Forslaget til planprogram for kommuneplanens arealdel

Illustrasjonsfoto

I samarbeid med elve- og bekkegruppene har Oslo Elveforum sendt et omfattende merknadsbrev datert 24. januar 2021 til Plan- og bygningsetatens forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel.

I merknadsbrevet heter det blant annet:

  • Oslo kommune må utarbeide en helhetlig plan for gjenåpning av lukkede elve- og bekkestrekninger.
  • Den reviderte versjonen av styringsdokumentet Gjenåpning av elver og bekker bør drøfte hvordan en skal kunne unngå at viktige gjenåpningsprosjekter som ikke lar seg finansiere gjennom utbyggingsavtaler, skyves ut i tid av økonomiske årsaker. Dette gjelder flere av byens vassdrag. Som eksempel nevner vi den manglende gjenåpningen av Alna fra Kværnerbyen til Middelaldervannspeilet.
  • «Parkopprørene» i Nydalen, på Skøyen/Bestumkilen, Hauketo, Ensjø, Vålerenga og flere andre steder, samt det store engasjementet rundt framtidig bruk av Sukkerbiten, viser at det er behov for og krav om mye større parkområder enn det nåværende reguleringsplaner gir grunnlag for.
  • Vi støtter forslaget om utvidet og styrket vern av Østensjøvannet, og viser spesielt til den nye forvaltningsplanen for området som også foreslår betydelige hensynssoner.
  • I forslaget til planprogram heter det: «I arbeidet med arealdelen skal det vurderes å gi bestemmelser som sikrer vassdragene.» Etter vår mening er dette for svakt, og langt svakere enn formuleringen i byrådsplattformen: «Byrådet vil ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag.» For å ivareta intensjonen i byrådsplattformen er det også nødvendig at bestemmelsene ikke bare gjelder for nye frittstående bygg, men også for tilbygg (infill) og påbygg (onfill).

Les forslag til planprogram

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Istid langs Ljanselva

Nå er det mange gode grunner for å ta turen langs Ljanselva.

Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Vi ønsker alle elvevenner et godt nytt år!

Akerselva i vintervær

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Bekk to the future!

Studentene Edda Eline Fuhr, Torbjørn H. Danielsen og Åsa Holsen Fosmark forteller om prosjektet.

Tre studenter ved CityStudio Oslo har laget et studentprosjekt som de har kalt “Bekk to the future” – i et tverrfaglig studieprogram i samarbeid med Oslo kommune. Prosjektet skal hjelpe turgåere til å følge Hovinbekken fra Risløkka og over Økern til Hasle. På denne strekningen går Hovinbekken i kulvert, og mange som går tur langs bekken har problemer med å finne den igjen på den andre siden av Økern.

Prosjektet er utviklet i et samarbeid med Økern Sentrum (Steen & Strøm / Storebrand) og Oslo Elveforum.

Torbjørn viser fram et av de runde, blå skiltene som festes til rekkverk eller stolper med metallstrips.

Vi traff de tre studentene ved Økern t-banestasjon en litt grå og kjølig søndag i desember, men ble raskt smittet av deres entusiasme for å gjenåpne Hovinbekken. Hvordan kom de på ideen om å merke den lukkede delen av bekken?

Hovinbyen mangler en sammenhengdende struktur

– Vi har i flere måneder studert planene for den nye Hovinbyen, forteller Edda, Torbjørn og Åsa. – Og fordi vi har fått låne kontorplass hos Økern Sentrum, og har vandre mye i området, fant vi raskt ut at dette området mangler en sammenhengende struktur. Hovinbekken kan danne strukturen gjennom området, men den går i dag i en kulvert over Økern-området. Det er ingen naturlig turvei langs bekken der den går i kulvert, og bekken er ganske vanskelig å finne igjen på begge sider av Økern-området. Det var dette som satte oss på ideen om å merke en turrute med små, runde og blå metallskilter, samtidig som vi ville sette opp informasjonsplakater. De runde skiltene er festet med metallstrips.

– Hvor lenge skal skiltene stå?

– Vi har fått lov av Bymiljøetaten og Statens Vegvesen til å la skiltene stå i 12 måneder. Deretter må de fjernes. Men de kan gjerne gjenbrukes ved en annen elv eller bekk som trenger merking av turveien.

– Vi har merket oss at noen av skiltene allerede er tagget. Hvem har ansvaret for vedlikeholdet?

– Vi fikk kontakt med Sidsel Andersen i Oslo Elveforum. Hun ble begeistret for prosjektet, og tok initiativ til et samarbeid. Det betyr blant annet at Oslo Elveforum har tatt på seg fjerning av tagging og alminnelig vedlikehold, og skal ta ned alle skiltene etter ett år, forteller Edda Eline, Torbjørn og Åsa.

Sidsel Andersen står ved det første skiltet på Risløkka, like ved kulvertens begynnelse. De blå og runde skiltene er satt opp med jevne mellomrom mellom de to bekkeåpningene på hhv. Risløkka og Hasle.

Over til venstre: Hovinbekken forsvinner inn i en kulvert på Risløkka. Til høyre: Hovinbekken kommer opp i dagen igjen like nord for Hasle t-banestasjon.

Nedenfor kan du se plakatene som er satt opp på Økernområdet.

Skrevet i Hovinbekken | Legg igjen en kommentar

Rapport om miljøtilstanden i Oslos vassdrag

Bildet er fra rapporten. Foto: Terje Wold.

Vann og avløpsetaten (VAV) har over flere år overvåket vassdragene i Oslo for å se effekten av tiltak på avløpsnettet, miljøtilstanden i resipientene og tilførsler til Oslofjorden.

I november 2020 utga VAV rapporten “Overvåking av Oslos vassdrag 1980 – 2019”, skrevet av overingeniør Terje Wold. Rapporten er en oppsummering av resultatene av det overvåkingsprogrammet som ble utarbeidet av VAV og Oslo helsråd i 1980. Forrige rapport ble laget i 1988.

Rapporten gir en meget nyttig oversikt over miljøtilstanden og utviklingen over tid i de enkelte vassdragene.

Du finner rapporten her.

Skrevet i Rapporter og planer, Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Kantvegetasjon

Slik bevares den – se faktaark fra Bymiljøetaten.

Skrevet i Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar

Ljanselva –

Fiskerik, vill og vakker – se Bymiljøetatens film fra oktober 2020

Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Majorstubekken må gjenåpnes

NRK skal flytte fra lokalene på Marienlyst. Eiendommen på Marienlyst skal frigjøres for byutvikling, og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området. Kringkastingshuset med Store studio og parkarealene skal bevares i henhold til fredningsvedtak, mens Fjernsynshuset og øvrig bebyggelse foreslås fredet. Frognervassdragets Venner krever gjenåpning av Majorstubekken over parkområdet.

Majorstubekken

Tidligere rant det flere mindre bekker sydover fra Øvre Blindern i retning Majorstuen. De dannet etter hvert to bekkeløp som passerte området ved dagens NRK og Marienlyst skole. Bekkene rant sammen like før Suhms gate og Majorstubekken rant videre sydover ved Harald Hårfagres gate, fortsatte forbi Majorstuen stasjonsområde, dreiet mot vest og rant ut i Frognerelven litt nord for Frognerparken. Bekken ble lagt i rør utover 1900-tallet i forbindelse med utbyggingen i området.

Frognervassdragets Venner uttalte seg allerede i mars 2019 om planforslaget, og påpekte at «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo», «Byøkologisk program 2011-2026» og «Strategi for overvannshåndtering 2013-2030» har målsettinger og anbefalinger som gir føringer for en gjenåpning av Majorstubekken.

– Gjenåpning av Majorstubekken bør blir en premiss i arbeidet med bebyggelsesplan og utomhusplan, uttalte Frognervassdragets Venner.

– Bekken er et historisk spor

I et nytt merknadsbrev fra Frognervassdragets Venner datert 27. oktober 2020 uttales at gjenåpning “… vil gavne området som skal bygges ut, menneskene som skal bo og ferdes der og stedets miljøkvaliteter. Bekken er også et historisk spor som knytter an til områdets fortid og egenart. Den sier noe om stedet som del i en større sammenheng, i landskapet som skråner nedover fra Marka og Sognsvann i nord til Frognerkilen i syd.”

Videre heter det: “Et forgrenet nett av bekker og elver har rent sydover gjennom dette landskapet. Åpne deler av dette i dag er bl.a.: Sognsvannsbekken, Risbekken, Skøyenbekken, Gaustadbekken og Frognerelva. Det kalles Frognervassdraget. NRK Marienlyst er en stor og fin tomt, men er samtidig del av et større landskap – med bekker og elver!”

Saksbehandler i Frognervassdragets Venner har vært Unni Eriksen.

Saksinnsyn

Skrevet i Frognerelva | Legg igjen en kommentar

Et krafttak for Alna er nødvendig!

Foto: Aslak Malmåsen

Den 19. oktober lanserte NIVA rapporten «Alna – kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie» på et webinar med 50 deltakere. Rapporten, som er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, er en kunnskapssammenstilling av miljøtilstanden i Alnaelva, og inneholder forslag til fremtidige forbedringer.

Tidlig i prosjektet ble det etablert en styringsgruppe bestående av representanter for Klima- og miljødepartementet (KLD), Miljødirektoratet og Oslo kommune, og på slutten kom også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med.

For å sikre bred, kommunal medvirkning ble det etablert en prosjektgruppe med representanter fra Bymiljøetaten (BYM), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Plan- og bygningsetaten (PBE) og Vann- og avløpsetaten (VAV).

Under arbeidet med rapporten har Alnaelvas Venner (Vidar Berget) og Oslo Elveforum (Ulf Fredriksen) deltatt i en referansegruppe sammen med representanter fra bydelene Stovner, Grorud, Alna og Gamle Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Statens Vegvesen Region Øst, Bane NOR, Sabima, Naturvernforbundet, og Nord Næringsforening.

Last ned NIVA-rapporten.

Forslag til tiltak

Rapporten presenterer en lang rekke tiltak på kort sikt (2020 – 2023), på medium sikt (2024 – 2027) og på lang sikt (2028 – >). Tiltakene omfatter søppelrydding, bedre skilting, bedring av turstier og turveier, tiltak mot forurensing og gjenåpning.

På kort sikt foreslås opprettet en diskusjonsgruppe for å vurdere utredning av gjenåpning av Alna fra Kværnerbyen ned til fjorden. Her skal både kommunale etater, bydel Gamle Oslo, Byantikvaren, Bane NOR mfl. delta. En eventuell gjenåpning ned til fjorden ser utvalget for seg kan skje først på lengre sikt. Dette gjelder også gjenåpning av Alna forbi Grorud stasjonsområde fra Hølaløkka til Stanseveien – Brubakkveien (Planprogram m/VPOR Grorud stasjon).

Foto av Vidar Berget
Vidar Berget

– Fornøyd

Vidar Berget (bildet), som leder Alnaelvas Venner og har deltatt i referansegruppa, er godt fornøyd med rapporten:

– Det alle elvevenner håper på, er at rapporten skal føre til at det blir mer driv over arbeidet, sier Vidar Berget.

– På kort sikt er jeg mest opptatt av at vi får gjort noe med bruddet i turveien over Alnabru / Alfaset. Her er det i tillegg dårlig merket, og strekningen kan være ganske trafikkfarlig for turgjengere. På lengre sikt må Alna gjenåpnes fra Kværner og ned til Middelaldervannspeilet. Men mye av det som må gjøres, blir så kostbart at det er nødvendig med et spleiselag mellom Oslo kommune og staten, sier Berget.

Alna-vassdraget

Alna, Oslo lengste elv, har stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Alna-vassdraget starter ved Alnsjøen nordvest for Ammerud. Elva renner i den sørøstlige delen av Oslo og ut i Oslofjorden gjennom en kulvert øst for Hovedøya (Kongshavn). Hovedløpet, som har en lengde på ca. 15 km, har betydelig tilsig fra flere innsjøer og sidebekker. Nedbørfeltet er på 65 km² der to tredjedeler ligger i Oslos byggesone, mens den resterende tredjedelen ligger i Marka.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Foto: Aslak Malmåsen

Lukking av elver og bekker var vanlig i Oslo frem til 1985 som et tiltak for å redusere stank fra avløpsvann og for å tilgjengeliggjøre arealer for industri, veier og boliger. I tillegg ble flere av byens søppelfyllinger i forbindelse med industriaktivitet lagt i nærheten av Alna. Nedre del, fra Enebakkveien ved Kværnerbyen, ble lagt i kulvert og tunnel i 1922, og på 1960-, 70- og 80-tallet ble elva ved Hølaløkka, Alnabru og Alfaset lukket av staten for å gjøre plass til vei og jernbane. I tillegg er rundt 80 % av Alnas sidebekker lukket. Alna ved Hølaløkka ble gjenåpnet i 2004 og Leirfossen i 2011.

Av rapporten framgår det at «den økologiske tilstanden i Alna er «dårlig til svært dårlig, og kjemisk tilstand i hovedsak ikke god».

Alna-vassdraget har flere områder med forurenset grunn som overvåkes av EBY:

  • Tokerudbekken er på Nedre Rommen lagt i kulvert rundt det tidligere kommunale Rommendeponiet. Vannkvaliteten i og rundt deponiet overvåkes.
  • Kjelsrudfyllingene i elveskråningen på sørsiden av Alna rett før innløpet av elva under Alnabruterminalen. Fyllingene er sterkt forurenset og overvåkes.
  • Eldre kommunalt deponi på Stubberud ligger i en ravinedal som løper ut i Trosterudbekken. Vannkvalitet i og rundt deponiet overvåkes.

Skrevet i Alnaelva | Merket med | Legg igjen en kommentar

Vassdrag i Øst- og Sørmarka

Her finner du en beskrivelse av vassdragene mellom Oslofjorden og Øyern.

Skrevet i Ljanselva-blogg, Rapporter og planer, Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar