Ljanselva –

Fiskerik, vill og vakker – se Bymiljøetatens film fra oktober 2020

Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Majorstubekken må gjenåpnes

NRK skal flytte fra lokalene på Marienlyst. Eiendommen på Marienlyst skal frigjøres for byutvikling, og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området. Kringkastingshuset med Store studio og parkarealene skal bevares i henhold til fredningsvedtak, mens Fjernsynshuset og øvrig bebyggelse foreslås fredet. Frognervassdragets Venner krever gjenåpning av Majorstubekken over parkområdet.

Majorstubekken

Tidligere rant det flere mindre bekker sydover fra Øvre Blindern i retning Majorstuen. De dannet etter hvert to bekkeløp som passerte området ved dagens NRK og Marienlyst skole. Bekkene rant sammen like før Suhms gate og Majorstubekken rant videre sydover ved Harald Hårfagres gate, fortsatte forbi Majorstuen stasjonsområde, dreiet mot vest og rant ut i Frognerelven litt nord for Frognerparken. Bekken ble lagt i rør utover 1900-tallet i forbindelse med utbyggingen i området.

Frognervassdragets Venner uttalte seg allerede i mars 2019 om planforslaget, og påpekte at «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo», «Byøkologisk program 2011-2026» og «Strategi for overvannshåndtering 2013-2030» har målsettinger og anbefalinger som gir føringer for en gjenåpning av Majorstubekken.

– Gjenåpning av Majorstubekken bør blir en premiss i arbeidet med bebyggelsesplan og utomhusplan, uttalte Frognervassdragets Venner.

– Bekken er et historisk spor

I et nytt merknadsbrev fra Frognervassdragets Venner datert 27. oktober 2020 uttales at gjenåpning “… vil gavne området som skal bygges ut, menneskene som skal bo og ferdes der og stedets miljøkvaliteter. Bekken er også et historisk spor som knytter an til områdets fortid og egenart. Den sier noe om stedet som del i en større sammenheng, i landskapet som skråner nedover fra Marka og Sognsvann i nord til Frognerkilen i syd.”

Videre heter det: “Et forgrenet nett av bekker og elver har rent sydover gjennom dette landskapet. Åpne deler av dette i dag er bl.a.: Sognsvannsbekken, Risbekken, Skøyenbekken, Gaustadbekken og Frognerelva. Det kalles Frognervassdraget. NRK Marienlyst er en stor og fin tomt, men er samtidig del av et større landskap – med bekker og elver!”

Saksbehandler i Frognervassdragets Venner har vært Unni Eriksen.

Saksinnsyn

Skrevet i Frognerelva | Legg igjen en kommentar

Et krafttak for Alna er nødvendig!

Foto: Aslak Malmåsen

Den 19. oktober lanserte NIVA rapporten «Alna – kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie» på et webinar med 50 deltakere. Rapporten, som er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, er en kunnskapssammenstilling av miljøtilstanden i Alnaelva, og inneholder forslag til fremtidige forbedringer.

Tidlig i prosjektet ble det etablert en styringsgruppe bestående av representanter for Klima- og miljødepartementet (KLD), Miljødirektoratet og Oslo kommune, og på slutten kom også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med.

For å sikre bred, kommunal medvirkning ble det etablert en prosjektgruppe med representanter fra Bymiljøetaten (BYM), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Plan- og bygningsetaten (PBE) og Vann- og avløpsetaten (VAV).

Under arbeidet med rapporten har Alnaelvas Venner (Vidar Berget) og Oslo Elveforum (Ulf Fredriksen) deltatt i en referansegruppe sammen med representanter fra bydelene Stovner, Grorud, Alna og Gamle Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Statens Vegvesen Region Øst, Bane NOR, Sabima, Naturvernforbundet, og Nord Næringsforening.

Last ned NIVA-rapporten.

Forslag til tiltak

Rapporten presenterer en lang rekke tiltak på kort sikt (2020 – 2023), på medium sikt (2024 – 2027) og på lang sikt (2028 – >). Tiltakene omfatter søppelrydding, bedre skilting, bedring av turstier og turveier, tiltak mot forurensing og gjenåpning.

På kort sikt foreslås opprettet en diskusjonsgruppe for å vurdere utredning av gjenåpning av Alna fra Kværnerbyen ned til fjorden. Her skal både kommunale etater, bydel Gamle Oslo, Byantikvaren, Bane NOR mfl. delta. En eventuell gjenåpning ned til fjorden ser utvalget for seg kan skje først på lengre sikt. Dette gjelder også gjenåpning av Alna forbi Grorud stasjonsområde fra Hølaløkka til Stanseveien – Brubakkveien (Planprogram m/VPOR Grorud stasjon).

Foto av Vidar Berget
Vidar Berget

– Fornøyd

Vidar Berget (bildet), som leder Alnaelvas Venner og har deltatt i referansegruppa, er godt fornøyd med rapporten:

– Det alle elvevenner håper på, er at rapporten skal føre til at det blir mer driv over arbeidet, sier Vidar Berget.

– På kort sikt er jeg mest opptatt av at vi får gjort noe med bruddet i turveien over Alnabru / Alfaset. Her er det i tillegg dårlig merket, og strekningen kan være ganske trafikkfarlig for turgjengere. På lengre sikt må Alna gjenåpnes fra Kværner og ned til Middelaldervannspeilet. Men mye av det som må gjøres, blir så kostbart at det er nødvendig med et spleiselag mellom Oslo kommune og staten, sier Berget.

Alna-vassdraget

Alna, Oslo lengste elv, har stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Alna-vassdraget starter ved Alnsjøen nordvest for Ammerud. Elva renner i den sørøstlige delen av Oslo og ut i Oslofjorden gjennom en kulvert øst for Hovedøya (Kongshavn). Hovedløpet, som har en lengde på ca. 15 km, har betydelig tilsig fra flere innsjøer og sidebekker. Nedbørfeltet er på 65 km² der to tredjedeler ligger i Oslos byggesone, mens den resterende tredjedelen ligger i Marka.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Foto: Aslak Malmåsen

Lukking av elver og bekker var vanlig i Oslo frem til 1985 som et tiltak for å redusere stank fra avløpsvann og for å tilgjengeliggjøre arealer for industri, veier og boliger. I tillegg ble flere av byens søppelfyllinger i forbindelse med industriaktivitet lagt i nærheten av Alna. Nedre del, fra Enebakkveien ved Kværnerbyen, ble lagt i kulvert og tunnel i 1922, og på 1960-, 70- og 80-tallet ble elva ved Hølaløkka, Alnabru og Alfaset lukket av staten for å gjøre plass til vei og jernbane. I tillegg er rundt 80 % av Alnas sidebekker lukket. Alna ved Hølaløkka ble gjenåpnet i 2004 og Leirfossen i 2011.

Av rapporten framgår det at «den økologiske tilstanden i Alna er «dårlig til svært dårlig, og kjemisk tilstand i hovedsak ikke god».

Alna-vassdraget har flere områder med forurenset grunn som overvåkes av EBY:

  • Tokerudbekken er på Nedre Rommen lagt i kulvert rundt det tidligere kommunale Rommendeponiet. Vannkvaliteten i og rundt deponiet overvåkes.
  • Kjelsrudfyllingene i elveskråningen på sørsiden av Alna rett før innløpet av elva under Alnabruterminalen. Fyllingene er sterkt forurenset og overvåkes.
  • Eldre kommunalt deponi på Stubberud ligger i en ravinedal som løper ut i Trosterudbekken. Vannkvalitet i og rundt deponiet overvåkes.

Skrevet i Alnaelva | Merket med | Legg igjen en kommentar

Vassdrag i Øst- og Sørmarka

Her finner du en beskrivelse av vassdragene mellom Oslofjorden og Øyern.

Skrevet i Ljanselva-blogg, Rapporter og planer, Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar

Postdammen på Nordstrand

Her finner du en rapport (fra 2008) om Postdammen. Dammen ligger på en privat eiendom på 6,5 mål som nå (sept. 2020) er til salgs. Vil den bli fylt igjen og tomten bebygget med mange hus?

Postdammen på Nordstrand
Skrevet i Ljanselva-blogg, Rapporter og planer | Legg igjen en kommentar

PULS og Alnaelva

PULS ble startet i 1988 som et samarbeidsprosjekt mellom 11 av de største og ledende klubbene i Groruddalen. Jernbanen trengte flere spor og mer plass – de så til den bortglemte Alnaelva i bånn av Groruddalen: den kan vi legge i rør og få mye ut av! Puls-prosjektet hadde avgjørende betydning for at elva blei redda og fikk miljøaktiviteten opp i klubber og velforeninger i Groruddalen.

Av Arne Bernhardsen

Klubbene som organiserte PULS, var organisert på Fellesmeieriet Oslo, Fabritius, Standard telefon og kabel, Norsk Viftefabrikk, Jernbaneverkstedet på Nyland, Kværner, Jordan m.fl. De representerte flere fagforbund, som Fellesforbundet (FF), Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet (NNN), Treindustriarbeiderforbundet (nå i FF), Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Grafisk forbund (nå i FF).

PULS-prosjektet fikk støtte fra Miljøverndepartementet i årene 1989-1991. Det førte til at vi kunne ansette og lønne en leder for prosjektet (hovedverneombud på Fabritius). Møter og aktiviteter var i hovedsak på dagtid. Det ble gitt fri til å delta i henhold til Hovedavtalens bestemmelser! Klubbrepresentantene var som regel klubbens leder og hovedverneombud. 

PULS stilte målsettinger på fire hovedområder:

– påvirke LO til å bli den største miljøorganisasjonen i Norge
– rette søkelys på egne bedrifters miljøansvar
– styrke Oslo-industrien
– ta del i lokale miljøutfordringer

Man kan si at PULS-prosjektet var en del av en forsvarskamp for Oslo-industrien, men det ble organisert for noe større enn det; langsiktige prioriteringer av fagbevegelsens arbeid, knytte båndene mellom Groruddalens innbyggere og industrien, bygge broer mellom industri og naturvernorganisasjoner og andre Ngo-er. I tillegg hadde PULS et klart internasjonalt perspektiv; forurensning er ikke nasjonalt problem, det er først og fremst et globalt problem.

I forkant av LO-kongressen tok PULS mange initiativ for å styrke miljøprofilen. På flere seminarer ble det diskutert miljøpolitikk og utarbeidet forslag til kongressen. PULS inviterte forskere og miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Bellona til seminarene. I tillegg stilte representanter for venstrepartier til diskusjon. PULS utviklet et manifest for fagbevegelsen med en rekke konkrete handlingspunkter som forslag til kongressen i 1989. Med forbundsvise tillempinger ble det sendt inn som forslag og, ble i det store og hele vedtatt på kongressen. Et av punktene handlet om att verneombudet også skulle bli verneombud for det ytre miljøet, og sikres nødvendig opplæring.

«LO vil:

  • Legge Brundtland-kommisjonens innstilling til grunn for sitt arbeide med miljøpoli¬tikk i framtida.
  • At verneombudene skal ha stansingsrett med hensyn til farlige utslipp til sjø, vann og luft. (På linje med den verneombudene har etter AMLs § 27 (§ 6.3 i dagens lov, vår merknad).
  • At verneombud må få obligatorisk opplæring i problemer knyttet til det ytre miljøet. Opplæringen må være av minst 40 timers varighet.
  • Arbeide for at det ytre miljøet sidestilles med det indre miljøet i lovverket, tariffavta¬ler og overenskomster.»

Oslo-industrien var hardt presset fra midten av 1980-årene. Fra å være den ledende industribyen i landet, ble industri assosiert med uønsket virksomhet, forurensing og støy. Bedrift etter bedrift ble lagt ned eller flyttet ut av byen. PULS brukte mye ressurser og hele sitt kontaktnett til å koble industriene med forskningsmiljøer, i et forsøk på å etablere ny virksomhet basert på miljøteknologi.

Kunnskapsbasen om forurensning, miljø og klima som ble utarbeidet i PULS-prosjektet ble videreutviklet i flere av bedriftene; egne PULS-grupper laget forslag til miljøkartlegging på bedriften. Det ble også lansert miljøkrav i lokale forhandlinger, som kollektive transportløsninger til og fra jobben. Av tiltak som ble vurdert og gjennomført i Puls-bedrifter kan nevnes energigjennomgang, kontroll av utslipp, bedre avfallsbehandling og miljøopplæring. Gjennombruddet kom når PULS tydelig pekte på sammenhengen mellom det gode arbeidsmiljøet og det ytre miljøet; det gikk ikke lenger å flytte bedriftsforurensning til naboen. I ettertid er det lett å se at PULS-prosjektet var i forkant av de nasjonale kravene til internkontroll av helse, miljø og sikkerhet.

Alnaelva på dagsorden

Men den saka som er mest kjent i media og for historia, er arbeidet med Alna-elva, som den gangen rant gjemt og glemt i bånn av Groruddalen.

Langs Alnaelva var det opprettet minst 17 avfallsdeponier, og bedriftene brukte elvebreddene som sin «usynlige» bakgård; her plasserte de utrangert utstyr og maskiner, byggematerialer osv. Skulle oslo-industrien få reddet og økt sitt renomme, måtte man spille på lag med lokalbefolkningen og framtida. PULS lanserte ideen om å «adoptere» elva bit for bit, fra os til os. Fagforeninger og bedrifter kunne i samarbeid med skoler, naturvernforeninger, husmorlag eller hva som fantes, ta ansvar for sin lille eller store bit av elva. Aktivitetene som fulgte av ansvaret kunne bestå av jevnlig oppsyn med kvaliteten, årlige opprydningsaksjoner eller opparbeiding av tursti langs bredden.

Første bedrift ut var NSB. I samarbeid med klubbene og Jeger- og fiskeforeningen i Groruddalen, Hellerud videregående skole og Natur og Ungdom ble 1,2 km elvebredd adoptert. Kristin Hille Valle, miljøminister, deltok i den høytidelige markeringen av adopsjonsløftet og avduket et stort skilt ved Nedre Kalbakkvei hvor tiltaket og samarbeidet ble presentert.

Nå må det også sies at NSB ville ekspropriere breddene ned til elva i nesten hele denne lengden, 1,2 km, og det uten å ta hensyn verken til miljø eller folk. Som de sa; det er jo bare 1,2 km! Ja, omtrent som avstanden mellom Slottet og Oslo Sentralbanestasjon.

Hellerud VGs bidrag var knyttet til byggfagene; hvordan sikre elvebreddene på bærekraftig vis. Seinere ble naturfaglinja involvert i et prosjekt for å overvåke vannkvaliteten i Alna – i tett samarbeid med ingeniører ved STK.

Engasjementet rundt Alna førte til at så godt som samtlige partier i Oslo fikk programpunkter om elva, og de kommunale etatene har prioritert arbeid med turstier, tilrettelegging for universell bruk og ikke minst økt vannkvaliteten. Resultatet er tydelig i dag; Fra oset ved Breisjøen er det anlagt universell tursti, parkanlegg og sittegrupper helt ned til Alfaset. Langs Postens nye anlegg er det rennende vann, men derfra og til Smalvollen er dessverre Alnaelva så godt som utilgjengelig. Langs Smalvollen, forbi Bryn og Svartdalen og ned til Kværner framstår Alnaelva praktfull.

Puls-engasjementet har også hatt klare føringer for hvordan man samarbeidet med de andre elvene i Oslo.

Alna-elva prosjektet var ikke det eneste lokalpolitiske arbeidet PULS gjennomførte. I samarbeid med bl.a. Fossum kirke og Norsk husmorlag arrangerte PULS møter om forbrukermakt; krav til varehandelen om emballasje, transport, ombruk og bærekraftig produksjon. PULS-representanter på Fellesmeieriet gikk også i dialog med naboene for å diskutere mindre belastende transportløsninger, utkjøringstider, stoppunkter mm. Innspillene ble diskutert på allmøte med sjåførene og ble godt tatt imot. På tross av endrede vaner.

Tenke globalt – handle lokalt!

Var dette bare et lokalt prosjekt? Det andre store ressurskrevende prosjektet PULS gjennomførte involverte Arkhangelsk og Kola-halvøya. Til Bergenskonferansen i 1991 (forløperen til Rio 1992) inviterte PULS mer enn ti fagforeningsledere fra Murmansk, Arkhangelsk og Kolahalvøya på 14 dagers opphold i Norge. Russerne kom om bord på Hurtigruta i Kirkenes og det var arrangert møte med lokale fagforeningsfolk langs ruta ned til Bergen. I Bergen var alle innkvartert på feriehjem på Askøy og deltok på mange seminarer og debatter i og rundt Bergen. NSB spanderte nattoget til Oslo, og russerne overnattet hos Puls-aktivister fra deltakerbedriftene. Diskusjonene dreide seg om både de store forholdene som Barentshavet, Nikkelverket og atomkraft i Russland, til hvordan klubbene i Oslo samarbeidet med ledelsen i konkrete miljøspørsmål.

Bedriftene som deltok, forsto at PULS-engasjementet økte omdømmet deres, det var i ei tid hvor det var viktig å vise hensyn. Særlig for Fellesmeieriet som solgte ren norsk melk fra ren norsk kultur, for NSB som konkurrerte mot økt biltrafikk, for Jordan som brukte mye plast til børstene og emballasjen. Men også der ledelsen faktisk var interessert i å beholde arbeidsplassene og vise at industrien tok ansvar.

Jeg var hovedverneombud på Fellesmeieriet (TINE Meieriet Oslo i dag), og jeg tror ikke jeg har vært med på et fagforeningsprosjekt som har fått så mye positiv oppmerksomhet og støtte fra miljøer utenfor LO noen gang. Miljøverndepartementet stilte med prosjektstøtte, vi ble invitert til NHOs årskonferanse, vi fikk innpass hos miljøbevegelsen, vi fikk bruke arbeidstida til aktivitetene, vi fikk bedriftene til å åpne lommeboka og de støttet våre sideprosjekter: nord-kalott-samarbeid, deltakelse på Bergenskonferansen om miljø, adopsjon av Alna-elva, osv. En rekke små og store tiltak.

Den ene etter den andre av industribedriftene som deltok i PULS ble lagt ned eller flyttet ut av Groruddalen. Tilbake sto NSB-verkstedet på Nyland (Mantena) og Fellesmeieriet Oslo. Men prosjektets idé kan man fortsatt se spor av, for eksempel i den brede alliansen som er grunnlaget for suksessen Broen til Framtiden.

Arne Bernhardsen

Arne Bernhardsen (f. 1954) har vært produksjonsarbeider og hovedverneombud på Fellesmeieriet i Oslo, der han arbeidet i 15 år. Han har jobbet med fagopplæring i NHO-systemet, vært saksbehandler på arbeidsmiljø i LO og forlagsredaktør i arbeidslivsredaksjonen i Gyldendal. Han underviser fortsatt om arbeidsmiljørelaterte temaer for organisasjoner og bedrifter.

Skrevet i Alnaelva | Legg igjen en kommentar

Elvearrangementer under Friluftslivets uke

5.-13. september markeres Friluftslivets uke med arrangementer over hele landet. Her kan du selvfølgelig også være med på elvevandringer med ulike elvegrupper.

Her finner du en oversikt over de ulike arrangementene Oslo Elveforum er involvert i. Ingen av arrangementene krever påmelding.

Guidet vandring langs Lysakerelva med Lysakervassdragets Venner / Røa Vel6. sep 13:00.

Oppmøte ved Grinidammen ved Svingen bru. Stasjon Ekraveien på T-banens linje 2
Guidet vandring med elvas industrihistorie fra 1650 til 1930 som ledetråd. Kaffe og kake halvveis (Varmestua på Lysejordet)
Fra 13:00 til 15:30.  
Merk! Fottøy for vanskelig, glatt terreng; evt. gangstaver
Alnaelva fra Grorud til Kværner med Alnaelvas venner7. sep 16:30

Oppmøte ved Grorud T-banestasjon
Guidet vandring langs elva gjennom tre bydeler. Egnet for alle, med litt bistand for rullestol-brukere den siste strekningen. Varighet ca. 3-4 timer + pauser.
Guidet vandring langs Akerselvas nedre del med Miljøforeningen Akerselvas Venner10. sep 16:30

Oppmøte ved Sagene kirke
Klassisk vandring nedover elva med Gard Espeland som guide.
Passer for alle. 
Påmelding: akerselvasvenner@gmail.com
Maks 25 deltakere.
Guidet vandring langs nedre del av Frognerelva med Frognervassdragets venner12. sep 12:00

Oppmøte på broen ved Sinnataggen
Vandring fra Frognerdammene, forbi Frogner Hovedgård og ned Frognerbekkdalen til Drammensveien. Passer for alle. 
Fra Fjell til Fjord med Hoffselvas venner12. sep 11:00

Oppmøte ved Midtstuen T-banestasjon
Guidet vandretur for medlemmer og andre interesserte, fra Midtstuen til Bestumkilen.
Guidet elvevandring langs Ljanselva fra Hauketo til Sagstua med Miljøprosjekt Ljanselva13. sep 13:00

Oppmøte Ljabru Hovedgård v/kiosken
Guidet vandring om biologisk mangfold langs Ljanselva. Ta på gode sko, klær etter vær! Vafler på Sagstua avslutningsvis. To timers varighet.
Skrevet i Akerselva, Alnaelva, Arrangementer, Frognerelva, Hoffselven, Ljanselva | Legg igjen en kommentar

Elvelangs Ljanselva 13.9.

Skrevet i Ljanselva-blogg, Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Innspill til stamnettprosjektet

Stamnettprosjektet omfatter den gule delen på kartet. Illustrasjon: Nordre Aker Budstikke.

Arbeidet med å gi Oslo ny reservedrikkevannforsyning er i gang. Det skal bores nye tunneler for vannforsyning gjennom bydelene Nordre Aker, Sagene, Bjerke og Alna.

I et brev til Vann- og avløpsetaten datert 24. august 2020 har Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner omfattende merknader til oppstart av planarbeidet.

Alnaelvas Vennr har sendt inn en egen uttalelse datert 24. august. I sitt merknadsbrev foreslår Alnaelvas Venner en gjenåpning av Trosterudbekken, og at det tas hensyn til bekker i Østmarka.

Les hele merknadsbrevet fra Alnaelvas Venner her.

Saksinnsyn

Oversiktskart

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Kommentarer er skrudd av for Innspill til stamnettprosjektet

Ljanselva – nye skilt

Vi har satt opp nye skilt langs Ljanselva:

Vi har fått et oppgangssagblad og en planke skåret ved Gjersjøelva av Gjersjøelvfolket. Dette står der Skullerudsaga en gang var, rett nedenfor Sagdammen ved Skullerudkrysset.
Ved Rustadsaga – der Solan og Ludvig var sagarbeidere.
Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar