Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)

Vannressursloven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.

Les loven her.

Skrevet i Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar

Velkommen til forummøte 26. oktober

Dato for forummøtet er endret til torsdag 26. oktober.

Møtested etter befaringen er også endret. Vi møtes senest kl. 18 i møtelokalene til Ensliges forening, Grefsenveien 28. Det er trikkeholdeplass i nærheten.

Elvegruppene oppfordres til å invitere med styremedlemmer og andre interesserte. (Husk påmelding til Rune Bille.)

Program

Oppmøte kl 16.45 på Nydalen T-banestasjon utenfor T-baneinngangen fra/til Akerselva

Kl. 17.00 presis starter guidet omvisning om tematikken langs Akerselva i partiet ved Gullhaug Torg i Nydalen. Her planlegger utbygger å bygge oppå Akerselva! (Nydalsveien 33, Gullhaug Torg 2 A, Redskapsfabrikken m.m.).

Deretter forflytter vi oss til Ensliges Forening, Grefsenveien 28. Det tar 15-20 min å gå dit.

Kl. 18.00–18.05 Åpning v/ Per Østvold, leder i Oslo Elveforum

Kl. 18.05–18.25 Byggefritt belte og byggehøyder langs byens vassdrag, v/ byrådssekretær Rasmus Reinvang

Kl. 18.25–18.35 Byggefritt belte og byggehøyder langs byens vassdrag, v/ Are Eriksen, leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner

Kl. 18.35–18.45 Spørsmålsrunde

18.45 – 19.15 Pause. Bevertning

19.15 – 19.30 Skøyen – byfortetning med høyhus, trafikknutepunkt og åpning av Frognerelven v/ Eivind Bødtker, Hoffselvens venner og Skøyen vel. Sidekick: Øyvind Fjeld, Frognerelvens venner

19.30 – 20.00 Elvegruppene rapporterer siste nytt.

Påmelding til Rune Bille.

Velkommen!

Skrevet i Arrangementer | Legg igjen en kommentar

PBE vil overkjøre bystyrets reguleringsplan for Bispekilen

Oslo Elveforum har i et brev av 18. oktober 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling påpekt at Plan- og bygningsetaten (PBE) har planer om å overkjøre bystyrets reguleringsplan for Bispekilen.

Oslo Elveforum anbefalte i brev av 15. mai 2017 til byutviklingsbyråden at Bispekilen utformes i samsvar med kart og bestemmelser for S-4724, kun med noen få og små justeringer, i all hovedsak grunnet konstruksjonsmessige forhold. Vi foreslo følgende utforming av Bispekilen i partiet mellom Rostockgata og Kong Håkon 5.s gate:

  • Sjøen bør trekkes så langt inn i Bispekilen som mulig rent konstruksjonsmessig.
  • Vest for Kong Håkon 5.s gate bør det anlegges et vannspeil på nøyaktig samme kotenivå som vannspeilet i Middelalderparken øst for Kong Håkon 5.s gate.
  • Vannspeilet bør ha en dybde på minst 1 m og bør utformes slik at laks og sjøørret kan vandre fra sjøen i Bispekilen opp i dette vannspeilet, videre inn i Middelaldervannspeilet via eksisterende rør under Kong Håkon 5.s gate, og opp i Alnaelva.
  • Vannspeilet vest for Kong Håkon 5.s gate bør avsluttes med et loddrett vannfall ned i Bispekilens sjøområde ca. 20 m vest for Kong Håkon 5.s gate. Vannfallet skal visualisere spranget på 3,65 m mellom sjønivået i middelalderen og i dag i form av et klart brudd mellom de to vannflatene.
  • Det bør etableres trapper vestover fra Kong Håkon 5.s gate både ned til trebrygge langs nordsiden av vannkilen og ned til trebrygge langs sørsiden av vannkilen, og ramper med universell utforming østover fra Rostockgata ned til de samme trebryggene langs nordsiden og sørsiden av vannkilen. Jf. at § 7 i reguleringsbestemmelsene for Bispekilen stiller krav om både to trapper og to ramper.
  • Bredden på trebryggene bør økes fra 2 m til 4 m slik at det på de ytterste to meterne av trebryggene, som legges horisontalt og får trapper opp til Rostockgata i vest, kan tilrettelegges både for sittemuligheter og ilandstigning fra båter, slik § 7 i bestemmelsene krever.
  • Trebryggene på nordsiden og sørsiden av vannkilen bør knyttes sammen med ei trebrygge på tvers av kilen, lagt bak vannfallet.
  • For å slippe rekkverk langs fortauet i Kong Håkon 5.s gate kan høydeforskjellen mellom fortau og vannspeil gjerne tas opp i form av en slak skråning, slik som vist på lengdesnittet i landskapsplan Q-02.
  • For å redusere nivåspranget mellom gangarealet oppe på kaikanten og rampene inne i selve kilen langs nordsiden og sørsiden av Bispekilen kan hele høydeforskjellen mellom Rostockgata og Kong Håkon 5.s gate gjerne tas opp i form av trapper over en kort strekning helt i øst mot Kong Håkon 5.s gate, slik BYA og OSU har foreslått.

En utforming av Bispekilen i tråd med ovenstående ligger etter Oslo Elveforums syn så tett opptil intensjonene bak detaljreguleringsplanen at løsningen bør kunne behandles som byggesak. Dersom BI vil unngå at utformingen av Bispekilen skal måtte behandles som en plansak, bør BI legge seg tett opptil Oslo Elveforums løsningsforslag, dvs. langt nærmere gjeldende reguleringsplan for Bispekilen.

Les hele brevet her.

Skrevet i Uttalelser | Merket med | Legg igjen en kommentar

Byggeplanene ved Radiumhospitalet

Oslo Elveforum har i et merknadsbrev av 4. oktober 2017 uttalt seg om Oslo Universitetssykehus’ planer for videre utbygging av Radiumhospitalet.

Planområdet inkluderer deler av Mærradalen for å vurdere løsninger for bru og gangvei mot Ullernåsen T-banestasjon. Første byggetrinn omfatter ikke ny bebyggelse ut mot Mærradalen (S-4586 – naturvernområde, friområde, turvei), kun riving av noe bygningsmasse over kote 64 (bygg E – 3 650 m2 BTA) mot bekkedalen nord i planområdet for å anlegge snuplass for helsebussene og for å etablere en bred åpning i bygningsmassen øst–vest. Andre byggetrinn omfatter både ombygging og riving av eksisterende bygg mot Mærradalen i vest (bygg A, B og C), samt oppføring av ny bebyggelse ut mot Mærradalsbekken.

Her beveger man seg inn i et meget følsomt område med betydelige verneverdier knyttet til landskap, vegetasjon og fisk, påpeker Oslo Elveforum.

Les hele merknadsbrevet her.

Saksinnsyn

Skrevet i Uttalelser | Merket med | Legg igjen en kommentar

Styret

Leder: Per Østvold (Akerselva), m: 916 94 130, e-post: ostvold.per@gmail.com
Nestleder: Julie M. Løddesøl (Hoffselven), m: 916 04 131, e-post: julie.marianne.loddesol@gmail.com
Kasserer: Ellen Jacobsen (Mærradalsbekken), e-post: ellen.bl.jacobsen@gmail.com

Styremedlemmmer:
Vidar Berget (Alna), m: 906 55 823, e-post: post@alnaelva.no
Leif-Dan Birkemoe (Østensjøvannet), p: 22 27 51 93, m: 901 25 523, e-post: dbirkemo@online.no
Trine Johnsen (Ljanselva), m: 986 69 253, e-post: johnsen.trine@gmail.com
John Tibballs (Lysakerelva), m: 469 24 125, e-post: jetibballs@hotmail.com
Bo Wingård (Bærum Elveforum, Lysakerelva)

Varamedlemmer:
Sidsel Andersen (Hovinbekken), e-post: sidsel.ark@gmail.com
Øyvind Fjeld (Frognerelven), e-post: shrg@online.no
Frithjof Funder (Ellingsrudelva/turveier), p: 22 21 14 71, m: 909 61 265, e-post: hfunder@online.no
Hans Fredrik Horn (Hoffselven), m: 419 03 674, e-post: hans.fredrik.horn@gmail.com
Harald Lundstedt (Gjersjøelva), p: 66 99 42 27, m: 970 70 430, e-post: hlundste@online.no

Sekretær: Rune Bille Rørvik, m: 948 40 676, e-post: runebille@gmail.com

Skrevet i Om oss | Kommentarer er skrudd av for Styret

Prinsipper for gjenåpning av bekker og elver i Oslo 2015

Det er en politisk målsetning å gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger. Dette er viktig for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by. Ved gjenåpninger vil en rekke kommunale og private aktører være involverte og dette dokumentet angir prinsipper og prioriteringskriterier for gjenåpningsarbeidet.

Prinsippene er utarbeidet gjennom et etatsovergripende samarbeid mellom Bymiljøetaten (BYM), Plan- og bygningsetaten (PBE), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og Vann- og avløpsetaten (VAV). Arbeidet startet opp medio 2013, og ble sluttført i september 2015.

Les prinsippene her: Prinsipper for gjenåpning av bekker og elver i Oslo 2015

Skrevet i Elve- og bekkeåpning | Legg igjen en kommentar

Overvannshåndtering

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har utgitt en veileder for utbygger om overvannshåndtering, sist revidert 13. februar 2015.

Les veilederen her.

 

Skrevet i Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar

EUs vanndirektiv og vannforskriften

EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, er et av de viktigste miljødirektivene i Europa. Direktivet gir konkrete miljømål som vi er forpliktet å nå. Det viktigste verktøyet er helhetlige vannforvaltningsplaner i hver vannregion, på linje med resten av EU.

Norge har tatt vanndirektivet inn i EØS-avtalen, og hovedmålet med gjennomføringen er å sikre bærekraftig vannbruk i alt kystvann og vassdrag.

Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften).

Formålet er å beskytte – og om nødvendig forbedre – miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak.

EUs vanndirektiv

Skrevet i Vassdragsforvaltning | Legg igjen en kommentar

Dammer i Oslo

Som et ledd i arbeidet med å lage en samlet registrering av overvanns-forekomster i Oslo, har Oslo Elveforum  gjennom et omfattende arbeid laget en samlet oversikt over byens åpne og en del historiske dammer.

Med dammer tenker vi både på vannspeil som er skapt i elver og bekker ved demninger og andre forbygninger, på andre vannspeil med større bredde enn det vanlige elveløpet, på fordrøynings- og rensedammer, dammer i private hager og de mange dammene som
historisk lå ved bondegårdene for brannslukking, vanning av dyr, skjæring av is eller bare som pryddammer. Mange av disse er lukket eller gjenfylt, men vi opplever flere som viktige historiske minner – eller som ’huller i bakken’ med tidvis vannspeil fra nedbør, grunnvann eller drikkevannsledninger.

Arbeidet er utført av landskapsarkitekt  Ida Hvoslef som et frivillig arbeid i nært samarbeid med Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten. Begge etater opererer med egne damoversikter ut fra sine faglige behov.

Den oversikten vi har laget, inneholder mange flere dammer enn i etatenes oversikter. Deltakere i arbeidsgrupper og foreninger i Oslo Elveforum har også bidratt med lokalkunnskap og befaring i felten.

Ida Hvoslef kan treffes på m: 952 35 972, idaverd@gmail.com

Vårt mål er å komme fram til en samlet oversikt som kan tjene som et redskap for planleggere og utbyggere, politikere sentralt og lokalt og interesserte byborgere som er opptatt av å  bevare/rehabilitere byens blågrønne miljø.

Velg dammer ut fra bydel:

Gamle Oslo, Grünerløkka  og Sentrum

Sagene og St.Hanshaugen

Frogner og Ullern

Vestre Aker

Nordre Aker

Grorud, Stovner og Alna

Østensjø

Nordstrand

Søndre Nordstrand

Denne artikkelen ble skrevet i 2009

 Andersendammen ved Nordstrandskolene
 

Bilder fra Andersendammen ved Nordstrand skole.

 

Skrevet i Bekke- og damregister | Legg igjen en kommentar

Bekker i Oslo

ANDRE VASSDRAG over hele byen i alfabetisk rekkefølge.

Denne oversikten omfatter ikke alle vassdrag i Oslo.  Vi interesserer oss også for de mange bortgjemte bekker i byggesonen, for skjulte og åpne dammer og våtmarker.

For å gjøre listen mer komplett vi vil sette pris på å bli tipset om de som mangler (se Kontakt oss).

Kilder:  Oslo byleksikon  1938, 1966, 1987 og 2000, Ullern Historielag  1999 og 2000,   Sognsvann og omegn av Tor og Bodil Moum Børsting  2000, Notater av Karsten Sølve Nilsen, Kart fra VAV, Etterstad Vel,   Oslo Bymuseum

Abildsøbekken se litt under Svardalsbekken her

Akersbekken (Ilabekken, Ringsbekken) rant gjennom det som idag heter Iladalen. Sidebekk til Akerselva. Øvre del het Tåsenbekken.

Bekkelagsbekken. (Gjemt bekk)

Bergbekken kommer fra Langmyras sydende, ned Nilserudleiva forbi Nordberg gård og renner ut i Gaustadbekken.

Bisletbekken springer ut fra salamanderdammen ved Berg gård nord i Ullevål Hageby. Den var en vannrik bekk som løp videre gjennom Geitmyra ved Lindern. Vi har funnet et bilde fra1890   Nedenfor Bislett var det en klopp i Dalsbergstien, som gikk lavere enn nå på dette stedet. Ved den høyre bred den fulgte etter hverandre Bragerløkka, Sophien-berg, Korpehaugen, Natmandshaugen, Underhaugen, Bislett, «Frihedssæde», Tronstua, Vendom hvor Bislettbekken dannet en liten foss. På den venstre side lå Valle, på begge sidene Bolteløkka og Rolighed. Bekken gikk gjennom de sumpige strekningene ved Tullinløkka og Studenterlunden, hvor det var dype skjæringer med vann dammer .

Dette har forårsaket kostbare pelinger under Nasjonalgalleriet, Historisk Museum, Universitetet og Nationaltheatret. Univers itetet ligger på en terrasse av sand med leire under. Den er avleiret av Bislettbekken ved munningen som var her den gangen landet lå 11 m lavere enn nå. Bislettbekken løp omtrent i krysset av Kristian IV\’s gt. og Universitetsgt. og fortsatte over Eidsvolls plass (dengang Grünings løkke) ned gjennom Tordenskiolds gt. og munnet ut under Piperviksbakken i det nord~østre hjørne av selve Pipervika, altså nær Festningsstranden. Før Tordenskjolds plass (som ikke finnes mer fordi den delvis er bebygget) ble fylt opp, dannet Bislettbekken et formelig delta ved utløpet.

Den såkalte Piperviksbrua dekket over munningen i forlengelsen av Bakkegt. (en av de kronglete gatene i det raserte «Vika»). Bislettbekken var det naturlige avløpet for et nedslagsdistrikt som til og med Holbergs plass omfatter ca. 2 mill.kvm. Dertil kommer spillvannet fra bebyggelsen omkring, gjennom kloakker som tar opp avløpet bl. a. fra så sterkt vannbrukende og vannslippende institusjoner som Frydenlunds Bryggeri, Rikshospitalet og Ullevål sykehus.

Dalleiet er nå fylt helt igjen, bekken er dels helt innemurt eller ført gjennom rør, dels ligger den i lukkede kisterenner utenfor den tidligere bygrense. Mesteparten av overvannet fra nedslagsdistriktet blir derved hindret i å følge det naturlige avløpet og henvist til å trenge ned i de øvre løsere jordlagene. Under vedholdende regn kan det virke ødeleggende på undergrunnen. Bislettbekken gikk åpen over Kjerulfs plass og Tullinløkka til midten av 1800.årene, mellom Dalsbergstien og Pilestredet til 1880, nå overhvelvet helt fra Ullevål sykehus som den danner kloakkavløp for.

Bislettbekken dannet grensen mellom Store- og Lille Aker-gårderne fra Adamstua og nedover. Den var vannrik og hadde til tider store oversvømmelser. Det var dengang smått med bebyggelse langs Bisletbekken. I 1830-årene fløt Bisletbekken ut i et myrområdet på Tullinløkka og ved Studenterlunden. Her slynget den seg med pytter, dammerog store skjæringer – og et yrende fugleliv i trekkfugltider. Først omkring 1860 ble bekken tildekket og lagt i rør på denne strekningen.

Siden 1880 har Bisletbekken vært over hvelvet sør for Bislet, siden 1893 sør for Ullevål. I forbindelse med anleggelsen av Bislet høgskolesenter i 1990-årene der Frydenlunds bryggeri tidligere holdt til, ble en liten del av bekken ?? gjort synlig igjen ved å bli ført som en liten parkbekk gjennom området med skole- og kontorblokker. Kampen med Bisletbekkens vannmasser og avleiringer skapte tidligere problemer for byen. Nå er Bisletbekken så godt innelukket at byen i stedet har fått overvannsproblemer. Regnvannet får ikke følge sitt naturlige løp og henvises til å trenge ned i de øvre, løse jordlag, kjellere og tunnelsystemer. (Gjemt bekk)

Borgenbekken er kommet i rør. Den starter ved Gaustad og renner på vestsiden av Holmekollbanen forbi Vinderen – Steinrud – langs Borgenveien til Borgen- Gjennom Vestre gravlund – til Skøyen skole inn i Skøyenbekken sd.

Borgestadbekken har sitt utspring fra Langmyrene nord for Kringsjå og renner ned i Gaustadbekken ved Ullevålsletta. Mest i rør.

Borrebekken er nok ingen bekk, men en husmannsplass ved Økern

Bjørndalbekken renner lukket nordover forbi Seterbråten skole og videre åpen gjennom Bjørndal gård  og ut i Gjersrudbekken.

Brennabekken renner delvis lukket  sørover fra Brenna-området og ut i sør-øst i Gjersrudtjern.

Bølerbekken se her.

Bånkallbekken se etterstad.no

Båntjern (av bån i betydningen \’barn\’, eller bonn i betydningen \’kølabonn\’, sted med kullmile), lite skogstjern i Frognerseterskogen, 246 moh. i sydhellingen av Vettakollen og inntil Ankerveien  mellom Vettakollen stasjon og Sognsvann. Avløpet kalles Risbekken og møter sognsvannsbekken ved Gaustad.Tjernet ligger naturskjønt til og har i en mannsalder vært en yndet rasreplass og badeplass. Skal ha inspirert Andreas Munch til diktet Et Fjeldvand.

Båntjernbekken er også brukt som navn på Risbekken – se den.

Dalsbekken Aktiv og  for det meste åpen bekk som renner nordover langs Vinterveien øst for Bakkeløkka gård. Den renner ut i Ljanselva sydøst for Skullerudkrysset.

Damefallsbekken er en kort bekk som renner i rør ned til store Ringvei.

Delebekken kommer fra Øvre Svartkulp gjennom Nedre svartkulp og ut i Skjærsjøelva.

Disenbekken se her.

Ekebergbekken rant fra Ekebergsletta og ned til fronten av Kværner Brug. Se alnaelva.no

Engersbråtbekken renner lukket fra området vest for Mortensrud skole, og er åpen videre ned i Ljanelva ved Engersbråten.

Etterstadbekken startet i nærheten av Østre Gravlund, og gikk over Etterstad og Vålerenga for å slutte seg til Alna i nærheten av hovedinngangen til Kværner.  Se alnaelva.no

Filipstadbekken rant ut i Filipstadbukta på vestsiden av Tjuvholmen. I flg Oslo Byleksikon var den kloakkførende bekken til sjenanse for et badehus for menn som ble anlagt her. Bukta ble oppfylt utover i 1870-årene.

Fjellstadbekken Synlig bekk som renner nordvestover fra Skullerudåsen og inn i Skraperudtjern fra øst.

Fossumbekken/Tokerudbekken kommer fra……………. prøv www.etterstad.no.

Furusetbekken renner fra Østmarka ned til Alna, og store deler er over bakken. Se etterstad.no

Frønsbekken er et annet navn på Sognsvannsbekken i lokalmiljøet.

Galgebergbekken = Etterstadbekken

Gaustadbekken rant tidligere fra Ullevålsletta  og ned Gaustadbekkdalen. Bekken er lagt i rør, men renner i dagen fra litt ovenfor Blindern st.  Navnet har også vært brukt (feilaktig?) på Sognsvannsbekken forbi området ved det nye Rikshospitalet.

Gjersrudbekken er Ljanselvas mest betydningsfulle tilførselsbekk – kommer fra Gjersrudtjern og renner nordvest-over langs Ljabruveien  og ut i Ljanselva ved Hauketo. Den er synlig det meste av løpet – spesielt i nederste delen.

Godbekken Hvilket herlig navn laget av nybrottsmannen og steinbryteren som først hadde plassen Stranden nordøst ved Sognsvann. Den kommer rett nordfra helt oppe ved sydenden av Store Åklungen. Godbekken tilføres også vann fra myrene syd for Øvre Blanksjø.

Gransbekken renner ut Tokerudbekken. Bekkens tre grener samler seg i Gransdalen, og renner ut i Tokerudbekken like ovenfor Grorud stasjon. Utløpet er godt synlig fra turveien. Se etterstad.no

Grefsenbekken se bilde

Grimelundsbekken rant fra Haukelibakken langs Dalsveien forbi Smestad brannstasjon mot den nedlagte Heggeli st. på Røabanen, videre langs Bekkelikroken til Nedre Silkestrå der den møtte Slemdalsbekken.

Grønmobekken renner delvis åpen, delvis lukket, sørover fra Grønmo fyllplass og forbi Godheim og ut i Stensrudbekken/Maurtubekken. Se også Raumyrbekken.

Grøttumsbekken fra Abortjern ved Maristua gjennon Bjordammen og ned i Sørkedalselva.

Gullibekken Haugenstubekken renner ut i Tokerudbekken. Den går i følge gamle kart fra en hage rett nedenfor Haugenstua kirke. Utløpet ved den øverste broen på den nye turveien, er synlig i dag. Se etterstad.no

Haugerudbekken/Trosterudbekken Det er en del tvil om navnet, både Trosterudbekken og Haugerudbekken har vært brukt, men det korrekte for hele systemet er nok Trosterudbekken. Men det er faktisk to grener som begge går gjennom Haugerud. Begge disse sidebekkene kunne kalles Haugerudbekken Se også under etterstad.no

Havnajordetbekken kommer fra Korsvollbanen og renner sydvestover mot Havnajordet og Gaustadbekken

Heggelibekken er lokalnavnet på Grimelundsbekken gjennom Heggeliområdet.

Heggelielva kommer fra Hegggelivann gjennom tidligere Sloradammen og går sammen med Langlielva for å danne Sørkedalselva fra Sørkedalen skole og nedover.

Hellerudbekken De fleste av småbekkene på Hellerud har ikke navn, men samler seg i et par større bekker som er navngitt på Vann- og Avløpsverkets kart. Den ene bekken kalles Hellerudbekken på kartet. Den finner du tydeligst med en gren i Trolldalen og en mellom husene langs Ytre Ringvei oppover i retning mot Trasop skole.   Se  etterstad.no

Helsfyrbekken startet i Karl Staafs vei, rant ikke langt fra Strømsveien ned til Kiwi, krysset Malerhaugveien og Ensjøveien langs Ensjøsvingen, under Jordal idrettsplass og møtte Hovinbekken på Galgeberg, omtrent ved endeholdeplassen til 20-bussen. Se etterstad.no

Holmenbekken renner fra Dagaliveien gjennom Holmenskogen der den møter Styggedalsbekken, og ut i Holmendammen. Videre mellom Holmenkollveien og Slyngeien under Røabanen og ut i Smestaddammen. Derfra renner den gjennom Bjørnebodammen (Nedre Smedstaddam) og til Dronningfossen der den møter Makrellbekken og hvor de sammen danner Hoffselven.

Horndalsbekken renner fra Båhushøgda gjennom Horndalskulpen og ut i Skjærsjøelva.

Husebybekken rant fra Montebello og sydover i kryss med Harbitzalléen ut i Hoffselven ved Skøyen stasjon.

Incognitobekken. (Gjemt bekk)

Ilabekken (tidligere Ringsbekken/Akersbekken), sidebekk til Akerselva. Starter ved Tåsen (kalt Tåsenbekken), renner gjennom Voldsløkka, følger Uelandsgate og renner ut i Akerselva på høyde med Telthusbakken. Bekken er i dag lukket i hele sin strekning.Sør for Alexander Kiellands Plass skjedde lukkingen før 1898. Resten ble rørlagt mellom 1898 og 1920. Kulverten er 2 meter i høyden og steinsatt i buehvelving med gråstein. Det har foregått en utstrakt gjenfylling av Iladalen da dagens terrengnivå ligger 12 meter over det opprinnelige.

Jomfrubråtbekken (Gjemt bekk)

Jordalbekken Helsfyrbekken, se etterstad.no

Kaiebekken Hvis du følger gangveien mot Østmarka fra Alnaparken kommer vi til Kaiekroken. Der kommer en bekk ut fra Sørliløkka og forsvinner i en inngjerdet rist. Se etterstad.no

Kastellbekken Se her. (Gjemt bekk)

Kjelsrudbekken Navnet er mer eller mindre oppdiktet. Etterstad.no har ikke kunnet finne navn på bekken noe sted. Men den renner forbi Kjelsrud gård.Det meste av denne bekken er åpen i strekningen som er vist på kartet. Den går ut i Alna under terminalområdet og renner åpent over NRF-tomta mellom terminalen og Nedre Kaldbakkvei hvor den går i rør. På andre siden av Nedre Kaldbakkvei går bekken på baksiden av Sony-bygget.  Se etterstad.no

Kværnerbekken Utsikt fra krysset Enebakkveien/Ryenbergsvingen. Lenger opp fulgte bekken området mellom Enebakkveien og Olaf Onsums vei til Ryen, men det er ikke mange spor igjen. Se etterstad.no

Lamberseterbekken renner sydover dels åpen, dels lukket,  fra Lamberseter og krysser Nordstrandveien ved  Langbølgen.

Langbrubekken Kommer fra Raudmyrene og renner delvis lukket  nordover forbi Skullerud vannrense-anlegg og inn i Ljanselva ved Skullerudstua.

Langlielva renner fra Langlivann til Sørkedalen skole.

Leirskallbekken Frisk liten bekk som renner nordover fra Mortensrud vest for Leirskallen.  Er du heldig kan du se rådyr drikke av denne bekken.

Lilleakerbekken har sitt utspring ved Bjørnsletta og renner sydover med navnskifte til Sollerudbekken.

Lillebergbekken renner ut fra Lillebergdammen

Lindebergbekken se etterstad.no Linderudbekken se etterstad.no

Ljanselvdalens mange bekker Ljanselva næres av et 20-talls bekker fra et samlet nedbørsfelt på 39 km 2 .  De fleste av disse er dessverre  borte i dag.  Enten er de tørket bort, eller det er lagt i rør. De er blitt ”bortebekker». Fra sitt utspring i Lutvann renner den gjennom Nøklevann og Skraperudtjern før den passerer Skullerud, Europaveien, Leirskallen, Hauketo, ned Liadalen og ut i Fiskevollbukta.

Loelva var et vanlig navn på Alna siden 1600-tallet

Loftsrudbekken rant sørover og ut i Gjersrudbekken ikke langt fra det tidligere Bjørnholt ved det store steinbruddet.

Lortbekken, 1) annet navn på Tøyenbekken, også kalt Grønlandsbekken, navnet har vært benyttet på kart.  2) startet i Solvang Hagekoloni og rant gjennom Sogn vidregånde skole og Sogn hagekoloni ut i Gaustadbekken ved Vestgrensa

Lustjernbekken Tre (fire) bekker møtes i Holmliaparken litt sydvest for kolonihagene ved den store vannristen. Her lå det opprinnelig et stort tjern som ble kalt Lusetjernet.

1. Lustjernbekken som er navnet på det sydgående løpet fra området ved dammen mellom Holmlia kirke og Holmlia senter.

2. Rosenholmbekken  som renner lukket sydover langs Rosenholmveien. Den mottar under veis vann fra Åsbekken som samler vann vest og syd for Søndre Ås gård og fra området ved Rosenholm skole. Etter passering av Holmliaveien renner Rosenholmbekken åpen forbi idrettsanlegget fram til risten.

3. Jernbanebekken/ Holmbekken som renner nordover langs jernbanen og svinger mot vest ved tidligere Holm gård.

4. Endelig fins det også et uanselig sydvestgående bekkedrag uten navn. Det er nå rørlagt under kolonihagene. Fra møtestedet for disse bekkene renner vannet gjennom vannristen og fortsetter lukket under den store, oppfylte sletten mellom Holmlia skole og Lusetjern skole. Ved nordenden av sletten kommer den ut i dagen og renner frisk ned skråningen til Mosseveien der den igjen renner lukket i rør under veien og fram til munningen i Fiskevollbukta. Inntil 1960-årene da Ljanselva ble lagt inn i en fjellkulvert fra Hallagerbanen og ned til sjøen, rant Lustjernbekken i åpent samløp med Ljanselva den siste strekningen ned til Fiskevollbukta. (Miljøprosjekt Ljanselva har vis a vis Bydel Søndre Nordstrand, Vann- og avløpsetaten og Bymiljøetaten løftet frem tanken om å gjenskape et Nye Lusetjern i liten målestokk i området der de tre bekken møtes. )

Majorstubekken rant fra John Collets plass langs Universitetbiblioteket-forbi NRK -ned Harald Hårfagresgate -tvers over Majorstuenplatformene og inn i Frøensbekken ved Frognerbadet.

Makrellbekken renner fra Voksenåsen ned i Besserudtjernet, videre mot Holmengrenda og Makrellbekken, under Store Ringvei og treffer Holmenbekken i et fantastisk område ved Dronningfossen NRK har filmet i sommer med OE

Mastemyrbekken renner nordover i lukket løp fra Mastemyra og inn i kulverten for Lusetjernbekken.

Maurtubekken/Stensrudbekken er åpen og fører vann fra Stensrudtjern nordover til Gjersrudtjern. Den samler også vann fra Trollvannene øst for Stensrud gård Munkerudbekken kom fra Lambertseter. Den rant sørover, og krysset Nordstrandveien øst for nr 87, og rant ut i Ljanselva litt nord for krysset Munkerudkleiva/Frostveien. eller bortebekk som kom fra Munkerudområdet ned til elva øst for Munkerudsaga.

Myrerbekken kommer fra Myrertjern og renner ut i Stensrudbekken sør for Gjersrudtjern.

Mysmerbekken eller Nissebekken kommer fra Mysmermyrene på Vettakollens østside og renner ut ved sydvestsiden av Sognsvann.

Mølleveibekken se etterstad.no

Nilserudbekken starter ved Korsvoll skole og renner sydover gjennom hagene delvis åpen til Ullevålsletta. Nydalsdammen ligger i Akerselva 400 meter nord for Ringveien.  Badeplass. Nygårdsbekken kommer fra gårdsgrunnen til Nygård og renner videre i Tåsenbekken, alt i rør. Nylandsbekken se etterstad.no

Pareliusbekken (Gjemt bekk)

Pilbekken rant sørover forbi eiendommen Pilbæk ved bydelshuset på Sæter, videre langs Ljabrutrikkens trase, Ekebergveien og ned i skaret mot Ljanselven ved Kronveien. Denne bekken tilfører ennå Ljanselva ganske mye kloakk. Pinabekken fra Lille Åklungen ned til nordvestsiden  Sognsvann. Den har fått navnet etter plassen Pina som lå 25-30 meter rett opp for der bekken løper ut i av Sognsvann. Kilden kan vi finne helt oppe ved Ullevålseter. Prinsdalsbekken samler vann helt fra Tårnåsen og Grønnliåsen og renner delvis åpen, delvis lukket nordover langs hele Prinsdal.  Åpen i hele løpet fra Sveaveien til Hauketo.  Ligger til rette for total gjenåpning i hele løpet. Du kan se den like ved jernbanestasjonen, men den renner inn i Ljanselva skjult inne i den første elvetunnelen.

Raumyrbekken/Grønmobekken rant sørover i nord-sørlig retning, passerte Grønmo fyllplass, og rant ut i Stenrudbekken ved Godheim (tidl. skyssstasjonen Se Opp) litt nord for den åpne bekken fra Griseputten og Tømmerholtjern. (I dette området finnes vannskillet mellom de tre vassdragene Elvågavassdraget (Nitelva, Glomma), Ljanselvvassdraget (Bunnefjorden) og Hobølvassdraget (mot Moss.))

Refstadbekken se planer om åpning her

Ringsbekken var tidligere navnet på Akersbekken/Ilabekken. Den rant gjennom Iladalen. Øvre del het Tåsenbekken. Risbekken fra Båntjern som har tilløp fra Vettakollens østside. Risbekken renner ut i Sognvannsbekken like vest for Gaustad hotel, syd for Rikshospitalets hovedinngang.

Rodeløkkbekken se Torshovbekken Romsåsbekken/Svarttjernbekken Det er litt tvil om denne bekken heter Svarttjernbekken eller Romsåsbekken. Det er to grener som går fra Romsås til Fossumbekken nedenfor Stjerneblokkene på Grorud. Det er to grener, og vi følger her østre gren – den som kommer fra Svarttjern.  På kartet, der et vassdragskart fra 1943 er lagt over et moderne kart, kan vi se det opprinnelige bekkeløpet. Se etterstad.no

Rødkleivbekken fra  Tryvannshøgda og  ned i Strømsdammen Røssedalsbekken Bortebekk som rant sørover parallelt med Gamle Enebakkvei og ut i Ljanselva litt øst for Skullerudkrysset. Utløpet kan ses øst for rensedammen ved Skullerudkrysset.

Sandakerbekken se her

Sandbekken (Valhallabekken) den kommer fra Sandåsmyra og Kjærringmyra med tilsig av vann helt fra Langmyra. Bekken runder nord for P-plassen ved Sandås ved Sognsvann.. Bekken kalles også for Vallhallbekken etter den populære kaféen som lå her ved Ankerveien rundt 1900.

Sandåsbekken se  etterstad.no Seterbekken renner forbi den nedlagte Sætra og løper sammen med Skjæggerudbekken og ut i Sognsvann.

Silsbekken se etterstad.no

Simensbråtbekken se etterstad.no

Sinsenbekken renner i rør fra Sinsen ut i Akerselva ved Trondheimsveien 5. Bekken får tilløp fra Solbakkbekken. Se her.

Skarsbekken fra søndre Skar langs Maridalsveien forbi kirken og ut i Maridalsvannet. Skarselva fra Øyungen ut i Dausjøen. Langs S. er det skåvegger av tre og stein.

Skarpsnobekken eller Terningbekken sprang ut ved «Sorgenfribakken», bakken i Majorstuveien ned til Sorgenfrigata. Bekken forsatte ned Neubergata og langs Schafteløkken. Derfra kom et tilløp, kloakk 1888. Skarpsnobekken løp så ned til Drammensveien og under jernbanelinjen til Frognerkilen. Tildekket siden 1889. Se her. (Gjemt bekk)

Skillebekken, Skjællebæk, grensebekken mellom Bymarken og Frogner hovedgårds eiendom fram til 1879. Skillebekkens nedre løp fulgte Niels Juels gate trasé, lagt i rør 1885-86 fra Gyldensløves gate til Frognerkilen. Se her. (Gjemt bekk)

Skjæggerudbekkene – den ene starter rett øst av Lille Åklungen og følger som Godbekken, et tråg eller smalt dalsøkk et terreng som er vanskelig å forsere. Den andre bekken drenerer flatene vest for plassen Nordre Skjæggerud hvor de hadde beite- og dyrkningsmark. Arealet er idag helt tilvokst med krattskog.

Skjærsjøelva renner fra Skjærsjøen og ned til Maridalalsvannet. Bading, leirslaging og fiske er forbudt.

Skådalsbekken har to likeverdige  kilder; den ene er like øst for Trvannstårnet, den andre i dalen sydøst for Mortenstua ved Bomveien. Bekken renner forbi Frønsvollstråkka, nedover Skådalen, forbi Svenstuen og gjennom private haver til Dagaliveien der den skifter navn til Holmenbekken (se denne).

Skøyenbekken er forlengelsen av Borgenbekken og går i tunnel under byggefeltet Casinetto ut i Frognerelva.

Slemdalsbekken startet syd for Bånntjern i Planetveien og rant forbi Gråkammmen, Slemdal, Lillevinderen, Borgen, ned bakken sydvest for Skøyen kirke og ut i Hoffselva tvers overfor OPAK.

Sloradammen ved plassen Slora nordvest for Venneråsen i Sørkedalen, anlagt omkring 1925 til hjelp for tømmrfløtingen i Heggelielva; demmet opp av det kunstige Sloravannet som ble et meget populært badested. Flott leirsted for speiderene. Vedlikeholdet av dammen ble nedlagt i 1960-årene og vannet uttappet. Saken bør bearbeides av Oslo elveforum.  Hovedbygningen på Slora brant ned i 1980. Slusa, kunstig sideløp med portordning anlagt i 1810 for å holde Akerselva farbar og for å få større vannsirkulasjon og renere vann i Bjørvika; gikk fra Akerselva  og vestover til nåværende hjørne av Palékaia og Krankaia. Slusen ble gjenfylt i 1962 i forbindelse med byggingen av den nye Palékaia.

Solbakkbekken er et tilløp til Sinsenbekken. Sollerudbekken er forsettelsen av Lilleakerbekken. (Gjemt bekk)

Stensrudbekken/Maurtubekken er åpen og fører vann fra Stensrudtjern nordover til Gjersrudtjern. Den samler også vann fra Trollvannene øst for Stensrud gård Stilla, badekulper i øvre deler av Akerselva, fra Grandalen nord for Nydalsbakken til Brekkefossen ved Kjelsåsveien. Kulpene hadde fra gammelt av egne navn som «Hestestilla», «Jentestilla» og «Guttestilla». Friluftsområdet på oversiden av Kjelsåsveien, Brekkedammen, blir ofte feilaktig kalt Stilla. ‘

Storobekken renner ut i Grefsenbekken og kommer ut i Akerselva ved Bjølsenfossen.

Strømsdammen, lite vann i Nordmarka, like vest for Lillevann stasjon. 300 moh. Avløpløp til Bogstadvannet.

Stubberudbekken fra Merradalen og nordøstover til Sørkedalselva syd for Stubberud

Styggedalsbekken starter like øst for Tryvannstårnet, renner gjennom Øvresetertjern og ned gjennom dalen parallelt med Kjærlighetsstien. Den kommer inn i byggesonen ved Midstuen og renner videre i trange gjel ned til Holmenskogen hvor den møter Holmenbekken nederst i Gaupefaret.

Stårputten lå syd for Movatn og er nå igjenfylt.

Svarta eller Svartatjernet, dam på Brannfjell, populær badeplass og skøytebane før den annen verdenskrig, vannstanden er hevet ved at en liten demning ble bygd ved utløpet. Rundt dammen var det anlagt en spaservei. Etter at tyskerne 1940 etablerte radiosenderstasjon ved dammen og Forsvaret senere overtok anlegget, var området i lite bruk og dammen grodde nesten igjen, men i 1990-åreneer området blitt opprustet.

Svartdalsbekken/Romsåsbekken Det er litt tvil om denne bekken heter Svarttjernbekken eller Romsåsbekken. Det er to grener som går fra Romsås til Fossumbekken nedenfor Stjerneblokkene på Grorud. Det er to grener, og vi følger her østre gren – den som kommer fra Svarttjern. På kartet, der et vassdragskart fra 1943 er lagt over et moderne kart, kan vi se det opprinnelige bekkeløpet. Se etterstad.no

Svartkulp. Det finnes hele 6 vann med dette navn. Se Oslo byleksikon 2000 Svarttjernbekken se etterstad.no

Svartkulpbekken kommer Svartkulp, krysser Ankerveien og renner den korte vei ned i Sognsvann. Om  Svartkulp finnes det i panteregistret en erklæring om at Ole Andreassen Dammen har for bestandig overdradd til M.E.Mand retten til å ta is på: «Sandaas tilliggende tjern Svartkulp med årlig avgift 3 spd. o.fl.Vilkår». Retten til isskjæring på Svartkulp ble i 1911 overtatt av A/S Ringnes Bryggeri.

Svartorseterbekken fra Setertjernet til nederst i Langlielva Sørlibekken er bortebekk som rant vestover fra Grønnmo-området og sluttet seg til Brennabekken.

Terningbekken,  se Skarpsnobekken Tokerudbekken/ Fossumbekken prøv etterstad.no

Torshovbekken, også kalt (Rodeløkkbekken), oppstår ved at Disenbekken og et mindre bekkefar løper sammen ved Christies gate like ovenfor Dælenengas idrettsplass. Herfra het bekken Torshovbekken ned til utløpet i Akerselva ved Nybrua. Bekkeløpet ble lukket mellom 1885 og 1905. På hjørnet av Rathkes gate og Korsgata dannet Torshovbekken en dam. Den var skøytebane for strøkets barn. Dammen ble fylt igjen i 1887 da park ble anlagt på Schous plass. Bekken var lenge regnet for den verste forurenser av Akerselva. Den tok med seg det meste av avfallet fra Grünerløkka ut i elven.

Trosterudbekken/Haugerudbekken se www.etterstad.no

Tuengbekken er lokalnavnet på Slemdalsbekken gjennom Tuengenområdet.

Turterbekken kommer fra østsiden av Fagervann og renner forbi Turter gård som ble revet av kommunen i 1971, videre  inn i Skarselva.

Tvetenbekken er nok et annet navn på Hellerudbekken som du finner mer om på etterstad.no

Tøyenbekken også kalt Grønlandsbekken og Lortbekken, tidligere bekkefar fra området nordvest for Dælenenga. Bekken rant gjennom Rodeløkka, vest av Sofienberg og krysset Trondheimsveien ved Tøyen, fortsatte på nedsiden av Enerhaugen og videre over Grønlandsleiret og Grunningen ut i havnebassenget. Bekken ble overhvelvet 1862-82 og ledet ut i Akerselva ved Schweigaards gate.

Tåsenbekken var navnet på øvre del av Ilabekken/Akersbekken/Ringsbekken. Sidebekk til Akerselva. Kommer fra Nygårdsbekken.

Ulsrudbekken se her

Vallhallabekken er et annet navn på Sandbekken etter den populære kaféen som lå her ved Ankerveien rundt 1900 tallet.

Veitvetbekken se etterstad.no

Vesletjernsbekken renner fra Vesletjern og går oppe i dagen forbi Rødtvet sykehjem og ut i Alna. Les mer om isdriften fra 1925-1946. Se mer om bekken på etterstad.no

Vestbybekken se  etterstad.no Vollebekken rant fra/langs Lunden ut i Alna under Alnaterminalen

Ørakerbekken rant sydvestover fra Øraker og ut i Lysakerelva. Østensjøbekken renner fra nordenden av Østensjøvannet og ned i Alna ved Bryn st.  Se etterstad.no her og her

Åsbekken samler vann fra området ved Rosenholm skole og fra området vest og syd for Søndre gård i Holmlia. Åsbekken renner inn i den lukkede delen av Rosenholmbekken et par hundre meter nord for grensen  mot Oppegård kommune.

 

Skrevet i Bekke- og damregister | Legg igjen en kommentar