Innlegg for samferdsels- og miljøkomiteen om forslag til kommuneplan for Oslo 2018

Under følger et sammendrag av Oslo Elveforums innlegg på samferdsels- og miljøkomiteens seminar 16.11.2018 om kommuneplan for Oslo 2018, hvor Are Eriksen og Ida Fossum Tønnessen deltok. Innlegget i sin helhet er vedlagt nederst i saken.

Det rødgrønne byrådet har lagt lista høyt: Oslo skal være en av Europas mest ambisiøse og handlekraftige byer innen miljø og klima. Når vi da vet hvor viktig elvene, bekkene og grøntdragene er i et klimaperspektiv – da må vi tenke stort, langsiktig og helhetlig. Byens ti hovedvassdrag og sidebekker bør åpnes gjennom hele byggesonen, og med sammenhengende turveier i brede, blågrønne belter. Og det må være fisk i alle elver og bekker.

Dette er fullt gjennomførbart – forutsatt at bystyret tar grep.

Kommuneplanens kart må revideres

I Oslo Elveforums høringssvar til samfunnsdelen pekte vi på at temakartet «Torg og møteplasser, grønnstruktur og gang- /sykkelforbindelser» er stemoderlig behandlet i planforslaget, og et tilbakeskritt også for vassdragenes del i forhold til gjeldende temakart T7 «Blågrønn struktur i byggesonen» i Kommuneplan 2015. Jf. at temakartet kun viser «et utvalg elementer» fra det juridisk bindende temakartet T7, og derfor bør revideres kraftig.

Dette er ikke blitt fulgt opp på det reviderte temakartet, som nå er omdøpt til «Kart 3». Det er ikke godt nok at byrådet skriver følgende: «En eventuell oppdatering av kartgrunnlaget vil bli gjort i forbindelse med ny arealdel.»

For eksempel bør Hovinbekken legges inn på temakartet i sin historiske trase, slik som på kartet under. Vi pekte også på at sidebekker til andre vassdrag, sidebekker som er vedtatt åpnet av bystyret, ikke var lagt inn på kartet.

Vi trenger en handlingsplan

Det som blir mer og mer åpenbart, er at kommunen mangler en politisk handlingsplan for gjenåpning av lukkede elve- og bekkestrekninger og for utbygging av turveinettet langs elvene.

Hvor mener byrådet og bystyret at det skal gjenåpnes? Hva skal prioriteres? Hvor skal det bygges nye turveier langs elver og bekker? Når skal dette skje? Og hvor mye er bystyret villig til å bevilge til viktige gjenåpningsprosjekter som ikke lar seg finansiere gjennom utbyggingsavtaler?

I søknaden til EU om å bli europeisk miljøhovedstad viste byrådet til at byen har et styringsdokument for gjenåpning av 30 elve- og bekkestrekninger. Men ikke et eneste sted i utkastet til ny kommuneplan vises det til dette dokumentet, som heter «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo».

Dette styringsdokumentet ble utarbeidet i 2015 gjennom et etatsovergripende samarbeid, og skulle revideres årlig. Oslo Elveforum spilte inn en rekke forslag til revisjon av dokumentet (brevet vedlegges), men dokumentet er ikke blitt revidert.

Styringsdokumentet for gjenåpning av elver og bekker bør revideres, suppleres med klare prioriteringer, tidsplaner og kostnadsoverslag, og legges fram til politisk behandling.

Alternativet er å behandle hvert enkelt gjenåpningsprosjekt for seg. Da mister politikerne overblikket, og evnen til å prioritere.

Vassdragene må få et sterkere vern i kommuneplanen.

Vår erfaring er at det er mer regelen enn unntaket at PBE anbefaler planforslag som bryter med retningslinjen om byggefrie belter på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sideløp.

Dagens retningslinje i § 13.3 Vassdrag lyder: «Innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sideløp bør det ikke oppføres ny bebyggelse, nye anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep.»

Ordet «bør» har vist seg å være for svakt, og må erstattes med «skal». Retningslinjen må endres til en bestemmelse. (Vårt forslag til ny utforming av § 13.3 Vassdrag, som endres til en bestemmelse, gjengis i vedlegget.)

I forvaltningen av byens vassdrag må vi tenke i et 100-årsperspektiv. Oslos blågrønne årenett skal være rekreasjonsområder i mange generasjoner fremover. Samtidig vi må ta høyde for klimaendringer og behovet for å ta unna enorme mengder med regnvann.

 Skal vi klare dette, er det viktig at vassdragsregimet i § 13.3 ikke uthules bit for bit.

Her kan du lese hele innlegget som ble holdt for SMK den 16.11.2018:  
Innlegget i helhet, med kart

OEs merknader til forslag om ny kommuneplan 29.06.2018

Innspill til byrådets arbeid med planprogrammet for kommuneplanens arealdel 14.05.2018

Innspill til revisjon av styringsdokumentet for gjenåpning av bekker og elver i Oslo – 01.02.2017

Forslag til ny kommuneplan hos Oslo kommune

Forslag til kommuneplan for Oslo 2018 – Vår by, vår framtid. Byrådssak 157/18

Skrevet i Nyheter | Legg igjen en kommentar

Tøyenbekken og Hovinbekken er sidebekker til Akerselva

I århundrer rant Tøyenbekken og Hovinbekken ut i Bjørvika, slik som på Wegeners kart fra 1774.

I århundrer rant Tøyenbekken og Hovinbekken ut i Bjørvika, slik som på Wegeners kart fra 1774.

Visste du at Tøyenbekken og Hovinbekken i 135 år, fra 1879 til 2014, var sidebekker til Akerselva, og at de fortsatt er det deler av året?

Helt til midt på 1800-tallet hadde Hovinbekken sitt utløp nordøst i Bjørvika/Bispevika. Da Hovedbanen til Eidsvoll ble bygd (åpnet 1854) ble Hovinbekkens trasé lagt om slik at bekken ble ført vestover på nordsiden av jernbanesporet og koblet på Tøyenbekken nord for sporet. Samtidig ble den nordre delen av Bispevika fylt igjen, og det ble etablert en kaikant (som ble kraftig forbedret i 1871–1875 og fikk navnet Bispebrygga, senere Bispekaia) på det stedet den skulle komme til å ligge nærmest uendret i over 160 år, dvs. inntil utbyggingen som skjer i disse dager der 1/3 av sjøarealet i Bispevika forsvinner som en følge av reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn av 2003.

Tøyenbekken og Hovinbekken hadde felles utløp i Bispevika, i Tøyenbekkens løp, inntil 1879. Da var det blitt etablert så mange sidespor til jernbanen over bekkeløpet og ut til Akerselvas østbredd at kommunen valgte å avskjære utløpet til Bispevika, og i stedet lede vannet videre vestover på nordsiden av jernbanen. Inntil 2014 har bekkevannet blitt ledet i kulvert ut i Akerselva, under spor 2 på Oslo S.

Etter at Midgardsormen ble bygd, det store avskjærende avløpsanlegget til 1,3 milliarder kroner, går tørrværsvannføringen ikke lenger i Akerselva, men blir ledet via Midgardsormen til Bekkelaget renseanlegg. Ved større vannføring og høy sjøvannstand stenges ventilen inn til Midgardsormen slik at vannet fra bekkekulverten fortsatt havner i Akerselva.

I et brev til Plan- og bygningsetaten av 31. oktober 2018, som leder i Miljøforeningen Akerselvas Venner har vært saksbehandler for, anbefaler Oslo Elveforum at Tøyenbekken gjenåpnes i illudert form de siste 100 meterne ned til den gamle kaikanten, dvs. i Stasjonsallmenningen Sør som nå skal opparbeides som en bred forbindelse fra Dronning Eufemias gate ned til Bispevika.

Her kan du kan lese hele merknadsbrevet om Stasjonsallmenningen Sør og Tøyenbekken.

Innlegget er skrevet av Are Eriksen. 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Den manglende ganglenken langs Akerselvas østside på Sagene

Den vakre gangveien i friområdet fra Ivan Bjørndals gate via damkrona til øya i Akerselva ender i dag ute på øya, uten noen forbindelse videre.

Den vakre gangveien i friområdet fra Ivan Bjørndals gate via damkrona til øya i Akerselva ender i dag ute på øya, uten noen forbindelse videre.

– Det å sikre at det etableres gode gangforbindelser langs Akerselvas østside fra Myren-området nedenfor Bentsebrua opp til Jerusalem bru har vært forsømt ved alle viktige korsveier helt siden KDP Akerselva miljøpark ble vedtatt i 1990, skriver Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner i et felles brev til Byrådsavdeling for byutvikling av 28. oktober 2018.

I kommunedelplanen ble det lagt inn en sammenhengende gang- og sykkelvei langs østsiden av Akerselva fra Vøyenbrua opp til Lilleborg-området. Jf. plankartet for KDP Akerselva miljøpark som vi gjengir under.

Etter at reguleringsplanen for Myren-området ble vedtatt i 1999, ble det anlagt gang- og sykkelvei på østsiden av elva fra Vøyenbrua opp til NRK Østlandssendingen ved Myrabrua, men forbindelsen ble ikke ført videre på østsiden av Akerselva opp til Bentsebrua og under denne, og er heller ikke blitt opparbeidet oppstrøms brua på elvesiden av Bentsebrugata 13 F-J. Her ga Plan- og bygningsetaten i september 2018 utbygger tillatelse til å bygge på eksisterende bygning i høyden, uten engang å stille krav om å etablere selv en enkel gangforbindelse i det regulerte friområdet mellom Bentsebrugata 13 F-J og Akerselva.

PBE har ikke stilt krav …

I planforslaget for Sandakerveien 52 som nå ligger til behandling hos byrådet, har Plan- og bygningsetaten heller ikke stilt noe krav til utbygger om å opparbeide noen gangforbindelse på elvesiden av eiendommen. I brevet til byrådsavdelingen skriver de to foreningene at det å få etablert en sammenhengende gangforbindelse langs østsiden av Akerselva er det aller viktigste tiltaket i forbindelse med plansaken for Sandakerveien 52, og at etableringen av ei bru fra Akerselvas østbredd ut til øya i elva helt klart er den beste løsningen. Fra øya eksisterer det allerede en gangvei videre nordover til Lilleborg-området via damkrona på damanlegget i elva.

… og har heller ikke fulgt opp tidligere krav

Da reguleringsplanen for Lilleborg-området ble vedtatt i 1999, ble det stilt krav til utbygger om å etablere en gangforbindelse fra Sagene brannstasjon ned til Lilleborg, men den er ennå ikke kommet på plass nesten 20 år senere, selv om beboerne på Lilleborg har sagt seg villige til å bekoste vedlikeholdet av den for all fremtid. Forhåpentligvis vil det bli bygd ei trapp fra østsiden av Jerusalem bru ned til Akerselva, med gangforbindelse videre ned langs elva til Lilleborg, i løpet av et par års tid.

I brevet til Byrådsavdeling for byutvikling kommenterer de to foreningene også selve byggeprosjektet i Sandakerveien 52:

– For at det nye bygget i Sandakerveien 52 skal innordne seg de dominerende høydene i området, og for å begrense byggets skyggevirkning for den fremtidige skolegården i Treschows gate 16, bør maksimal byggehøyde reduseres til kote 94 eller lavere og maksimalt bruksareal for ny bebyggelse reduseres til 3 200 m2 eller mindre.

Du kan lese hele brevet til byrådsavdelingen her.

Saksinnsyn

Innlegget er skrevet av Are Eriksen. 

Skrevet i Akerselva | Legg igjen en kommentar

Ny sekretær i Oslo Elveforum

Anna Birkeland Olerud

 

 

 

 

 

Anna Birkeland Olerud (24) er fra 1. oktober 2018 tilsatt som ny sekretær i Oslo Elveforum. Dette er en deltidsstilling.

Anna har tidligere vært daglig leder i Natur og Ungdom, og studerer ved UiO.

 

Skrevet i Om oss | Legg igjen en kommentar

Leirskallen – tursti

Kommunen har planlagt å utbedre stien fra Leirskallen til Rådyrveien og lage ny bro i Leirskallhellinga. Det skal komme sitte- og lekeplasser. Rekker de det i 2018?  Se kart.

Arbeidet starter opp 16. nov. og skal være avsluttet i midten av april 2019. Det kan bli begrenset fremkommelighet i anleggsperioden.

Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar

Kommentarer til utkast til kommuneplan 2018 – Vår by, vår framtid

Av Per Østvold, leder i Oslo Elveforum.
Innlegg på et seminar i regi av bystyrets byutviklingskomite i Oslo den  16.10.2018. 

Byen med de ti elver

Byen med de ti elver

Mange framhever Karl Johans gate mellom Stortinget og Slottet som Oslos viktigste byrom. I så fall er Akerselva Miljøpark Oslos nest viktigste – med et 9,8 kilometer langt blågrønt rekreasjonsområde midt i hovedstaden.

Akerselva – med parkområder og turveier, badeplasser, rikt fugleliv og fisk i elva – er faktisk helt unik.

Men Oslo har ti vassdrag – ti elver og bekker i byggesonen – som alle har lange, åpne partier med grøntområder og turveier. Dessverre finnes det også lange lukkede partier, hvor elva eller bekken går i rør eller kulvert. Fortsatt er vel 25 prosent av de ti hovedvassdragene i Oslo lukket. På lange strekninger mangler tilfredsstillende turveier. Og på noen strekninger er bekkestrekninger i privat eie.

Vi trenger en handlingsplan.
I byrådets sammendrag av høringsuttalelsene sier byrådet at det «… er enig i at gjenåpning av elver og bekker er viktig både for lokal stedskvalitet og som tiltak for overvannshåndtering. Kommuneplanens arealdel viser hvilke vassdrag som særlig er aktuelle å gjenåpne, men det er og gitt bestemmelser om at også andre elver og bekker kan vurderes for gjenåpning.

Kommunen har et tverretatlig samarbeid og jevnlig dialog med interesseorganisasjoner for å ivareta byens vassdrag. En eventuell oppdatering av kartgrunnlaget vil bli gjort i forbindelse med ny arealdel.»

Etter vår oppfatning er dette ikke godt nok. Det tverretatlige samarbeidet er selvsagt viktig og bra. Oppdatering av kartgrunnlaget er en selvfølge.

Men det som blir mer og mer åpenbart, er at Oslo kommune mangler en politisk handlingsplan for gjenåpning av lukkede elve- og bekkestrekninger og for utbygging av parkområder og turveinettet langs elvene.

Hvor mener byrådet og bystyret at det skal gjenåpnes? Hva skal prioriteres? Hvor skal det bygges nye turveier langs elver og bekker? Når skal dette skje? Og hva tror vi at dette vil koste?

Etter vår oppfatning bør byens ti hovedvassdrag åpnes gjennom hele byggesonen, og med sammenhengende turveier i brede, blågrønne belter. Og det skal selvsagt være fisk i alle elver og bekker.

Mangelen på en politisk handlingsplan og prioriteringer gir seg mange utslag. Ett eksempel: Arbeidet med gjenåpning av Hovinbekken gjennom Klosterenga Park – denne parken som er viktig for Gamle Oslo, skulle settes i gang i 2019. Men nå viser byrådets budsjettforslag at det ikke er satt av midler i 2019-budsjettet. Dette er skuffende, og byrådet må finne en løsning.

Styringsdokument
I søknaden til EU om å bli europeisk miljøhovedstad viste byrådet til at byen har et styringsdokument for gjenåpning av 30 strekninger langs elver og bekker. Men ikke et eneste sted i utkastet til ny kommuneplan vises det til dette dokumentet, som heter «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo».

Etter vår oppfatning bør styringsdokumentet revideres årlig, suppleres med prioriteringer, tidsplaner og kostnadsoverslag, og legges fram til politisk behandling.

Det rødgrønne byrådet har lagt lista høyt: Oslo skal være en av Europas mest ambisiøse og handlekraftige byer innen miljø og klima.

Når vi da vet hvor viktig elvene, bekkene er i et klimaperspektiv – og hvor viktig de blågrønne lungene er for byens innbyggere – da må vi tenke stort, langsiktig, helhetlig – og vi må ha en plan.

Temakartet må revideres
I Oslo Elveforums høringssvar til samfunnsdelen pekte vi på at temakartet «Torg og møteplasser, grønnstruktur og gang-/sykkelforbindelser» er stemoderlig behandlet i planforslaget, og at dette temakartet må revideres kraftig.

Vi ba eksempelvis om at hele Hovinbekken legges inn som blågrønn korridor på temakartet, og viste til at flere bekkepartier mangler, blant annet ved Økern og fra Ensjø til Jordal, og ikke minst Hovinbekkens historiske trasé fra Klosterenga til bekkens utløp i fjorden i middelalderen. Vi pekte også på at sidebekker til andre vassdrag, sidebekker som er vedtatt åpnet av bystyret, ikke var lagt inn på kartet.

Dette er ikke fulgt opp i det reviderte temakartet, som nå er omdøpt til «Kart 3/3».

Vi ba også om at langt flere turveier og gangforbindelser ble lagt inn på kartet. Heller ikke dette er fulgt opp.

Vassdragene må få et sterkere vern i kommuneplanen
Vår erfaring er at det er mer regelen enn unntaket at Plan- og bygningsetaten (PBE) anbefaler planforslag som bryter med retningslinjen om byggefrie belter på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sideløp.

Det er kommuneplanens § 13.3 (i den juridiske arealdelen) som regulerer bygging langs Oslos elver og bekker. Dagens retningslinje fastsetter at «Innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sideløp bør det ikke oppføres ny bebyggelse, nye anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep.»

Ordet «bør» har vist seg å være for svakt, og må erstattes med «skal». Retningslinjen må endres til en bestemmelse.

I forvaltningen av byens vassdrag må vi tenke i et 100-årsperspektiv. Oslos blågrønne årenett fra Marka til fjorden skal være rekreasjonsområder for en raskt voksende

Per Østvold

befolkning – ikke bare i vår tid, men i mange generasjoner fremover.

Samtidig må vi i all planlegging ta høyde for klimaendringer og behovet for å ta unna enorme mengder med regnvann.

Skal vi klare dette, er det viktig at vassdragsregimet i § 13.3 ikke uthules bit for bit.

Skrevet i Nyheter, Uttalelser | Legg igjen en kommentar

Velkommen til forummøte 20. september

I samarbeid med Klosterengas Venner inviterer Oslo Elveforum til forummøte:

«AHA til Bjørvika» torsdag 20. september kl. 17:00

Alle elvegrupper kan møte med to personer i tillegg til styremedlemmer og rådgivere.

Kl. 17:00: Oppmøte ved Ensjø t-banestasjon

Forummøtet starter med en elvevandring langs Hovinbekken. Oppmøtested: Krysset Hedmarksgata / Rolf Hofmos gate (300 m. fra Ensjø T-banestasjon). Sidsel Andersen (Hovinbekken) vil fortelle om gjenåpning av Hovinbekken over Jordal og tar oss med ned til Åkebergveien.

I Åkebergveien vil Gerd Bånerud (Klosterengas Venner) overta guidingen, og informerer om planene for Klosterenga og gjenåpningen av Hovinbekken.

Are Eriksen (Akerselvas Venner) tar over ved Schweigaards gate 54/56 og guider videre ned langs Hovinbekken til Oslo gate, evt. også ned til Schweigaards gate 35 hvis tida tillater dette – og guider deretter langs gjenåpningstraséen for Alna fra Geitabru ned til Saxegaarden og Middelalderparken.

Vandringen avsluttes klokka 1830 (husk gode sko).

Kl. 18:45: Forummøte i «hagestua» i Oslo Hospitals Kirke i Ekebergveien 1 (trikk 19 til Ljabru). Vi skal inn den doble døra i den hvite bygningen.

Det blir servert rundstykker og kaffe.

Sidsel, Gerd og Are gir mer informasjon om sine guidede biter langs Hovinbekken og viser evt. illustrasjoner. Vidar Berget (Alna) forteller om gjenåpningen av Kværnerfossen. Are forteller om gjenåpning av Alna ned til Middelalderparken, og avslutter med en kort orientering om gjenåpning av Akerselva fra Vaterlandsparken til fjorden.

Møtet avsluttes klokka 2030.

Vennligst send påmeldinger til post@osloelveforum.no innen 18. september. 

Velkommen

Skrevet i Arrangementer | Legg igjen en kommentar

Vil du bli Oslo Elveforums nye sekretær?

Rune, vår gode sekretær gjennom flere år, skal flytte til fjells. Vi søker etter hans etterfølger.

Dette er en deltids-/fritidsstilling. I tillegg til honorar kan vi tilby engasjerte, morsomme og lærerike timer sammen med folk som gløder og brenner for Oslos elver og bekker.

Sekretæren skal i samarbeid med Oslo Elveforums leder:

  • forberede styremøter og andre arrangementer (8-10 møter per år)
  • skrive møteprotokollene
  • bistå med å skrive årsmeldingen til årsmøtet
  • bistå med å legge ut artikler på vår nettside
  • bistå med informasjonsarbeid på sosiale medier (Facebook og Twitter)
  • ta seg av andre oppgaver etter avtale

Den rette personen kan være ung eller gammel – eller midt i livet. Du kan være en student eller en pensjonist. Viktigst er god skriftlig framføring, samt kunnskaper om bruk av Word-Press og sosiale medier. Og så må du kunne identifisere deg med Oslo Elveforums visjon for byens vassdrag.

Vi kan tilby et honorar på 40.000 kr per år pluss utgiftsdekning.

Hvis du er interessert, sender du en e-post til post@osloelveforum.no.

Søknadsfrist: 20. september 2018.

Oslo Elveforums oppgave er å bidra til vern, rehabilitering og gjenåpning av byens vassdrag i byggesonen. Vi brenner for at byens vassdrag skal være friske og rene, åpne og tilgjengelige for befolkningen.

Oslo Elveforums visjon er levende vassdrag fra Marka til Fjorden.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Bli med på elvevandringer

Lørdag 1. september starter Friluftslivets Uke med en mengde arrangementer i Oslo, hvor vi feirer norsk natur og friluftsliv.

Oslo Elveforums ti medlemsgrupper arrangerer flere elvevandringer som du kan være med på.

Mandag 3/9 kl. 1630: Vandring langs Alna fra Grorud T-banestasjon til Kværner

Det er mulig å hoppe av underveis.
Møt opp på Grorud T-banestasjon ved nederste plattform mot sentrum.
Mer info: Alnaelvas Venner

Tirsdag 4/9 kl. 1700: Vandring langs Lysakerelva fra Øraker stasjon.

En halvannen vandring langs Lysakerelva for å gjenfinne glemte industristeder.
Ta Jartrikken til Øraker stasjon.
Mer info: Lysakervassdragets Venner

Onsdag 5/9 kl. 1800: Vandring fra Hønse-Lovisas Hus rundt gamle Ringnes bryggeri med naboer.

Turen er på ca. 1,5 timer, og avsluttes på Sagene bryggeri med mulighet til å ta en øl.
Guide: Gard Espeland. Ingen værforbehold.
Mer info: Miljøforeningen Akerselvas Venner på Facebook 

Onsdag 5/9 kl. 1800: Vandring fra Ljabru Hovedgård (ved kiosken) på turvei og sti langs «urskogen» til Sagstua.

Ta på gode sko. Turen avsluttes på Sagstua nær Skullerudkrysset (vafler og kaffe).
Mer info: Miljøprosjekt Ljanselva

 Torsdag 6/9 kl. 1700: Vandring langs Lysakerelva fra parken ved Grinidammen til gjemte industristeder (del 2)

En halvannen vandring langs Lysakerelva for å gjenfinne glemte industristeder.
Turen starter i parken ved Grinidammen.
Mer info: Lysakervassdragets Venner

Søndag 9/9 kl. 1200: Fra os til os i Bestumkilen og Frognerkilen

Vet du hvor viktige utløpene av bekkene og elvene er for hele Norges bestand av sjøørret? Vet du at E18 var stengt ved Maritim i 1,5 timer i august 2016 fordi Mærradalsbekken flommet over? Vet du at det jobbes med å få gjenåpnet Frognerelvens nederste del?
I Friluftslivets uke inviterer Mærradalsbekkens venner, Hoffselvens venner og Frognerelvens venner til vandring ved elvemunningene i Bestumkilen og Frognerkilen.
Oppmøte for vandringen på sydsiden av Skøyen stasjon (v/ taxiene) kl 12. Det blir en del vandring på asfalt, og tur uansett vær.
Mer info: Hoffselvens Venner på Facebook. 

Søndag 9/9 kl. 1100: Østensjødagen på Bakkehavn gård.

Årlig familiearrangement med en rekke aktiviteter.
Mer info: Østensjøvannets Venner

Finn informasjon om andre arrangementer på Friluftslivets Uke.

Hjertelig velkommen!

 

Skrevet i Akerselva, Alnaelva, Arrangementer, Frognerelva, Hoffselven, Ljanselva, Lysakerelva, Mærradalsbekken, Østensjøvannet | Legg igjen en kommentar

Ljanselvtur 5.9.

Skrevet i Ljanselva-blogg | Legg igjen en kommentar