I debatten ble det påpekt at det nåværende byrådet i sin byrådserklæring fastsatte at «Byrådet vil ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag». Dette er et godt utgangspunkt for videre diskusjoner med byrådet.
Andre pekte på at den nye kommuneplanen ennå ikke er vedtatt, og at det usikkert hvor sterkt vernet vil bli. Atter andre etterlyste en samlet verneplan for alle byvassdragene og bedre samordning og felles initiativer fra elvefora og natur- og miljøorganisasjoner. Det er bare organisasjonene som kan ta politiske initiativer og være pådrivere.
Helén Svensson, leder for Oslo Elveforum, tok ordet helt til slutt og konkluderte med at hun tok til etterretning de sterke signalene fra salen om mer handling og større press på politikere. Hun vil ta et initiativ overfor andre natur- og miljøorganisasjoner og invitere til et samarbeid om et felles innspill til et møte med byrådet i Oslo.
– Vi må invitere oss selv til et møte i Rådhuset. Byrådet må for det første ta initiativ til å få utredet en samlet verneplan for byvassdragene. Dernest må vi kreve at det ikke gis dispensasjoner fra reglene om 20- og 12-meters byggefrie soner langs elver og bekker. Kantsoner og grønne områder må bevares og helst utvides. Nå krever vi handling, avsluttet Helén Svensson til applaus i salen.
