Miljøaktivist og vegviser

Frithjof Funder. Foto: Per Østvold

En samtale med Frithjof Funder

Tekst: Per Østvold

– Hvordan gikk det til at du, som vokste opp i et pent møblert hjem på beste Ullern i Oslo, tok del i den ulovlige Mardølaaksjonen i 1970?

Jeg spør Frithjof Funder (85), mens vi går tur i villastrøket på Høybråten i Oslo, der han bor. Jeg ville vite mer om den spreke 85-åringen som tidligere var leder for Oslo Elveforum, og som fortsatt er aktiv. Avtalen om en spasertur ble gjort for lenge siden. Men så rammet pandemien Norge og satte en stopper for det meste. Nå lysner det – i dobbelt forstand. Pandemien er på tilbaketog. Vi kan igjen møtes på en normal måte. Og mens vi spaserer i stille villagater en fredag i slutten av mars, kommer sola fram og gir litt varme.

Frithjof smiler av min lille provokasjon, og svarer: – Som ung trodde jeg at jeg skulle bli et eller annet innen reklame. Jeg tok først Otto Treiders handelsskole, og deretter reklameskolen i 1960. Jeg jobbet et par-tre år i bransjen. Men så måtte jeg stille meg selv spørsmålet: Er det virkelig dette jeg ønsker å bruke livet på? Og det var det ikke. Jeg sluttet og begynte på Blindern. I 1969 ble jeg cand.mag. med sosiologi og statsvitenskap mellomfag, og etnografi grunnfag.

– Men dette forklarer ikke at du deltok i Mardølaaksjonen?

– Den enkle forklaringen er at under studiene ble jeg kjent med filosofen Sigmund Kvaløy Sætreng, fortsetter Frithjof. Vi var begge opptatt av friluftsliv og naturvern. Sigmund var hjelpelærer og vit.ass. for Arne Næss, og var sterkt inspirert av buddhistisk filosofi og ikkevold. I 1969 ble Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm) stiftet med Sigmund som ubestridt leder – som en friere avlegger av Naturvernforbundet. Og året etter kom Mardølaaksjonen som engasjerte oss som var unge og miljøengasjerte i 1970.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Mardølaaksjonen 1970. Foto Erik Thorberg / NTB

Mardølaaksjonen

For de som er født etter 1970, må vi forklare hva Mardølaaksjonen var:

Det var en ikke-voldelig protest mot kraftutbygging sommeren 1970 i Eikesdal i Møre og Romsdal, i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune. Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal (totalt fall på 705 m), som skulle legges i rør. Saken engasjerte mange miljøbevisste mennesker og fikk stor oppmerksomhet både i inn- og utland.

Etter hvert ble mange av aksjonistene fjernet av politiet. Blant de flere hundre aksjonistene var det flere kjente personer, slik som filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng. Venstrepolitikeren Odd Einar Dørum var også med. Til slutt ble overmakten for stor. Det ble utbygging av vassdraget, og den spektakulære Mardalsfossen har siden vært tørrlagt det meste av året.

– Det som var spesielt med Mardølaaksjonen, forteller Frithjof, var at det var første gang at miljøaktivister tok i bruk sivil ulydighet som middel i en motstand mot kraftutbygging. Dette var noe helt nytt her i landet. Aksjonen skulle egentlig ha kommet tidligere, i forbindelse med kraftutbygging i Aurlandsdalen. Men Sigmund mente at vi ikke var godt nok forberedt. Man kan ikke aksjonere og bruke ikkevold hvis lokalbefolkningen og opinionen ikke skjønner hvorfor, mente han. Og det hadde han selvsagt helt rett i. Først ut på sommeren 1970 mente Sigmund at tiden var inne, og da i Mardøla.

– Ble du arrestert?

– Nei, det ble jeg ikke. I 1968 hadde jeg blitt forlagsredaktør i Universitetsforlaget med ansvar for samfunnsfagene og filosofi. Dette var for øvrig en stilling jeg hadde i nesten 20 år, inntil en kollega og jeg startet forlaget Vett & Viten.

Dagen før en stor politistyrke rykket inn i fjellheimen i Eikesdal ble jeg oppringt av min sjef i U-forlaget, som meget bestemt gjorde det klart at jeg var sterkt ønsket på kontoret. Jeg kunne ikke risikere å miste jobben, så jeg dro tilbake til Oslo. Men helst hadde jeg lenket meg sammen med de andre aksjonistene.

– Vi tapte kampen om Mardølavassdraget, forteller Frithjof, men aksjonen ga allikevel resultater. Den ble starten for å bygge opp en slagkraftig natur- og miljøvernbevegelse i Norge, som supplement til Naturvernforbundet.

Altaaksjonene

– Et tiår seinere kom aksjonene mot utbygging av Altavassdraget?

– Ja, der deltok jeg også. Frithjof smiler ved tanken. I den aksjonen ble jeg arrestert og båret bort av politiet. Mange av de unge ble slept bort etter beina. Det gikk ganske hardt for seg. Men jeg var en godt voksen mann i 1981– nesten middelaldrende – så politiet behandlet meg ganske pent.

– Jeg fikk en bot på tre tusen kroner. Det var jo ganske mange penger i 1981. Jeg møtte i retten og hadde forberedt en lengre forsvarstale. Men dommeren sa at det var helt unødvendig at jeg holdt den talen. Enten godtok jeg boten jeg fikk for ordrenekt da politiet ba meg fjerne meg fra anleggsveien, sa han, eller så kunne jeg holde min forsvarstale og få boten mangedoblet. Valget var mitt. Det endte med at jeg godtok boten. Uansett ville min forsvarstale ikke fått noen betydning for selve saken.

– Men du ble ikke dømt som oppvigler?

– Nei, ikke jeg. Men Per Flatberg, som er en kar som jeg har den største respekt for, ble dømt som oppvigler. Han var først generalsekretær i Naturvernforbundet, og deretter ble han informasjonsleder i Altaaksjonen. Og utrolig nok ble han dømt etter den såkalte oppviglerparagrafen. (Per Flatberg ble dømt etter den gamle straffelovens § 140, som forbød oppfordring til og «forherligelse» av straffbare handlinger.)

– Men hvordan havnet du i Altaaksjonene?

– For det første hadde jeg alltid vært et friluftsmenneske, og miljøengasjert. På slutten av 1970-tallet var jeg med i Bærums lokallag av Norges Naturvernforbund. Og så må vi huske på at Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget hadde mange tusen medlemmer i 1981. Det var en stor og ikkevoldelig folkebevegelse som favnet ganske bredt.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Altaaksjonen 1981. Foto: Helge Sunde / Samfoto / NTB.

Det kan tilføyes at under politiaksjonen 14. januar 1981 ble 600 politifolk satt inn for å fjerne demonstrantene. 532 demonstranter ble arrestert, mens 800 ble bøtelagt. Sterke krefter ønsket å sette inn soldater for å bistå politiet, men til slutt satte daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg en stopper for dette.

– Jeg hadde et ekstra motiv for å delta, forklarer Frithjof. Jeg avtjente førstegangstjenesten fra 1956 til 1958, og tok flyvåpenets sambands- og radarskole. Først var jeg på Lutvann i Oslo, og deretter tjenestegjorde jeg i Kautokeino. Det var under oppholdet i Kautokeino at jeg ble godt kjent med flere samer og fikk den største respekt for deres kultur og levemåte.

– Altaaksjonen dreide seg ikke bare om utbygging av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark, presiserer Frithjof. I den første fasen foreslo NVE å legge deler av samebygda Masi under vann! Dette opprørte meg, ikke minst fordi dette området også ble brukt som beiteområde for reindriften. Forslaget var rett og slett et overgrep mot samene. Heldigvis ble denne delen av forslaget senere fjernet. Men Altaelva ble demmet opp, sier Frithjof, og ser for en gangs skyld litt sint ut. Vi er begge enige om at dette er et svart kapittel i Norges nyere historie.

Scooterspor over Bæskades

– Jeg skrev noen dikt etter å ha deltatt i Alta-aksjonene, forteller Frithjof. Det var for å få traumet ut av kroppen. For at du skal forstå hvorfor, må jeg fortelle at før vi ble arrestert på anleggsveien med plakaten La elva leve, var vi i flere dager blitt jaget av politi i helikoptere og på snøskutere med lyskastere. Heldigvis kunne vi av og til forsvinne på ski opp i tåka, som ganske barmhjertig hadde lagt seg lenger opp i fjellet. Men jeg følte meg jaget, og helt fremmedgjort i forhold til vanlige norske verdier.

Et av diktene som Frithjof skrev, lyder slik:

Scooterspor over Bæskades
Samelands evige Bæskades.
Reinsdyrgenerasjoners trekk hver vår
og hver høst. Karrigste
og frieste levemåten i Norden.

Nordahl Griegs korte glimt
blir også mitt første møte.
Storm over Bæskades.
Dette hardføre, flortynne
lag av grønt over grunnfjellet.
Dekket av snø fra september til juni.

Et scooterspor krysser Bæskades.
Er det slutten på levemåten
eller bare et blaff av overmot
som varer et stjernesekund,
bare min tid?

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Friluftsmannen på 1980-tallet. Foto: Privat eie.

Et organisasjonsmenneske

– I disse dager er det fem år siden du gikk av som leder i Oslo Elveforum, samtidig som du har fortsatt som varamedlem og rådgiver. Hvordan ble du aktiv i denne organisasjonen?

– Jeg bor ved Ellingsrudelva, og den var springbrettet for mitt engasjement. Men Ellingsrudelva var ikke representert i Oslo Elveforum fra starten i år 2000, forteller Frithjof. Jeg tror vi kom litt i skyggen av de andre Oslo-vassdragene. Årsaken var nok at Ellingsrudelva er det eneste byvassdraget som ikke renner ut i fjorden, men er en del av Glommavassdraget.

– Men så tok Tor Holtan-Hartwig kontakt. Han var Oslo Elveforums første leder, var karismatisk og en inspirator for oss alle, og overtalte meg til å bli med i Oslo Elveforum og være en kontaktperson for elvevenner langs Ellingsrudelva. Og det har jeg hatt stor glede av i alle år etterpå.

Frithjof ledet Oslo Elveforum fra 2015 til 2017. Men før dette hadde han en lang karriere som organisasjonsmenneske. På 1970-tallet var han i flere år leder for Bærums lokallag av Norges Naturvernforbund. Han ledet Naturvernforbundet i Oslo og Akershus på 80-tallet, var i åtte år redaktør av medlemsbladet Grevlingen, satt i styret for Oslo og Omland Friluftsråd fra 1974 og var leder fra 1990 til 1994. Parallelt med disse vervene var han medlem av styret i Friluftsrådenes Landsforbund fra 1994 til 2000. Dette i tillegg til en lang rekke tillitsverv i andre organisasjoner – samt noen år som bydelspolitiker. Lista er lang, og kan ta pusten fra de fleste.

Ikke overraskende er han æresmedlem både i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og i Oslo og Omland Friluftsråd.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Vandring på Høybråten. Foto: Per Østvold

Ellingsrudelva

Mens vi spaserer, har vi nådd ned til Ellingsrudelva, grenseelva mellom Oslo og Lørenskog, som renner nordover fra innsjøen Elvåga i Østmarka. Vi stopper opp i nærheten av Ellingsrud gård, ved begynnelsen av den populære turveien som følger Ellingsrudelva til Mariholtet på Oslosiden.

– Her burde det også anlegges en tursti på Lørenskog-siden, mener Frithjof. De senere årene har han vært leder for Ellingsrudelvas Venner, som er en liten gruppe med elvevenner – både fra Oslo-siden og fra Lørenskog-siden. Gruppa arbeider for at forslaget om tursti langs elva på Lørenskogsiden skal følges opp, og for at kulturminner skal bevares.

Frithjof er fornøyd med at Oslo Kommune nå vil sette i stand den gamle husmannsplassen Enga ved Mariholtveien. Det kunne bli et infosenter og læringssted her! – Vi har mange viktige natur- og kulturverdier langs elva, presiserer Frithjof. Vi har ruiner etter møller, sagbruk og teglverk. Tenk hva vi her kunne ha fått til, hvis de to kommunene hadde satset!

Forfatter og groruddøl

Etter hvert har vi kommet tilbake til rekkehuset hvor Frithjof bor alene etter at kona Helene døde for noen år siden. Jeg takker ja til å bli med inn til lunsj, og blir plassert i sofaen mens Frithjof disker opp på kjøkkenet.

– Helene var for så vidt grunnen til at jeg ble groruddøl. Vi giftet oss i førtiårsalderen. Og hun hadde rekkehus på Høybråten. I dag er jeg ihuga groruddøl.

– Du er fortsatt glad i bøker, sier jeg. Det er ikke et spørsmål, men en konstatering, mens jeg betrakter hauger av bøker i stua. – Jeg rekker ikke å lese alt, unnskylder Frithjof seg med. Jeg kjøper en mengde bøker som jeg tenker at jeg bør lese, men av og til ender med at jeg leser 20 sider før jeg begynner på noe annet. Men jeg leser da fortsatt ganske mye.

– Men du har også skrevet en god del bøker selv?

Han må medgi det. Det har faktisk blitt en imponerende mengde bøker og artikler. Mest kjent er kanskje 40 trivelige turer i Oslo og omegn, som kom i hele fire opplag mellom 1989 og 2017. Sammen med Anne Grete Giæver skrev han også 40 trivelige turer i Asker og Bærum, som kom i to opplag mellom 1996 og 2004. Nevnes kan også Naturen og det moderne mennesket (redigert med Otto Johansen), som kom ut i 1976, og Markagleder (redigert til Oslo og Omland Friluftsråds 50-årsjubileum), som kom i 1986, samt Oslo Turvei Guide i 2008.I tillegg har han skrevet en del artikler – bl.a. for Groruddalen Historielag og Naturvernforbundet. Dette bare for å nevne noe.

– Er det turveiene som har inspirert deg mest? Jeg spør, og tenker på mitt første møte med boka 40 trivelige turer i Oslo og omegn. Boka hadde gode turkart, og ga meg min første innføring i systemet med alfanummerering av turveiene i Oslo.

– Jeg har, som sagt, alltid vært glad i friluftsliv, sier Frithjof. Samtidig har jeg ønsket å dele gleden med flere. Tenk over hvor mye turveiene betyr for trivselen i Oslo. Turbøker og gode kart har vært mine bidrag til friluftslivets gleder, avslutter Frithjof.

Takk til Frithjof for en hyggelig tur og en inspirerende samtale.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Vårdag på Sagstua

Skrevet i Arrangementer, Ljanselva-blogg | Merket med | Legg igjen en kommentar

Vellykket årsmøte


Fra årsmøtet på Bånkall gård. Foto: Per Østvold

Oslo Elveforum avholdt årsmøte den 17. mars på Bånkall gård med 25 deltakere fra elve- og bekkegruppene. Alnaelvas Venner var vertskap. Før årsmøtet ble deltakerne invitert til en guidet tur langs Tokerudbekken med oppmøte på Vestli t-banestasjon. Vidar Berget var guide.

Før behandlingen av ordinære årsmøtesaker presenterte Inger Elisabet Røise sitt prosjekt for en vannrensefontene, som hun planlegger oppført som testfontene ved Nitelva i Fjellhammardammen.

Avslutningsvis orinterte Sidsel Andersen og Inger Wold om arbeidet med heftet En blågrønn visjon for Oslo.

Etter årsmøtet består styret av følgende personer:

Per Østvold, leder – Akerselva
Sidsel Andersen, nestleder – Hovinbekken
Ellen Jacobsen, kasserer – Mærradalsbekken
Helén Svensson – Alna (ny)
Trine Johnsen – Ljanselva
John Tibballs – Lysakerelva
Bo Wingård – Lysakerelva og Bærum Elveforum
Amund Kveim – Østensjøvannet

Varamedlemmer:

1. Kari Dogger – Frognerelva
2. Gerd Harriet Lindeberg – Hoffselven
3. Harald Lundstedt – Gjersjøelva
4. John Stensgaard – Ellingsrudelva (ny)

Rådgivergruppa:

Are Eriksen, Ida Fossum Tønnessen, Leif Bertnes, Ulf Fredriksen, Leif-Dan Birkemoe, Unni Eriksen, Eivind Bødtker, Frithjof Funder, Arin Borgen, Terje Wold og Vidar Berget.


Fra årsmøtet. Foto: Per Østvold

Skrevet i Arrangementer | Legg igjen en kommentar

Ny kartbrosjyre for Lysakerelva

Godt frammøte på lanseringsmøtet 9. mars 2022

Den 9. mars på et godt besøkt møte i Samfunnshuset Vest på Røa lanserte Bærum Elveforum og Lysakervassdragets Venner (LvV) en kartbrosjyre for Lysakerelva. Kartet viser turveiene langs hele elva fra Bogstadvannet til redningsselskapets brygge på Sollerud. Det var LvV som var vertskap for møtet. Brosjyren er den fjerde i en serie som Bærum Elveforum har laget.

Her finner du alle fire kartbrosjyrer.

Teksten i den nye brosjyren er skrevet av Solveig Emilsen og Terje Bøhler. Kartverket er tilrettelagt spesielt for denne brosjyren av Håkan Billing. Flere lokale bedrifter har gitt støtte til utgivelsen. Også Oslo Elveforum har støttet utgivelsen med en bevilgning.

Til Akersposten sier John Tibballs at kartets format gjør det greit for turgåeren å kunne bruke det i terrenget. Her finner man detaljer, som viser morsomme avstikkere hvor turgåeren kommer i nærkontakt med elvas spennende løp.

Kartet er distribuert til samtlige Deichman-filialer i Oslo og til Bærumbibliotekets filialer.

Før lanseringen avholdt LvV sitt årsmøte. John Tibballs ble gjenvalgt som leder.

Skrevet i Lysakerelva | Merket med | Legg igjen en kommentar

Løft blikket og se hva som er mulig og ønskelig!

Akerselva. Foto: PØ

– Oslos elver og bekker er under kontinuerlig press, særlig av utbyggingsinteresser. Vi ser at politikere, til tross for sine uttalte gode intensjoner, stadig lar utbyggerinteressene få igjennom prosjekter som bryter avstandsgrensene som skal beskytte vassdragene. Tydelige råd og motstand fra faglige etater, kunnskapsmiljøer, bydeler og befolkning settes til side. Derfor er det fremdeles kritisk nødvendig med økt bevissthet og kunnskap.

Dette skriver Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) og Oslo Elveforum (OE) i et felles høringssvar til det kommunale styringsdokumentet for gjenåpning av elver og bekker. Styringsdokumentet har vært på høring siden november i fjor.

Byutvikling

Høringsdokumentet tydeliggjør at de aller fleste åpningsprosjekter blir mulige å gjennomføre fordi det skal skje annen byutvikling på stedet der elva eller bekken er lukket. Et godt eksempel som nevnes i dokumentet, er gjenåpning av Hovinbekken på Ensjø. Her så man at det var mulighet for å gjenåpne Hovinbekken gjennom området da man skulle transformere området «fra bilby til boligby».

Ulempen ved denne måten å arbeide på, er at det politiske styringssystemet lett kan miste det politiske ansvaret. Manglende reguleringsplanarbeid for et område blir et selvstendig politisk argument for at det ikke er mulig å gjenåpne. Det politiske initiativet kan svekkes, mener de to organisasjonene.

Løft blikket

I sitt felles høringssvar benytter de to organisasjonene anledningen til å peke på noen større gjenåpningsprosjekter som trenger fokus fra de aktuelle etatene hvis gjenåpning skal bli mulig. Vi må løfte blikket over aktuelle byutviklingsplansaker og peke på hva som er mulig og ønskelig, skriver OOF og OE.

Les utkastet tilnytt styringsdokument her.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Styringsdokument for elve- og bekkeåpninger på høring

Det er en politisk målsetning å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger i Oslo kommune der dette er mulig. Dette er viktig for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by.

Ved gjenåpning av bekker og elver vil en rekke kommunale og private aktører være involvert. Styringsdokumentet som nå er sendt ut på høring, angir mål og krav til arbeidet med gjenåpning av bekker og elver og for de enkelte prosjektene, og angir hvordan disse kan oppnås. Det gis også en historisk oversikt over arbeidet og en kort beskrivelse over hvordan kommunen jobber med dette i dag og hvem som gjør hva.

Dokumentet beskriver også hvordan man kan utforme og dimensjonere gjenåpnede bekker og elver for å oppnå de mål og krav som stilles.

Oslo Elveforum vil i samarbeid med våre elve- og bekkegrupper avgi et fyldig høringssvar.

Svarfrist til Oslo kommune er satt til 31. januar 2022.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Oslo Elveforum ber byråd instruere PBE om vernesoner langs vassdrag

Hus A legges innenfor vernesonen ved Hoffselven.

I et brev til byråd Hanna E. Marcussen (MDG) av 17. november 2021 ber Oslo Elveforum og Hoffselvens Venner om at byråden instruerer Plan- og bygningsetaten (PBE) om håndhevelse av de byggefrie sonene på 20 og 12 meter langs byens vassdrag. Bakgrunnen er en byggesak langs Hoffselven (Engebrets vei 1).

Byggherren søkte opprinnelig om å få bygge to hus på tomta, som grenser til Hoffselven. Hus B ble senere trukket. Både Bymiljøetaten og Hoffselvens Venner har hatt sterke innvendinger også mot bygging av hus A.

For nær Hoffselven

Bymiljøetaten (BYM) uttalte om hus A at «I nye oversendte dokumenter, så ligger bygget fortsatt for nærme Hoffselva etter vår vurdering. Dette samsvarer ikke med kommuneplanens retningslinjer om 20 meter byggefrie belter langs hovedvassdrag. Byggegropen vil ligge så nærme som 5 meter fra Hoffselva. I denne bratte skråningen stiller vi også spørsmål om hvordan man skal klare å etablere byggegropen kant-ikant med den kartlagte naturtypen, uten å påvirke kantvegetasjonen negativt.»

BYM konkluderer slik: «Bymiljøetaten fraråder at det bygges så nærme Hoffselva som omsøkt i denne saken. Plasseringen av bygget samt anleggsaktiviteten knyttet til oppføring vil klart stride imot kommuneplanens retningslinjer om byggefrie belter langs vassdrag samt vannressurslovens §11 om ivaretakelse av kantvegetasjon.»

Byrådserklæringen

Oslo Elveforum viser til at byrådet i sin siste byrådserklæring uttalte følgende: «Ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag.» Dette er en politisk erklæring som gir bindende føringer for etatene, og som står langt sterkere enn retningslinjene i kommuneplanen. Hoffselven er et av Oslos hovedvassdrag.

Plan- og bygningsetaten har i brev av 10. november 2021 likevel gitt rammetillatelse.

PBE trenger instruksjon

Dette er ikke første gang at vi registrerer faglig uenighet mellom Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten, skriver Oslo Elveforum og Hoffselvens Venner i brevet til byråden. Dette er svært uheldig for behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo, og skaper usikkerhet blant søkere. På dette grunnlag ber vi byråden instruere Plan- og bygningsetaten om hvordan 20- og 12-metersgrensene skal håndteres i plan- og byggesaker. Etter vår vurdering er det nødvendig å håndtere grensene strengt.

De to foreningene har også andre faglige innvendinger og ber byråden om å gripe inn i saken.

Saksinnsyn


Skrevet i Hoffselven, Uttalelser | Legg igjen en kommentar

Alnas historiske elveløp bør markeres i Loallmenningen

På slutten av 1800-tallet gikk elveløpet for Alna (Loelva) så langt ut i sjøen som det fremgår av
N.S. Krums kart fra 1881.

I høymiddelalderen (1130–1350) hadde Alna sitt utløp i sjøen der hvor Middelaldervannspeilet ble etablert ved siste årtusenskifte. I 2013 vedtok bystyret at Alna skal gjenåpnes fra Kværnerbyen til Middelaldervannspeilet innen 2020, men gjenåpningen av elva lar dessverre vente på seg.

På grunn av landheving, avsetninger av mudder og sagflis fra elva og bevisst utfylling i sjøen har lokaliseringen av Alnas elveos endret seg betydelig siden middelalderen, og ikke minst etter at Oslo i 1624 ble flyttet inn under Akershus festning og skiftet navn til Christiania. Elveløpet er blitt forlenget og oset har havnet stadig lenger ut i sjøen. I en periode på ca. 300 år har Alnas elveløp ligget i det vi i dag kaller Loallmenningen, dvs. i partiet mellom Lohavn og Middelaldervannspeilet.

I forbindelse med behandlingen av Bjørvikaplanen la byrådet og bystyret i 2003, etter ønske fra Oslo Elveforum, inn en sjøvannskanal i Loallmenningen for å markere Alnas historiske løp i den perioden byen het Christiania (1624–1924).

Loallmenningen og Lohavn skal nå detaljreguleres. Forslagsstiller HAV Eiendom og Bjørvika Infrastruktur ønsker ikke å markere Alnas historiske løp med en sjøvannskanal i allmenningen.

I et felles merknadsbrev av 3. oktober 2021 argumenterer Oslo Elveforum og Alnaelvas Venner for at Bjørvika-reguleringen bør følges opp, dvs. at Alnas elveos bør synliggjøres innerst i Lohavn, og at Alnas elveløp bør markeres med en sjøvannskanal i Loallmenningen.

I merknadsbrevet skriver de to foreningene videre at sikten via Loallmenningen fra Middelalderparken til Hovedøya og fjorden ikke bør svekkes. Oslo Elveforum og Alnaelvas Venner viser her til at Byantikvaren har frarådet og Riksantikvaren har reist innsigelse mot bygging av støyvoll og oppføring av havneskur i regulert siktsektor fra Middelalderparken til Hovedøya.

Se saken på PBEs saksinnsyn.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Kanadagullris

Se her Østensjøvannets Venners beskrivelse av hvordan fjerne Kanadagullris.

Skrevet i Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar

Mudringen av Holmendammen må fullføres!

Bjørn Alstad Wangen ved Holmendammen.

– Hvis mudringen stopper opp før jobben er gjort, bør det bli en politisk oppvask, sier Bjørn Alstad Wangen. Han leder Holmendammens Venner, og har kjempet i snart femti år for at Oslo kommune skal mudre og vedlikeholde dammen.

I juni 2020 trodde alle at et flertall i bystyret hadde funnet frem til en løsning. De tre rødgrønne byrådspartiene fikk Frp med på en avtale om revidert budsjett. Til gjengjeld fikk Frp blant annet gjennomslag for et forslag om å bevilge tre millioner til mudring av Holmendammen.

Mudringen ble planlagt til høsten 2021. Samtidig ville Vann- og avløpsetaten utføre reparasjoner på demningen sør i dammen. Men da mudringen startet i august i år, ble det raskt avklart at pengene ikke ville strekke til. Årsaken er at mudderet inneholder så mye miljøgift at det må fraktes til Norsk Gjenvinning i Fredrikstad og behandles som spesialavfall. Dette er sterkt fordyrende.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Bjørn Alstad Wangen peker ut over den tørrlagte nordenden av dammen.

– Hittil ha de bare tatt ut omtrent fire hundre tonn, forteller Wangen, og peker ut over den tørrlagte nordenden for å vise hvor mye som gjenstår. Han mener at byrådspartiene og Frp har et ansvar for å skaffe midler til å fullføre arbeidet. – Hvis dammen fylles opp med vann før arbeidet er fullført, vil mudringen sannsynligvis aldri bli gjenopptatt. Wangen anslår at Bymiljøetaten trenger ytterligere 5-6 millioner for å kunne gjøre en akseptabel jobb.

– Politisk oppvask

– Hvis mudringen stopper opp før jobben er gjort, bør det bli en politisk oppvask, understreker Wangen. Han har engasjert seg i Holmendammen i snart 50 år. Etter at han kjøpte hus ved dammen, har han i alle år arbeidet utrettelig for mudring og annet vedlikehold. I desember 2021 fyller han 80 år, og han har så smått begynt å tenke på å pensjonere seg etter flere tiår med hektisk næringsvirksomhet. Men kampen for Holmendammen har han ikke tenkt å gi opp. I tillegg til å lede Holmendammens Venner er Wangen også styremedlem i Hoffselvens Venner, som er tilsluttet Oslo Elveforum.

Dammen var én av mange isdammer i Oslo. Oslo kommune kjøpte Holmendammen og området rundt til parkanlegg i 1938, men har vært en dårlig eier og forvalter, på tross av tinglyst løfte ved kjøpet om «å bevare Holmendammen med sine strandbredder som en naturherlighet».

Opprinnelig hadde dammen tre små øyer i nord som var flotte hekkeområder for svaner og andre fuglearter. For noen tiår siden var dammen også en fin badeplass. Men uten mudring har dammen sakte, men sikkert grodd igjen.

En perle på vestkanten

Holmendammen er en av flere perler langs Hoffselvvassdraget. Det er Holmenbekken som gir dammen vann, og begge har sine navn etter gården Holmen. Først etter Smedstaddammen og Bjørnebodammen som ligger lenger sør, skifter bekken navn til Hoffselven. Og går du langs elven et stykke til mot fjorden, finner du en fjerde dam: Hoffsdammen.

For innbyggere i bydelene Ullern og Vestre Aker er vassdraget og dammene viktige rekreasjonsområder. Men det er slik med dammer, at hvis de ikke skjøttes og holdes åpne, tar naturen områdene tilbake.

Gerd Lindeberg er styremedlem både i Hoffselvens Venner og i Oslo Elveforum. Hun gir sin fulle støtte til at mudringen må fortsette til jobben er gjort.

Skrevet i Hoffselven | Merket med | Legg igjen en kommentar